JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
– Å bli fattig på toppen av sykdom, er en dobbelt så tung byrde å bære, og det blir ingen friskere av. Heldigvis har jeg en behandler som støtter meg 100 prosent, sier alenemamma «Emilie». Hun har slitt med sykdom i flere år, og har lenge fryktet ett helt år uten inntekt fordi hun når makstida for arbeidsavklaringspenger. Nesten 4000 mennesker kan miste arbeidsavklaringspengene sine i begynnelsen av oktober, ifølge Nav. (Illustrasjonsfoto: Personen på bildet har ikke noe med saken å gjøre)

– Å bli fattig på toppen av sykdom, er en dobbelt så tung byrde å bære, og det blir ingen friskere av. Heldigvis har jeg en behandler som støtter meg 100 prosent, sier alenemamma «Emilie». Hun har slitt med sykdom i flere år, og har lenge fryktet ett helt år uten inntekt fordi hun når makstida for arbeidsavklaringspenger. Nesten 4000 mennesker kan miste arbeidsavklaringspengene sine i begynnelsen av oktober, ifølge Nav. (Illustrasjonsfoto: Personen på bildet har ikke noe med saken å gjøre)

Martin Guttormsen Slørdal

Flere tusen kan miste AAP-støtten

Alenemamma «Emilie» måtte kaste opp før hun klarte å åpne brevet fra Nav

Barn skal ikke leve i fattigdom fordi foreldrene har vært så uheldige å bli syke, sier alenemamma og sykepleier «Emilie».



30.09.2021
07:00
11.10.2021 15:19

yngvil@lomedia.no

– Jeg er alenemor, og har lån på bolig, bil og studielån. Med økte strøm-, bensin- og matvarepriser, så vil jeg trolig ikke klare å forsørge barnet mitt dette året. Sosialhjelp vil ikke strekke til, forteller «Emilie», som er sykepleier.

Slik har hun det da FriFagbevegelse først snakker med henne.

Hun vet ikke hvor mye penger hun vil ha å leve av framover. 30. september er det slutt på arbeidsavklaringspengene hun har fått i tre år fordi hun er syk og ikke klarer å jobbe lenger. Hun håper Nav forlenger stønaden hennes.

«Emilie» rydder når FriFagbevegelse snakker med henne. Hun skal selge unna det som kan selges. Ingen får sosialhjelp før de har prøvd alt annet først for å klare seg. Hun regner på et nytt budsjett.

«Emilie» ønsker ikke å stå fram med navn, fordi hun er redd sønnen hennes skal bli mobbet for å være fattig.

– Jeg vil skåne ham mest mulig, sier hun til FriFagbevegelse. Vi kjenner «Emilies» identitet og hun har gitt oss tilgang til Nav-dokumenter om saken hennes.

Bakgrunn: Nesten 4000 mennesker kan miste arbeidsavklaringspengene i starten av oktober

Hun er usikker på framtida

Sykepleieren ble rammet av sykdom for fire år siden. Etter ett år med sykepenger, som tilsvarer full lønn, fikk hun innvilget arbeidsavklaringspenger. Tre år er tida syke og skadde vanligvis får til å vente i helsekø, til å bli utredet og behandlet i helsevesenet, og til å prøve ut jobb hos private bedrifter Nav hyrer, mens de får arbeidsavklaringspenger. Da skal man helst være ferdig. Stønaden er bare 66 prosent av lønna man hadde før man ble syk.

De tre åra har «Emilie» brukt opp. Men hun er fortsatt syk og klarer ikke å jobbe.

– Jeg har ikke klart å kombinere behandling og tiltak og har heller ikke har hatt noen arbeidsutprøving ennå, forteller hun.

Reaksjon: AAP-mottakerne kan ikke vente flere måneder. De må ha penger nå, mener Mimir Kristjansson

Får ikke svar

Nav-veilederen hennes på det lokale Nav-kontoret mener hun trenger mer tid enn tre år, og søkte om å forlenge arbeidsavklaringspengene.

Men dette er det en annen Nav-enhet som bestemmer, Nav Arbeid og Ytelser, og ikke det lokale Nav-kontoret som kjenner dem som trenger hjelp.

