OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

De sitter i et spinkelt førerhus i front på hver sin 19 tonn tunge bybuss. I denne svingen dør bussjåfør Simen Brændens kollega. For Simen begynner kampen for å komme tilbake til livet.

To bybusser nærmer seg svingen i Nafstadhelningen på fylkesvei 450 i Ullensaker. En hinne av is har lagt seg på asfalten. Sjåføren på vestgående buss kjenner veigrepet forsvinner. Pumper på bremsene i ti sekunder. Så smeller det.

Simen lever fortsatt

Redningsmannskap skjærer sjåførene ut av sammenpresset stål, knust glass og førerplass. Det er fortsatt liv i Simen Brænden. Kollegaen døde momentant.

• Fem sjåfører omkom på seks år

I vestgående buss satt to passasjerer. De er uskadet. Simen kjørte østgående buss og hadde ingen passasjerer.

Simen har kjempet seg dag for dag tilbake til livet etter ulykken for snart tre år siden. I dag går han forsiktig opp gjennom svingen sammen med Fagbladet, med krykker og protese.

Det er første gang siden november 2017 han er tilbake på ulykkesstedet. Første gang siden kroppen hans ble smadret mellom to ganger 19 tonn stål.

NÅDELØST: Å krasje med 19 tonn og bare plåt til sikkerhet, er nådeløst. Det ble grundig dokumentert i denne ulykken.

Statens Havarikommisjon

Smadret i lav hastighet

Bussenes fartsskrivere forteller en brutal historie etter møteulykken. Simen holdt 33 kilometer i timen. Møtende buss hadde ikke en fart på mer enn 34 kilometer i timen. Likevel fantes det knapt noe overlevelsesrom i vrakrestene.

– Jeg visste vi var dårlig sikret, men ikke at det var så dårlig, sier Simen.

{f2}

Fem sjåfører har mistet livet i rutebuss klasse I, såkalt bybuss, siden 2012. Bybussene har en maksimal lovlig hastighet på 70 kilometer timen, men selv kollisjoner i lav hastighet har vist seg å være skjebnesvangre.

Statens havarikommisjons veiavdeling leverte i 2019 en sterk rapport etter denne ulykken. Den kan komme til å endre forholdene i framtidige bybusser.

• Ulykken i Bergen skremmer: – Flere sjåfører vil dø dersom bussene ikke får bedre sikkerhetsutstyr

– Still krav!

Knapt et par millimeter stål skiller fører fra trafikken utenfor i busser av den sorten Simen kjørte den dagen. Teknologien for å sikre slike førerhus finnes. Den er utprøvd og sertifisert, men den ofres gjerne i anbudsrunder der pris er utslagsgivende. Kun én produsent har i dag bybusser med sikrere førerhus i produksjon.

{f3}

Nå har Simen Brænden, den eneste sjåføren Fagbladet kjenner til som har overlevd en front mot front-kollisjon med bybuss, en oppfordring:

– De som har mistet livet kommer ikke tilbake, heller ikke benet mitt, men la det ikke skje igjen. Sett krav til sikrere førerhus i framtidige bybusser, ber han.

Elsker landeveien

Fagbladet møter Simen Brænden i en leilighet i Årnes sentrum, dit han og kona flyttet etter ulykken. Han trengte noe enklere enn et hus i flere plan og mange trapper.

OPPLÆRING: I snart tre år har Simen Brænden trent på å gå igjen. På Årnes har han og kona flyttet inn i lettere bolig.

Werner Juvik

Tunge biler og transport har vært livet siden oppveksten på et gårdsbruk ved Randsfjorden i Søndre Land.

– Det var liksom landbruk eller tungtransport det gikk i der. Bondelivet lå ikke for meg, men veien derimot – den var livet, forteller Simen.

Han forteller ivrig om årene bak rattet. Langtransport med trelast til Rogaland, flis fra Eidsvoll til det meste av Østlandet, tippbil, mobilkraner og transport av motvekter til anleggskraner. Han har kjørt det meste.

– Jeg trives bak rattet på tunge biler, og håper jo en dag å kunne kjøre igjen, sier han.

• – Politikerne ofrer sjåførenes sikkerhet på «mammons alter»

Over etter seks uker

I 2017 ville han roe litt ned. Simen Brænden nærmet seg 60, og tungtransport betyr harde dager og mye cowboy-liv.

Han tok seg jobb på Nettbuss (nå Vy buss) i Årnes. Han kjente arbeidsplassen fra perioder som tilkallingssjåfør for busselskapet, eller ring og spring som han kaller det.

– Et fantastisk arbeidsmiljø, gode kolleger og masse hyggelige mennesker å møte på ruta. Jeg fikk sansen for å kjøre buss. Ikke minst skolebussen. Det var skikkelig hyggelig. Ungene var bare så herlige, minnes Simen.

