EURO-KNUT: Brussel og Belgia har fått sitt 22. juli, den 22. mars, og føyer seg dermed inn i rekken av europeiske hovedsteder som utsettes for blind vold fra ekstremistiske politiske og religiøse fanatikere. Oslo, Paris, Brussel…hvilken by blir den neste?

22. mars startet som en helt vanlig Brussel-dag, overskyet, men oppholdsvær. Litt kaldt til årstiden å være selv om blomstene hadde begynt å komme opp av vinterhiet.

Litt over klokken åtte dukker det opp en melding på skjermen min om to eksplosjoner på Zaventem som er stedsnavnet på Brussel International Airport. Jeg legger ut en melding på Facebook om at flyplassen stenger og at flere antas å være skadd. Jeg hadde billett til Oslo dagen etter ved ti-tiden.

22. og 23. mars har europeiske fagbevegelse, DEFS, sitt vårstyremøte i en bygning like ved Metro-stasjon, Maalbeek.

En mindre gruppe møtes klokken ni mens styremøtet skal starte kl.10.00. Der skal LOs nestleder Tor-Arne Solbakken og jeg delta. Min plan er å ta tunnelbanen til stasjonen Maabeek fra endestasjonen Stockel snart. Da kommer meldingen om eksplosjoner på den stasjonen. Det viser seg snart at Metro`en må stenge mellom to stasjoner. Jeg tenker da å ta banen til Schuman og gå derfra. Da kommer meldingen om at T-banen stenges helt og litt senere all annen offentlig kommunikasjon i Brussel.

Folk får beskjed om å holde seg innendørs. Tor-Arne Solbakken bor på et hotell like ved møterommet og Metro`en. Han møter stengte dører i møtebygningen som tilhører den europeiske sosiale og økonomiske komite og går tilbake til hotellet hvor kona venter.

Jeg forblir hjemme hvor han, kona og Robert Hansen fra LO samles for å spise om kvelden og finne ut hvordan komme seg med fly til Oslo dagen etter. Det blir tog til Paris og fly derfra. Sikkerhetstiltakene i Brussel er formidable og ingen slipper inn på togstasjonen uten å ha fått all bagasjen gjennomgått manuelt. Jeg tenker på hvilken risiko den bevæpnede soldaten egentlig utsetter seg for når all bagasje skal sjekkes. Det er lang kø og en liten bombe hadde vært nok til å blåse ut en vegg på stasjonen. Men intet skjer, heldigvis.

Noen dager etter attentatet velter kritikken fram mot belgiske politi, sikkerhetsstyrker og justispolitikere. Det synes å være berettiget på grunn av landets struktur, en føderal stat med tre språk som kommuniserer dårlig, en Brusselregion som er fordelt på 19 kommuner og seks politidistrikter. Ordførerne har en slags sjefsrolle i det lokale politiet.

Etter attentatet i Paris i 13. november i fjor fant man fort en rekke spor til Brussel. Politiet startet etterforskning, men de som ble hentet inn slapp fort ut igjen. Politiet virket nølende og famlende til tross for at de var mange på jobb. Kommunen Molenbeek fikk fort tilnavnet "terrorredet" hvor man uforstyrret kunne planlegge aksjoner andre steder. Det virket som om terroristene ikke ville "skite i eget rede", men følte seg sikre for politiet. Belgia er det land som i forhold befolkningen har sendt flest IS-krigere til Syria, nærmere 600 "soldater". 121 av disse er kommet tilbake og underlagt en form for "overvåkning". 24 timer i døgnet krever et ti-talls politifolk pr. overvåket person som tilsier 1200 politifolk som da må tas ut av ordinær tjeneste. Det hadde politiet ikke til rådighet.

Uklare ordrelinjer og reduserte budsjetter kan forklare mye av svikten. Justisministeren hevder at Metro-ledelsen fikk beskjed om å stenge 21 minutter før det smalt. Metroledelsen hevder at de aldri fikk noen ordre om dette. Både tyrkisk og gresk etterretning hadde varslet om mulige angrep mot Brussel flyplass, meldinger som ble liggende urørt på et ordførerbord uten å gå videre til politiet.

Man kan spørre seg hvorfor Brussel ikke har bekymret seg mer over sin egen politiske betydning i Europa? Brussel er Europas politiske og sikkerhetspolitiske hovedstad med alle EU-institusjoner og NATOs hovedkvarter. Hvis man vil ramme vestlig, kristelig imperialisme må jo Brussel være et ettertraktet mål slik Wold Trade Center og Pentagon var den 11. september i USA.

I Eurokrisens kjølvann har europeiske toppmøter nærmest blitt dagligdags. 28 statsledere lander da på Zaventem-flyplassens militære del og eskorteres med blålys inn til Schuman-området hvor Maalbeek-stasjonen er den nest nærmeste til det europeiske rådsmøtbygning. Da er Maalbeek den neste som er åpen.

Torsdag den 17. mars var det på nytt EU-toppmøte med Tyrkia på dagsordenen. Samme dag utviste belgisk politi "handlekraft" og skjøt og drepte en person og arresterte to andre. Senere viste det seg at den ene som ble skadet var han som var ettersøkt i fire måneder etter attentatet i Paris. Han har visstnok hele tiden beveget seg rett under nesen til belgisk politi.

Spørsmålet blir da om man da hadde tenkt å gjennomførte angrep på flyplassen samme torsdag som da EU-lederne ankom og et angrep på Metrostasjonen rett ved møtebygningen den samme dagen? Politiaksjonen kan ha forpurret denne planen.

Alternativet er at aksjonen var planlagt, men ble framskyndet til 22.mars fordi den ettersøkte var tatt i live og kunne komme til å avsløre en slik aksjon. Det vil man kanskje aldri få klarhet i.

I det jeg er i ferd med å avslutte denne artikkelen kommer en melding om en blodig eksplosjon i Bagdad med 25 drepte. Senere det samme i Aden. Begge omtales knapt i vestlige medier.

Noen dager etter kommer meldingen fra Lahore om en eksplosjon mye større enn den i Belgia. Den omtales mer, men er det fordi de rammede er kristne eller at noen av ofrene har familie i Norge?

Den 23. mars møttes EUs justisministere i Brussel for å diskutere terror og vise solidaritet med Belgia. Den norske justisministeren var invitert, men sender den norske EU-ambassadøren i sitt sted. 22. mars i Belgia er visst ikke like viktig som 22. juli i Norge for den norske regjeringen.

At Norge er Schengen-medlem og deltar i Europol, politisamarbeidet, og er like terrorutsatt som andre land, synes ikke å gå helt inn i regjeringskvarteret hvor Høyblokka fortsatt står tom tredje året på rad.

2. påskedag etterlyser utenriksminister Børge Brende på NRK et tettere europeisk samarbeid mot terror og økt utveksling av etterretningsinformasjon. Dette var temaet for EUs justisministere den 23. mars hvor ingen norsk politiker deltok.