Søknaden om forlengelse av arbeidsavklaringspengene ble sendt i juni i år. Hun purret på Nav for å få svar gjentatte ganger uten å lykkes, forteller hun.

Nav opplyser at i begynnelsen av oktober har rundt 3900 mennesker fått arbeidsavklaringspenger i tre år, som er den vanlige maksperioden. Nav opplyser videre til FriFagbevegelse at «Nav prioriterer avklaringen av makstidssakene høyt, og jobber hardt for at alle får avklart sin situasjon før ytelsen opphører».

Reaksjon: Rødt krever hastebehandling av flere tusen AAP-mottakere

De tyngste dagene

– Nå er det en drøy uke igjen til karensår hvor mange av oss fortsatt ikke har fått svar på hva som skjer, sier «Emilie» når vi først er i kontakt med henne. «Karensåret» er ett helt år uten inntekt man må gjennom når Nav avslår å forlenge arbeidsavklaringspengene.

Hun beskriver ventetida og usikkerheten som en «utrolig hard belastning».

– Det har gjort meg enda sykere, sier hun.

I en e-post til FriFagbevegelse skriver hun hvor tungt det kan være:

«På de tyngste dagene nå mens vi venter på karensåret har jeg tenkt at det ville bli bedre for sønnen min om jeg tar livet av meg i stedet for at han må leve i fattigdom med meg som forelder».

Hun er redd for at noen derfor melder fra til barnevernet og at hun kan miste sønnen sin.

– Sønnen min betyr alt for meg. Mister jeg ham, har jeg ingenting igjen å leve for, sier hun.

Innsikt: Hva skjer når Nav-pengene blir satt på pause?

«Emilie» har folk rundt seg

– Jeg har heldigvis en støttende familie og en fantastisk bra behandler, forteller «Emilie».

– Nav-veilederen min er også et flott menneske som gjør så godt han kan, selv om Nav har sine føringer de må følge, forteller «Emilie».

AAP-aksjonens Facebook-side betyr svært mye for henne, den er «gull», sier hun. Gruppas leder Elisabeth Thoresen er «fantastisk», sier hun.

«Emilie» sier flere ganger at hun ønsker at FriFagbevegelse skriver om de aller mørkeste tankene hun har hatt.

– Dersom du frykter at jeg skal få mer problemer og tunge tanker av at du publiserer artikkelen, så er det helt motsatt! Kanskje kan det hjelpe oss alle. Nå er det bare åtte dager igjen, sier hun.

– Jeg er ikke alene om å ha det sånn. Dere må fortelle om dette, på vegne av oss alle, sier «Emilie».

Trenger du noen å snakke med om vonde tanker og følelser? Be om hjelp!

Ring en venn, snakk med familien din, eller gå til fastlegen. Du kan også ringe ulike hjelpetelefoner, som har åpent døgnet rundt. Du kan være anonym og de du får snakke med har taushetsplikt. Mental Helse: 116 123 og Kirkens SOS: 2240 0040

Endelig løste det seg

Fem dager igjen til 30. september. Det var lørdag ettermiddag og «Emilie» sto og lagde middag. Da kom brevet fra Nav. Hun klarte ikke åpne det med en gang, selv om hun hadde ventet på dette brevet i tre måneder. Hun fryktet innholdet. Hun ble så kvalm at hun endte på toalettet og kastet opp, forteller hun. Så åpnet hun det.

Tårene rant i strie strømmer nedover ansiktet. Alt kom ut. For en lettelse. Hun fikk forlenget retten til arbeidsavklaringspenger. Hun får ett år til med en trygg inntekt for å bruke dagene sine til å få behandling for sykdom og finne ut om hun kan jobbe igjen.

Linn (38) ble «naver»: – Jeg så et system hvor effektivitet er viktigere enn å hjelpe sårbare mennesker

AAP-aksjonen: – Hun er ikke alene

Ifølge AAP-aksjonen er ikke «Emilie» alene om å kjenne at de ikke orker mer. AAP-aksjonen jobber for at syke og skadde skal sikres arbeidsavklaringspenger helt til de er ferdig avklart i Nav og helsevesenet.

