Overvåkning
Nye busser skal ha kamera på sjåførens ansikt: – De kan i praksis overvåke om vi piller oss i nesa
Trafikksikkerhet, sier arbeidsgiver. Overvåking som ville gjort Stasi misunnelig, svarer sjåfør.
– Bare å vite at et kamera er rettet mot ansiktet ditt, vil være distraherende i seg selv, sier Frode Eriksen
Birgitte Haneide/Ruter / Privat
ola.tommeras@fagbladet.no
Mange sjåfører reagerer sterkt på det planlagte sikkerhetssystemet på førerplassen i Oslo-bussene.
Når ny anbudsperiode trer i kraft mars måned neste år, skal nemlig de 180 bussene i anbudet Oslo øst og indre by være utstyrt med et kamera rettet mot sjåførens ansikt.
Kameraet skal automatisk registrere gjesping eller andre tegn på tretthet og slå alarm dersom systemet mener at fører ikke er våken nok.
Det blir langt fra bare godt mottatt.
Les også: Bussjåfør Simen fikk kroppen knust i 30 km/t. Sjåføren i den andre bussen døde momentant
Vil distrahere
Sjåfør og nestleder i Bussklubben i Oslo sporveiers arbeiderforening (OSA) Frode Eriksen tror ikke engang det vil gjøre bussene tryggere.
– Bare å vite at et kamera er rettet mot ansiktet ditt, vil være distraherende i seg selv. Det kan virke mot sin hensikt, sier han.
Selv om arbeidsgiver sier data fra overvåkingen ikke skal lagres eller brukes til annet enn å sikre at fører er våken, er ikke Eriksen overbevist:
– De kan i praksis overvåke om vi piller oss i nesa. Stasi ville vært misunnelige.
Positivt for sikkerheten
Ruter har ikke stilt krav om slike kamera i anbudsutlysningen, men tiltaket er tillagt positiv vekt i vurdering av tilbud fra operatøren, opplyser bestillerselskapet. Unibuss må dermed følge opp og få kameraene på plass når anbudsperioden starter i mars måned.
– Tiltak som er egnet til å bedre sikkerheten for kunder og sjåfører blir tillagt positiv vekt i slike anbud. Hvorvidt et slikt minstekrav vil bli stilt i fremtidige anbud er det ikke tatt stilling til. Når det gjelder spørsmålene knyttet til personvern, så krever Ruter at operatør vil følge gjeldende lover og regler knyttet til dette, og legger til grunn at det blir gjort, opplyser pressevakt Sofie Bruun i Ruter.
Les også: Bussjåfør Jonny reagerer på at firmaet som var dårligst på sikkerhet vant anbud
Et hjelpemiddel for fører
Administrerende direktør i Unibuss, Øystein Svendsen, mener kameraene kan sammenlignes med et speedometer.
– Dette er et hjelpemiddel for fører, et hjelpemiddel som skal gjøre bussene enda mer trafikksikre, sier han og påpeker at også moderne biler har varslingssystemer som følger føreren.
Sjåfør Frode Eriksen mener det ikke kan sammenlignes.
– I en privatbil velger fører selv om han vil ha slike systemer aktive eller ikke. Det gjør vi ikke i bussen, påpeker han.
– Hvorfor tilbød dere slike systemer i anbudsrunden?
– Kun for å øke trafikksikkerheten. Dataene kommer ikke til å bli lagret eller brukt til annet enn å varsle fører dersom denne har tegn på tretthet, sier Øystein Svendsen.
– Har det vært konkrete tilfeller av sjåfører som har sovnet?
– Ikke her, men det har vært tilfeller i bransjen.
Mye lest: Christoffer og kollegaene har gått til et uvanlig skritt for å få høyere lønn
Datatilsynet: Må kunne dokumentere behov for overvåking
Datatilsynet kan ikke konkludere på lovligheten av å ha kamera rettet mot bussjåføren, men opplyser at kravene til overvåking er strenge.
– For at tiltaket skal være lovlig må både reglene som gjelder kontrolltiltak i arbeidsmiljøloven og reglene i personopplysningloven og personvernforordningen (GDPR) være oppfylt, opplyser seksjonssjef Ylva Marrable i en epost til Fagbladet.
