Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

De rødgrønne vil fjerne innstrammingene i ordningen med arbeidsavklaringspenger, hvis de kommer til makta etter valget.

Arbeidsavklaringspenger skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra Nav for å komme i arbeid, forklarer Nav på sine nettsider. Arbeidsavklaringspenger utgjør 66 prosent av tidligere inntekt.

Den borgerlige regjeringa innførte fra 2018 endringer i ordningen. Maksperioden for hvor lenge man kunne få arbeidsavklaringspenger ble kortet ned fra fire til tre år, det ble stilt strengere krav til å komme inn i ordningen og til å forlenge maksperioden. Regjeringa innførte også stans i arbeidsavklaringspenger på ett år, «karensperioden».

Dette innebar at også syke og skadde som ikke er ferdig med sin avklaring i Nav eller helsevesenet, kan fratas arbeidsavklaringspengene i ett helt år før de kan søke om det på nytt.

Hvor mange mennesker som Nav har pålagt dette året uten arbeidsavklaringspenger siden 2018, er uklart. FriFagbevegelse har spurt Nav, men har foreløpig ikke fått et klart svar.

– Rammer folk knallhardt

– Karensåret rammer folk knallhardt, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til FriFagbevegelse.

Rødt-lederens inntrykk av at det rammer den enkelte hardt, samsvarer med funnene i en ny masteroppgave fra Høgskulen på Vestlandet.

Der forteller en tidligere yrkesaktiv kvinne hva som skjedde med henne da hun var syk, mistet arbeidsavklaringspengene uten å være ferdig avklart i verken Nav eller helsevesen, og gikk inn i «karensåret».

Hun hadde ikke noe å leve av og ble tvunget til å selge boligen sin for å få innvilget sosialhjelp. Hun «slepte rundt med en koffert og en ryggsekk og sov på sofa hos søsteren og sønnen og hos et par venninner». «Jeg levde som en nomade i fire måneder», mens hun deltok i et Nav-tiltak for å finne ut hva hun kunne jobbe med og hvor mye, forteller kvinnen i masteroppgaven.

Aktuelt: Ap lover utbetaling av arbeidsavklaringspenger helt til folk er ferdig avklart i Nav eller helsevesenet

Skulle motivere folk til å jobbe

Arbeids- og sosialdepartementet forklarte før endringene ble vedtatt at de som dermed ble fratatt inntekten sin, arbeidsavklaringspengene, i stedet kunne få hjelp av familien sin, låne penger, søke om sosialhjelp eller prøve å bli med i Navs kvalifiseringsprogram for å ha noe å leve av.

Målet med innstrammingene var å øke syke og skaddes motivasjon til å jobbe eller være i annen aktivitet, ifølge Arbeids- og sosialdepartementet.

– Motiverer ikke til arbeid

Ett helt år uten inntekt virker ikke slik som regjeringa hadde sett for seg, ifølge funnene i en ny masteroppgave fra Høgskulen på Vestlandet, om effekten som 52 uker med stans i arbeidsavklaringspenger har på enkeltmennesker.

Masterstudenten Lajla Berget jobber som jobbspesialist i Nav og har samtidig studert organisasjon og ledelse i offentlig sektor på deltid.

Berget baserer sin studie blant annet på egne dybdeintervjuer med åtte tidligere yrkeskvinner som har opplevd å bli pålagt karensperiode av Nav som følge av regjeringas lovendringer.

– Virket karensperioden etter intensjonen fra regjeringa?

– Nei. Intensjonen var å motivere folk til overgang fra arbeidsavklaringspenger til arbeid, fordi det skal lønne seg å jobbe. Å miste inntekten virket motsatt på kvinnene jeg intervjuet. De opplevde i stedet å resignere. De skammet seg og fikk angst. Det motiverte dem ikke til arbeid, sier Berget til FriFagbevegelse.

Kvinnene Berget intervjuet hadde alle utdanning og rundt 20 års arbeidserfaring. De hadde med det et svært godt utgangspunkt for å finne jobb. Men de ble rammet av sykdom og Nav rakk ikke å avklare dem for arbeid eller trygd på tre år. Da slo karensåret inn.

– Ingen planer om å endre karensbestemmelsen

FriFagbevegelse spør statssekretær Saida Begum (Høyre) i Arbeids- og sosialdepartementet om regjeringa vurderer å gå inn for å fjerne karensperioden. Svaret er nei.

«Dersom det kommer kunnskap som tilsier at det er behov for justeringer i regelverket, vil vi selvsagt se på det», skriver Begum på epost til FriFagbevegelse.

«Regjeringen har ingen planer om å endre karensbestemmelsen i AAP-ordningen. Flere av endringer som ble vedtatt av Stortinget i 2018 må ses i sammenheng. Intensjonen bak grepene som ble tatt var blant annet tettere oppfølging og raskere avklaring av mottakeren av AAP. Vi følger virkningene av endringene tett», forteller statssekretæren fra Høyre.

– