Kathrine Geard

Idun Teeuwen

redaksjonen@fagbladet.no

Somieh Rasool hadde påtatt seg et ekstra skift på en fridag for å hjelpe til å dekke et hull i turnusen. På turen inn mot Trondheim sentrum kom en ungdom på bussen i forstaden Trolla, uten munnbind.

– Jeg sa at han måtte ta på munnbind, men han svarte at han ikke hadde. Dessverre, da må du gå av, sa jeg.

Munnbindmas

Rasool har kjørt buss i trønderhovedstaden i åtte år, og har alltid trivdes i jobben. Kollegene er veldig hyggelige, og det samme er de fleste passasjerer – heldigvis – selv om kjeft også tilhører hverdagen.

Somieh Gholam Rasool ble sjukmeldt i ti dager med hjernerystelse, sov dårlig, gikk ned flere kilo og får fortsatt behandling for hode- og nakkesmerter.

Ole Martin Wold

Pandemien førte med seg nye utfordringer. Håndheving av smittetiltak har skapt grobunn for nye konfliktsituasjoner. Riktignok har som regel folk bare glemt seg, og fisker fram munnbindet når de får en påminnelse. Men denne dagen i juni smalt det i bussen til Rasool.

Passasjeren uten munnbind påstår at han ikke vil rekke jobben om han må gå av, men det hjelper ikke, forklarer Rasool over høyttaleren. Så ser hun i speilet at ungdommen brått reiser seg og kommer mot henne i stor fart.

– Jeg tenkte at han var blitt sint og ville si noe stygt, men plutselig kjenner jeg et hardt slag i ansiktet, og hodet fyker bakover. Solbrillene blir knust.

Passasjerer forsvinner deretter ut av bussen. Hun blir sittende og forsøke å summe seg.

Vold på jobb: Ambulansearbeider Linn: – Geværet pekte rett mot meg, og han brølte: «Kom dere ut!»

Nattbussvold

Rasools opplevelse er ikke unik. Vy-kollega Behzad Bakhtiari deler en 15 år gammel historie. Han sitter i førersetet på nattbussen i Trondheim. På denne tida finnes det ikke elektroniske billetter. Alle passasjerer må forbi bussføreren, så Bakhtiari sitter med førerdørene åpne.

Han begynner å kjenne en følelse av at noe er galt.

Ut av ingenting ser han plutselig en stor mann nærme seg bussdørene i en stormende fart. Uten diskusjon, forvarsel eller noen form for kommunikasjon kaster mannen en stor lighter rett i ansiktet på Bakhtiari.

Bakhtiari har bodd i Norge i over 30 år, og har jobbet som bussfører i om lag 20 av dem. Opp igjennom disse årene har han blitt utsatt for to voldshendelser og flere episoder med trusler og trakassering.

Ole Martin Wold

– Det skjer ikke så ofte. Det er veldig mange hyggelige folk her i Trondheim, men det er alltid noen som er ufine, og da føler man seg ikke bra.

Fremdeles får han noen ganger smerter der lighteren traff.

Nav-drapet: Sikkerhetsekspert: – Det vil alltid være en risiko for at Nav-ansatte kan bli utsatt for vold

Søvnproblemer og hodepine

Etter at Rasool meldte fra, skaffet sentralen en annen fører. Hun ble sjukmeldt i ti dager med hjernerystelse, sov dårlig, gikk ned flere kilo og får fortsatt behandling for hode- og nakkesmerter.

– Nakken er ustabil ennå og innimellom har jeg vondt i hodet, sier hun.

Saken ble anmeldt, men ettersom passasjeren som slo bare er 14 år, får han ingen straff. Det synes Rasool er litt rart. Konfliktråd, der ofre gjerne får en unnskyldning, er aktuelt i saker som involverer så unge. Det takket hun nei til.

– Jeg så ikke vitsen, sier hun.

Voldsepisoden i juni var første gang hun ble fysisk angrepet. Hun håper også det blir siste gang.

– Jeg har mistet tryggheten min. Etter at det skjedde, har jeg bare kjørt Metro-bussen. For der har vi lukket kabin og ingen kan komme seg inn. Foreløpig vil jeg ikke kjøre andre busser, sier Rasool, som føler hun har fått god hjelp av arbeidsgiveren og fagforeningen.

Diskriminerende omtale

Det finnes ingen håndfast statistikk over vold og trusler mot bussførere, men hovedverneombud Harald Sehm sier det er en kjensgjerning i næringen at særlig trusler underrapporteres. Billettkontroll er den største triggeren, ifølge Sehm.

– Folk prater det av seg på pauserommet eller tror skitkjeft er noe som må følge med jobben, selv om det ikke skal være slik. Arbeidsplassen skal være trygg. Men ansatte må også bidra sjøl gjennom å rapportere, sier Sehm.

Områdesjef for Vy Buss, Kenneth Eidem Bratt, anslår at det ukentlig er hendelser der førere må tåle ukvemsord og trusler, og i noen tilfeller vold.

– Vi opplever at det over tid er en negativ utvikling med et økende antall tilfeller av utagerende passasjerer, sier Bratt.

Behzad Bakhtiari, som opprinnelig kommer fra Iran og kom til Norge som flyktning, opplever ofte trakassering på grunn av utseende eller bakgrunn.

– Noen sier «jævla utlending» og ler og går, som om det er ingenting. For meg sitter det igjen lenge. Det er ikke pent. Jeg har bodd i Norge i 30 år.

Mye lest: Alenemamma «Emilie» måtte kaste opp før hun klarte å åpne brevet fra Nav

Mindre kontakt

Leder i Fagforbundet buss- og sporveisarbeidernes forening i Trondheim, Ole Roger Berg, sier at direkte vold heldigvis skjer sjelden, men at problemet uansett er alvorlig. Derfor er han glad for at selskapet og fagforeningen har gode rutiner for oppfølging av ansatte som blir utsatt for vold.

Et av tiltakene som brukes, er å plassere førere som har opplevd vold i Metrobussen, hvor døra til førerrommet kan stenges. Berg påpeker imidlertid at innelukkingen også har minussider.

– Litt av sjarmen med yrket forsvinner når vi ikke lenger får snakket med passasjerene.

Det er Behzad Bakhtiari, som i dag også kjører metrobuss, enig i.

– Jeg savner å snakke om været og å høre rare historier. Man får seg venner når man er bussfører, og mange hilser på meg i byen når de kjenner meg igjen. Da er vi ikke lenger fører og passasjer, men venner.

* Lighterkasteren ble politianmeldt og saken havnet i tingretten. Mannen endte opp med å betale en bot på noen tusen kroner.