Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

FriFagbevegelse publiserte torsdag saken om aleneforsørgeren «Emilie» som sliter med sykdom, og som nærmet seg makstid for arbeidsavklaringspenger og risikerte å miste livsoppholdet sitt. I sine tyngste stunder mens hun ventet på svar om forlengelse av denne stønaden, kom tankene om å avslutte livet. «Emilie», som er sykepleier, fryktet karensåret, ett år uten inntekt for AAP-mottakere som har nådd makstid.

Aktuelt: AAP-mottakerne kan ikke vente flere måneder. De må ha penger nå, mener Mimir Kristjansson

Bakgrunn: Nesten 4000 mennesker kan miste arbeidsavklaringspengene i starten av oktober

«På de tyngste dagene nå mens vi venter på karensåret har jeg tenkt at det ville bli bedre for sønnen min om jeg tar livet av meg i stedet for at han må leve i fattigdom med meg som forelder». Dette skrev hun i en e-post til FriFagbevegelse.

Vi sendte sitatet til avtroppende arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (Høyre), og ba ham svare på tre spørsmål i forbindelse med karensperioden. Vi mottar svar fra statssekretær Saida Begum (Høyre).

– Hvordan reagerer du på at kvinnen FriFagbevegelse har intervjuet er så redd for fattigdommen hun risikerer som følge av karensperioden, at hun har fått selvmordstanker?

«Jeg har stor forståelse for at bekymringer knyttet til helsetilstand og økonomisk usikkerhet oppleves som krevende og vanskelige», skriver statssekretær Saida Begum i Arbeids- og sosialdepartementet i et e-postsvar til FriFagbevegelse. Hun skriver videre at hun ikke kan kommentere denne saken konkret.

«På generelt grunnlag vil jeg påpeke at Nav-kontoret skal være oppmerksomme på barnas situasjon i alle saker som berører barn, og at barnas behov skal vurderes særskilt der det er relevant», skriver statssekretæren videre.

– Hva har regjeringa oppnådd med å innføre karensperioden? Har karensperioden bidratt til å framskynde avklaring til uføretrygd og/eller arbeid?

Statssekretær Saida Begum svarer ikke på noe av dette, men forteller om hvordan noen av reglene for arbeidsavklaringspenger er.

– AAP-aksjonen forteller at de har varslet til Arbeids- og sosialdepartementet og andre departementer to ganger om sin kontakt med mennesker som får selvmordstanker og om personer som har tatt selvmord og at dette har sammenheng med karensperioden. Har Arbeids- og sosialdepartementet gjort noe for å følge opp varselet? Hva?

«Forebygging av selvmord og det å få kunnskap om årsakene til det enkelte selvmord er et høyt prioritert arbeid», skriver Begum. Hun viser til et svarbrev som Helse- og omsorgsdepartementet sendte til AAP-aksjonen.

Der framgikk det at myndighetene i dag ikke har data som gjør det mulig å finne ut om det er sammenheng mellom kutt i ordningene til en person og senere selvmord.

Folkehelseinstituttet jobber med å kartlegge hvor mange mennesker som tok livet sitt i perioden 2004 til 2015 og som mottok stønader som for eksempel sosialhjelp, uføretrygd, dagpenger og arbeidsavklaringspenger.

AAP-aksjonen varslet om det de mener er en sammenheng mellom selvmord og selvmordsfare og karensperioden, som ble innført i 2018. FHIs kartlegging vil dermed ikke kunne fortelle noe om dette.

Trenger du noen å snakke med om vonde tanker og følelser? Be om hjelp!

Ring en venn, snakk med familien din, eller gå til fastlegen. Du kan også ringe ulike hjelpetelefoner, som har åpent døgnet rundt. Du kan være anonym og de du får snakke med har taushetsplikt. Mental Helse: 116 123 og Kirkens SOS: 2240 0040

Aktuelt: Rødt krever hastebehandling av flere tusen AAP-mottakere

Aktuelt: Nav avslutter en rekke koronatiltak fra 1. oktober. Se oversikten her