– Vi får daglig inn private meldinger fra personer som mister sin inntekt og arbeidsavklaringspenger nå. Av disse er det også mange som ikke orker mer og ønsker å gi opp livet. Flere nevner selvmord som en løsning, forteller AAP-aksjonsleder Elisabeth Thoresen til FriFagbevegelse.

– Jeg varslet om dette til Arbeids- og sosialdepartementet og flere andre myndigheter i 2019 og 2020. Hun viser FriFagbevegelse e-poster hun sendte.

– Men det skjer ingenting, sier Thoresen.

I fjor sendte AAP-aksjonen «Nytt varsel fra AAP-aksjonen, liv og helse i fare» til Arbeids- og sosialdepartementet og Helsedepartementet. De svarte blant annet at myndighetene i dag ikke har data som gjør det mulig å finne ut om det er sammenheng mellom kutt i ordningene til en person og senere selvmord.

FriFagbevegelse stilte arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen tre spørsmål i forbindelse med denne saken.

Hans statssekretær Saida Begum (Høyre) svarte blant annet til spørsmål om «Emilies» situasjon: «Jeg har stor forståelse for at bekymringer knyttet til helsetilstand og økonomisk usikkerhet oppleves som krevende og vanskelige». Hun skrev videre at hun ikke kan kommentere denne saken konkret.

Les alle svarene her: Regjeringa svarer ikke på hva den har oppnådd med karensperioden i AAP-ordningen

Mye mindre inntekt

Arbeidsavklaringspenger er langt fra fett. Stønaden er en kraftig reduksjon i inntekt for folk som var i jobb da de ble syke: Du får bare 66 prosent av inntekten du hadde før du ble syk.

Minstesatsen for arbeidsavklaringspenger, inkludert barnetillegg på 27 kroner dagen, er på rundt 200.000 kroner i året. Dette er før skatt.

Men arbeidsavklaringspenger er en ganske forutsigbar inntekt. I motsetning til sosialstønad som man gjerne må søke om måned for måned. Alt av sparepenger må brukes før du kan få sosialhjelp, og alle andre muligheter skal være prøvd ut. For mange innebærer det at de må selge boligen sin.

– Det er barna dette er aller verst for. De fortjener ikke å leve i fattigdom fordi foreldrene har vært uheldige å bli syke. Jeg er så heldig at min sønn har en mormor som hjelper til med å dekke kostnader til fritidsaktiviteter, utstyr og opplevelser, forteller «Emilie».

Fått med deg denne? Filip jobbet med å hjelpe folk tilbake i jobb. Til slutt var det han som ikke maktet mer

Endret AAP i 2018

Den Høyre-ledede regjeringa innførte fra 2018 endringer i ordningen for arbeidsavklaringspenger. Maksperioden for hvor lenge man kunne få arbeidsavklaringspenger ble kortet ned fra fire til tre år, det ble stilt strengere krav til å komme inn i ordningen og til å forlenge maksperioden. Regjeringa innførte også stans i arbeidsavklaringspenger på ett år, «karensperioden».

Dette innebar at også syke og skadde som ikke er ferdig med sin avklaring i Nav eller helsevesenet, kan fratas arbeidsavklaringspengene i ett helt år før de kan søke om det på nytt.

Karensperioden på ett år ble innført «for å understreke at AAP er en midlertidig ytelse».

Høyre har forklart at intensjonen med endringene var tettere oppfølging og raskere avklaring av dem som mottar AAP. Høyre påpeker også at AAP er ikke ment å være en ytelse som strekker seg over mange år, og erfaring tilsa at for mange ble gående for lenge som passive mottakere av ytelsen.

Denne skaper debatt: Hva gikk galt da Geir ble mistrodd av Nav? Nå vil Nav-sjefen finne svar

De rødgrønne vil endre dette

Nav skal ikke lenger få stanse arbeidsavklaringspengene til syke og skadde, hvis de ikke er ferdig avklart i helsevesenet og Nav mot uføretrygd eller arbeid, eller en kombinasjon av trygd og jobb. Det lovet de rødgrønne partiene å ordne, hvis de vant valget. En ny regjering er trolig ikke på plass før midten av oktober.