– Begge regelverk stiller strenge krav for når man kan iverksette kontrolltiltak, påpeker hun.
Personvernregelverket stiller krav om at Unibuss må kunne vise til at tiltaket er nødvendig for å oppfylle et berettiget interesse som veier tyngre enn arbeidstakers personvern.
Kameraovervåking er også spesialregulert i forskrift om kameraovervåking. Her fremgår det at kameraovervåking bare er tillatt dersom det ut fra virksomheten er behov for å forebygge at farlige situasjoner oppstår og ivareta hensynet til ansattes eller andres sikkerhet eller det øvrig er særskilt behov for overvåkingen.
– Tiltaket som er beskrevet, er å anse som kameraovervåking og vil også være et kontrolltiltak av arbeidstaker, fastslår Marrable.
Hun skriver også at det er stor forskjell på om data samles inn og lagres eller ikke og hvem det i så fall gjøres tilgjengelig for. I Unibuss tilfelle opplyser administrerende direktør at systemet kun skal hjelpe sjåføren.
Ved vurdering av kamera i Unibuss, vil Datatilsynet se på: Få klarhet i hva personopplysningene som samles inn skal brukes til og om tiltaket er egnet til å oppnå formålet. Er det et dokumentert problem som ligger til grunn for tiltaket eller ikke? Dersom det ikke er det, taler dette for at tiltaket ikke kan iverksettes. Er det imidlertid et veldokumentert og omfattende problem, kan det være et argument for å iverksette tiltak.
– Det er viktig at det ikke samles inn mer data enn nødvendig og at man sikrer at løsningen har innebygget personvern og personvern som standardinnstilling. Det er også viktig med åpenhet ovenfor de ansatte om hva som er formålet med tiltaket, hva slags data som samles inn og hvordan dette skal brukes, sier Marrable.
Flere saker
Datatilsynet: Må kunne dokumentere behov for overvåking
Datatilsynet kan ikke konkludere på lovligheten av å ha kamera rettet mot bussjåføren, men opplyser at kravene til overvåking er strenge.
– For at tiltaket skal være lovlig må både reglene som gjelder kontrolltiltak i arbeidsmiljøloven og reglene i personopplysningloven og personvernforordningen (GDPR) være oppfylt, opplyser seksjonssjef Ylva Marrable i en epost til Fagbladet.
– Begge regelverk stiller strenge krav for når man kan iverksette kontrolltiltak, påpeker hun.
Personvernregelverket stiller krav om at Unibuss må kunne vise til at tiltaket er nødvendig for å oppfylle et berettiget interesse som veier tyngre enn arbeidstakers personvern.
Kameraovervåking er også spesialregulert i forskrift om kameraovervåking. Her fremgår det at kameraovervåking bare er tillatt dersom det ut fra virksomheten er behov for å forebygge at farlige situasjoner oppstår og ivareta hensynet til ansattes eller andres sikkerhet eller det øvrig er særskilt behov for overvåkingen.
– Tiltaket som er beskrevet, er å anse som kameraovervåking og vil også være et kontrolltiltak av arbeidstaker, fastslår Marrable.
Hun skriver også at det er stor forskjell på om data samles inn og lagres eller ikke og hvem det i så fall gjøres tilgjengelig for. I Unibuss tilfelle opplyser administrerende direktør at systemet kun skal hjelpe sjåføren.
Ved vurdering av kamera i Unibuss, vil Datatilsynet se på: Få klarhet i hva personopplysningene som samles inn skal brukes til og om tiltaket er egnet til å oppnå formålet. Er det et dokumentert problem som ligger til grunn for tiltaket eller ikke? Dersom det ikke er det, taler dette for at tiltaket ikke kan iverksettes. Er det imidlertid et veldokumentert og omfattende problem, kan det være et argument for å iverksette tiltak.
– Det er viktig at det ikke samles inn mer data enn nødvendig og at man sikrer at løsningen har innebygget personvern og personvern som standardinnstilling. Det er også viktig med åpenhet ovenfor de ansatte om hva som er formålet med tiltaket, hva slags data som samles inn og hvordan dette skal brukes, sier Marrable.
