HASTER: Rødt-leder Bjørnar Moxnes forteller at Rødt ved første mulige anledning vil kreve hastebehandling i Stortinget av at alle AAP-mottakere skal få forlenget ytelse dersom de ikke er ferdig avklart. Det inkluderer alle som allerede har havnet i karensåret. De må snarest mulig få arbeidsavklaringspenger igjen, krever Rødt.
Jan-Erik Østlie
Flere tusen kan miste AAP-støtten
Rødt krever at Stortinget hastebehandler krav om forlenget ytelse til alle AAP-mottakere som ikke er ferdig avklart i Nav
Rødt vil sørge for at alle som allerede har mistet arbeidsavklaringspengene sine snarest får dem igjen.
yngvil@lomedia.no
Rødt vil fremme kravene i Stortinget når det har gjenåpnet mandag 11. oktober, opplyser partiets stortingsgruppe til FriFagbevegelse.
«Resultatet av å ta fra folk inntekta brått og brutalt slik regjeringa har gjort, er og blir økende fattigdom og økt fortvilelse». Slik beskriver Rødt-leder Bjørnar Moxnes konsekvensene av «karensåret». Karensåret betyr at også syke og skadde som ikke er ferdig med sin avklaring i Nav eller helsevesenet, kan fratas arbeidsavklaringspengene i ett helt år før de kan søke om det på nytt.
«Det bør være rimelig klart nå at arbeidslinjas mantra om at «det skal lønne seg å arbeide», i praksis betyr «det skal straffe seg å være sjuk», skriver Rødt-lederen i en kommentar til FriFagbevegelse.
Aktuelt: AAP-mottakerne kan ikke vente flere måneder. De må ha penger nå, mener Mimir Kristjansson
Bakgrunn: Regjeringa svarer ikke på hva den har oppnådd med karensperioden i AAP-ordningen
– Det haster
Moxnes forteller at Rødt ved første mulige anledning vil kreve hastebehandling i Stortinget av at alle AAP-mottakere skal få forlenget ytelse dersom de ikke er ferdig avklart. Det inkluderer alle som allerede har havnet i karensåret. De må snarest mulig få arbeidsavklaringspenger igjen, krever Rødt.
Bjørnar Moxnes mener det haster å få reversert innstrammingene i AAP-ordninga.
I begynnelsen av oktober har rundt 3900 mennesker fått arbeidsavklaringspenger i tre år, som er den vanlige maksperioden, opplyste Nav til FriFagbevegelse nylig. Nav sa også at «Nav prioriterer avklaringen av makstidssakene høyt, og jobber hardt for at alle får avklart sin situasjon før ytelsen opphører».
Bakgrunn: Nesten 4000 mennesker kan miste arbeidsavklaringspengene i starten av oktober
FriFagbevegelse skrev torsdag om alenemoren «Emilie» som fryktet ett år uten en trygg inntekt, fordi hun nærmet seg makstida på tre år med arbeidsavklaringspenger. Hun pustet lettet ut da hun få dager før fikk svar fra Nav om at hun får forlengelse på ett år.
Les hele saken her: Alenemamma Emilie måtte kaste opp før hun klarte å åpne brevet fra Nav
Endret AAP i 2018
Den Høyre-ledede regjeringa innførte fra 2018 endringer i ordningen for arbeidsavklaringspenger. Maksperioden for hvor lenge man kunne få arbeidsavklaringspenger ble kortet ned fra fire til tre år, det ble stilt strengere krav til å komme inn i ordningen og til å forlenge maksperioden. Regjeringa innførte også stans i arbeidsavklaringspenger på ett år, «karensperioden».
Dette innebar at også syke og skadde som ikke er ferdig med sin avklaring i Nav eller helsevesenet, kan fratas arbeidsavklaringspengene i ett helt år før de kan søke om det på nytt.
Karensperioden på ett år ble innført «for å understreke at AAP er en midlertidig ytelse».
Høyre har forklart at intensjonen med endringene var tettere oppfølging og raskere avklaring av dem som mottar AAP. Høyre påpeker også at AAP er ikke ment å være en ytelse som strekker seg over mange år, og erfaring tilsa at for mange ble gående for lenge som passive mottakere av ytelsen.
Mest lest
Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.
Hanna Skotheim
Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Snart kommer ekstrautbetalingen
Michael Ulriksen
Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her
Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.
Colourbox
Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene
Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.
Helge Rønning Birkelund
Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt
Herman Bjørnson Hagen
«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen
Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka.
Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen
Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.
Erlend Angelo
Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne
Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.
Tormod Ytrehus
Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining
Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.
Morten Hansen
Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Rødt vil legge ned Bane Nor: – Det er åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.
Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene
Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.
Anders Tøsse
Lærere vurderer å bytte jobb grunnet strålefrykt
Jan-Erik Østlie