– Mitt håp er at politikken som styrer Nav vil gi oss mulighet til å få tid til å bli friske, i stedet for å sende oss rett i fattigdom i karenstid. Det gjør oss enda sykere og som gjør avstanden til arbeidslivet enda lengre, sier hun og viser til en studie om konsekvensene av karensperioden.

– Det er ingenting jeg vil mer enn å komme i arbeid og få livet tilbake igjen, sosialt og økonomisk. Håpet er å klare det! Det tar bare lenger tid enn Nav-systemet tillater, sier «Emilie». Nå har hun fått ett år til på seg.

Etter valget: Nå må de rødgrønne politikerne holde det de har lovet, krever Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
30.09.2021
07:00
11.10.2021 15:19



Mest lest

DROPPER ORDNING: Etter evaluering av ordningen og dialog med tillitsvalgte velger Jysk-ledelsen å kutte ut personlig tilbakemelding på iPadene.

DROPPER ORDNING: Etter evaluering av ordningen og dialog med tillitsvalgte velger Jysk-ledelsen å kutte ut personlig tilbakemelding på iPadene.

Jysk

Butikkarbeidere følte seg presset. Nå dropper Jysk omstridt ordning

Innsyn i et dokument skal normalt ta tre dager. UDI og departementene brukte nesten et år på å gi innsyn i dokumentet til høyre. Da var både arbeidssted, arbeidsgivers og arbeidstakers navn sladdet. Da viste det seg at FriFagbevegelse hadde hatt dokumentet i usladdet versjon i to år.

Innsyn i et dokument skal normalt ta tre dager. UDI og departementene brukte nesten et år på å gi innsyn i dokumentet til høyre. Da var både arbeidssted, arbeidsgivers og arbeidstakers navn sladdet. Da viste det seg at FriFagbevegelse hadde hatt dokumentet i usladdet versjon i to år.

Torgny Hasås

UDI hemmeligholder navn på useriøs arbeidsgiver

TRIST: Inger Kristin Byberg i SSP er skuffa over dommen i Arbeidsretten, og at tilsette som har jobba i bransjen i tjue år ikkje skal ha krav på meir enn minstelønn

TRIST: Inger Kristin Byberg i SSP er skuffa over dommen i Arbeidsretten, og at tilsette som har jobba i bransjen i tjue år ikkje skal ha krav på meir enn minstelønn

Tormod Ytrehus

Hotell- og restaurant-arbeidarar tapte lønnskamp: – Klar beskjed om at vi ikkje er så mykje verd

Debatt

Trygge og gode arbeidsplasser kommer ikke av seg selv. De kommer fra fagforeningene, skriver Knut-Johannes Berg.

Trygge og gode arbeidsplasser kommer ikke av seg selv. De kommer fra fagforeningene, skriver Knut-Johannes Berg.

Bjørn Grimstad

«Når anbud blir et samfunnsproblem»

FORUS: 68 ansatte vil miste jobben på skjærelinjene til Nortura i Stavanger.

FORUS: 68 ansatte vil miste jobben på skjærelinjene til Nortura i Stavanger.

Erlend Angelo

Nortura sier opp 147 ansatte: – Siste ord er ikke sagt

Sissel M. Rasmussen

SAS-ansatte leverte inn uniformene i protest: Nå har de Stortinget i ryggen

Jan-Erik Østlie

Henrik Asheim er redd LO skal få for stor makt

IKKE REPRESENTERT: Leder for Fellesforbundet i Nord-Rogaland, Steffen Høiland (til venstre) mener det er påfallende at det største forbundet i privat sektor, Fellesforbundet, ikke har noen i regjeringsapparatet. Han får støtte fra forbundskollegaene Svein Erik Veie og Tommy Rannov Nystad.

IKKE REPRESENTERT: Leder for Fellesforbundet i Nord-Rogaland, Steffen Høiland (til venstre) mener det er påfallende at det største forbundet i privat sektor, Fellesforbundet, ikke har noen i regjeringsapparatet. Han får støtte fra forbundskollegaene Svein Erik Veie og Tommy Rannov Nystad.

Erlend Angelo

Tillitsvalgte kritiserer Støre: – Henter inn for mange karrierepolitikere

KAN SMILE: De tillitsvalgte ved Ringnes-anlegget på Gjelleråsen utenfor Oslo er meget fornøyd med at Ringnes beholder distribusjonen av varene selv. Fra venstre Roar Ellingvåg, Rune Christensen, Anita Andersen, Erik Torkelsen og Leif Ritter.