Men karrieren som bussjåfør ble bare elleve uker lang.

Rekonstruksjonen

17. november 2017 klokka 13.00: Simen Brænden har tatt ut rutebussen til ettermiddagens første tur. Han kjører østover på fylkesvei 450, Kongsvingerveien, mot Kløfta. Han skal hente togpendlere på stasjonen.

Han nærmer seg svingene ved Nafstadhelningen like ved Borgen i Ullensaker. Om få sekunder skal han møte vestgående buss på samme rute.

For Simen er dagen et sort hull. Han husker ikke noe. Vi rekonstruerer den ved hjelp av ulykkesrapporten og timeplanen hans.

Islagt veistykke

Begge bussene er utstyrt med piggfrie vinterdekk i henhold til miljøkravene i anbudet.

150 meter fra svingen aktiviseres ABS-bremsene på vestgående buss, framgår det av fartsskriveren. De kommende ti sekundene skal sjåføren gjøre alt han kan for å redusere hastigheten fra 69 kilometer i timen til 34.

Hele tiden sklir den 19 tonn tunge bussen på islaget dannet av rimfrosten. Bussens fartsskriver registrerer kontinuerlig pumpebremsing nedover helningen mot svingen.

– Det må ha vært lange ti sekunder, sier Simen stille. Etter et liv med tungtransport vet han en ting: Å miste veigrepet er nådeløst.

– Alle vet jo hvor stressende det er å miste veigrepet med en personbil. Når du sitter i et kjøretøy på flere titalls tonn som sklir, da er det alvor.

Demper farten

Simen Brænden har godt veigrep på den andre siden av svingen. Der er det ikke rimfrost, men han har likevel dempet hastigheten. Han har kjørt lastebil med flis denne veien utallige ganger. Han vet at svingen er vanskelig.

– Jeg har respekt for den svingen. Med tung bil og høyt tyngdepunkt er 40 kilometer i timen mer enn nok. Jeg dempet alltid hastigheten her, forteller han.

33 kilometer i timen, fastslår Statens havarikommisjon senere at han hadde i kollisjonsøyeblikket.

Vi går sammen i veibanen der førerplassen ville vært, og konstaterer: De to kan ikke ha sett hverandre før det hele var over. Svingen er for krapp og vegetasjonen for tett.

To uker etter ulykken våkner Brænden på sykehuset.

Kroppen smadret

Venstrebenet er amputert. Høyre ankel er knust. Han har seks brudd i bekkenet. Lever, milt og nyrer er skadet, tarmen sprukket. Hodeskallen er sprukket. Han får tre hjerneblødninger.

Faren er ikke over selv om han er ute av koma. Gjennom vinteren svinger pendelen fram og tilbake. Kona hans får beskjed om å holde seg ved telefonen. Hvis han overlever, anslås det et år før han kan begynne å trene seg opp.

Tre måneder senere overføres Simen Brænden til Sunnås sykehus for å lære å gå igjen. Sommeren etter kommer han hjem til Årnes.

– Jeg er nok sterk i skrotten, ler han.

DRØM: Simen drømmer om å kjøre tung bil igjen. Veien var selve livet.

Werner Juvik

Like usikret som før

– Hvordan går det med deg, Simen?

Vi er på besøk på stasjonen. Kolleger på Vy buss Årnes kommer bort og hilser. Det er et sterkt samhold blant sjåførene. For noen dager siden var Simen på grillfest med busskollegene. Her glemmes ingen.

Simen prøvesitter de nye bussene fra Iveco. Han krasjet med en Volvo 8700, 2009-modell. De nye bussene har ikke noe mer sikring i førerhuset enn ulykkesbussene fra november 2017, men alle er i henhold til forskrift og regler.

Det stilles ikke krav til førersikkerhet utover forskriftene i anbudene. Produsentene taper anbudet dersom de legger inn mer enn det som kreves.

– Det er et paradoks. Tilbyr vi en buss med sikrere førerhus, så blir den dyrere, vi taper anbudet, og bussen blir aldri produsert, sier markedsdirektør for Volvo buss Norge, Sven Åge Løkken til Fagbladet.

Det var situasjonen inntil august denne sommeren. Nå lover Volvo at neste høst skal de levere en bybuss klasse I som tilfredsstiller standarden UNECE R29, en standard som beskriver hvor mye førerhuset skal tåle av krefter og fortsatt ha overlevelsesrom for føreren. Dette kreves i henhold til nasjonale forskrifter for turbusser og lastebiler, men ikke for bybusser. De er isteden pålagt lavere fartsgrense.

I august får Fagbladet også bekreftet fra den tyske produsenten MAN at en ny serie med bybusser lanseres høsten 2021, alle med førerhus som tilfredsstiller UNECE R29.