KAN SMILE: De tillitsvalgte ved Ringnes-anlegget på Gjelleråsen utenfor Oslo er meget fornøyd med at Ringnes beholder distribusjonen av varene selv. Fra venstre Roar Ellingvåg, Rune Christensen, Anita Andersen, Erik Torkelsen og Leif Ritter.

Erlend Angelo

Sosial dumping, ropte Ringnes-ansatte. Nå er 200 arbeidsplasser reddet

Eirik Dahl Viggen

Ila-ansatte gikk flere tusen i minus da arbeidsplassen ble midlertidig flyttet: Dette ble løsninga

(Illustrasjonsfoto)

(Illustrasjonsfoto)

Leif Martin Kirknes

Hvor mye strøm kan vi lage ved å oppruste norske vann­kraft­verk?

Ir šiukšlių vežėjas, ir padavėjas, ir parduotuvės darbuotojas dirbdami alina kūną.

Ir šiukšlių vežėjas, ir padavėjas, ir parduotuvės darbuotojas dirbdami alina kūną.

Martin Guttormsen Slørdal og Sissel M. Rasmussen

Darbas alina kūną: Darbdavio prievolė pasirūpinti jūsų sveikata

LØSNING: Kulturstreiken er avsluttet etter at partene ble enige om å innføre livslang og kjønnsnøytral pensjon.

LØSNING: Kulturstreiken er avsluttet etter at partene ble enige om å innføre livslang og kjønnsnøytral pensjon.

Frank Holtschlag/nyebilder

Slik ble løsningen på kulturstreiken

SLAVEMERKET: Sulis-medaljen eller «slavemerket» som det også ble kalt, var et merke gruvearbeiderne måtte bære rundt halsen.

SLAVEMERKET: Sulis-medaljen eller «slavemerket» som det også ble kalt, var et merke gruvearbeiderne måtte bære rundt halsen.

Stig-Audun Hansen / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

«Slavemerket» som reiste arbeiderkampen på Norges nest største arbeidsplass

Fersk finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier at staten skal bidra til reduserte lønninger blant toppledere.

Fersk finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier at staten skal bidra til reduserte lønninger blant toppledere.

Tri Nguyen Dinh

Vedum vil fryse lederlønninger i staten

Kommentar

Næringsminister Jan Christian Vestre er et eksempel til etterfølgelse, skriver ANB-redaktør Kjell Werner.

Næringsminister Jan Christian Vestre er et eksempel til etterfølgelse, skriver ANB-redaktør Kjell Werner.

Sissel M. Rasmussen

«Den norske modellen er truet»

STRAMMER TIL: Det er påbud, forbud, regler, standarder, offentlige anskaffelser og infrastruktur som skal dra det grønne skiftet fremover, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

STRAMMER TIL: Det er påbud, forbud, regler, standarder, offentlige anskaffelser og infrastruktur som skal dra det grønne skiftet fremover, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Jan-Erik Østlie

Klimaministeren vil bygge ut mer vindkraft

Connie Ravndal, betongarbeider i Implenia.

Connie Ravndal, betongarbeider i Implenia.

Jan Inge Haga

Nå har Connie (27) krav på egen damegarderobe, men hun mener det ikke er nok

Steffen Høiland, regionrådet og LO i Nord- Rogaland.

Steffen Høiland, regionrådet og LO i Nord- Rogaland.

Helge Rønning Birkelund

Innleieforbud i Oslo ikke nok: – Blir det forbud, flytter bare byråene ut

OVERMODENT: Strakstiltak i Oslo-området er overmodent, eit løfte frå dei raudgrøne partia og behovet er godt dokumentert, meiner leiar Joachim Espe i Bygningsarbeidernes Fagforening.

OVERMODENT: Strakstiltak i Oslo-området er overmodent, eit løfte frå dei raudgrøne partia og behovet er godt dokumentert, meiner leiar Joachim Espe i Bygningsarbeidernes Fagforening.

Håvard Sæbø

Fellesforbundet krev innleige-forbod straks


Flere saker