{f1}

Startet med ett anbud

Den direkte foranledningen er et anbud for busstjenester for Oslo Syd som Oslo-transportselskapet Ruter la ut 26. mai i år. Da tok bestillerselskapet sjansen på å kreve sikrere førerhus, til tross for at kun Mercedes kunne leve opp til kravet i mai måned. Sommerferien var knapt over før flere store produsenter sto klare for å konkurrere med busser som tilfredsstiller kravene.

Volvo-direktør Løkken tror sikrere førerhus nå vil lønne seg.

– Det er svært relevant å forberede seg på at flere innkjøpere vil kreve tilsvarende, når det først er ett anbud ute med et slikt krav, sier han.

Alltid fare på veien

Sjåfører og tillitsvalgte har jobbet i flere år for en sikrere arbeidsplass. Etter en ulykkesvinter 2017/2018 mistet de ansatte i Nettbuss to kolleger. Hovedverneombud og tillitsvalgte troppet opp hos samferdselsministeren.

De møtte en sirkel av unnskyldninger. Politikere ville gjerne ha nasjonale krav, men viste til mangel på internasjonale krav. EU viste til produsentene, som igjen viste til bestillerselskapene som i så fall måtte kreve sikkerhet i anbudet, mens bestillerselskapenes politiske eierselskap viste til manglende nasjonale krav.

– Vi vet at produsentene kan levere bedre busser enn de har gjort hittil. Det har stått på vilje til enten lovregulering eller at det kreves i anbudene, sier hovedverneombud i Vy buss, Harald Sehm.

Vurderer nye krav

Noen ulykker blir gransket av Statens havarikommisjons veiavdeling. Ulykken i Nafstadhelningen er en av dem. Da havarikommisjonen fikk melding om møteulykken, kjente de allerede til urovekkende rapporter fra Finland der det er påvist fatale konsekvenser for førere av tilsvarende busser etter kollisjoner i lave hastigheter.

Statens Havarikommisjon tar selv initiativ til å rykke ut. Fartsskriverne fra begge busser blir sikret og sendt til spesialister for avlesning. Hastigheter og bremsemønster dokumenteres. Åstedet blir gransket, bilder og detaljer sikret. Senere intervjuer granskerne også den eneste overlevende, Simen Brænden.

Rapporten framlegges i april 2019. Den er rystende.

Med en ulykkesrapports nøkterne form tilrådes både nasjonale myndigheter, produsenter og innkjøpere av busstjenester å ta affære.

Hareide vurderer krav

Nå sier nåværende samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) at det i hvert fall vurderes å gjøre noe.

– Statens vegvesen vurderer mulighetene for å innføre nasjonale krav som sikrer førerne av bybusser. En konklusjon skal legges fram i løpet av 2020, skriver Hareide i en e-post til Fagbladet.

Samferdselsdepartementet bekrefter at tilrådningen fra Statens havarikommisjon etter ulykken i Nafstadhelningen er direkte foranledning til at mulighetene for nasjonale krav til førerhus nå tas opp. Det står på å utrede handlingsrommet.

– Jeg synes det er beklagelig at kravene til kollisjonssikkerhet i buss ikke er styrket når vi samtidig har sett en stadig utvikling i dette for andre kjøretøy. Det er likevel positivt å se at både leverandører og operatører har begynt å tilrettelegge for bedre minimumssikkerhet på buss gjennom anbudsrunder, skriver Hareide.

Han minner også om at fylkeskommunene har et ansvar.

– Det er de som må stille krav i anbudene de utlyser når det gjelder sikkerhet. Enkelte fylker vier nå dette temaet større oppmerksomhet, mens det samtidig er potensiale for langt større bevissthet i mange fylker, fastslår Hareide.

Har det i bakhodet

På Vy Buss Årnes småløper Victor Cardenas til bussen. Ruta skal holdes. Minuttene er tilmålt med nitid nøyaktighet. Han stopper likevel opp når han ser Simen. Smiler bredt. For et par minutters tid kan rute være rute. Det treffer noe når man møter en kollega som har overlevd nær det umulige.

– Det er klart det ligger i bakhodet hvor dårlig sikret vi er i bybussene, sier han.

I sommer har nok en ulykke demonstrert med brutal tydelighet hvor lite førerhuset tåler. En fører på Vestlandet omkom i møte med personbil.

Ruteranbudet for Oslo Syd var et hett tema på grillfesten tidligere i uka. Nå kan det skje noe.

– Jeg tenkte jo noen ganger på faren da jeg kjørte tungtransport. Det hender at lastebiler møtes nervepirrende nærme med centimetre mellom speilene. Da tenker man sitt, men jeg har alltid tenkt at det i så fall ville vært over, sier Simen, men legger til:

– Egentlig synes jeg det har gått veldig bra med meg. Jeg er ikke bitter på noe, men nå må vi sørge for at dette ikke skjer igjen, sier Simen.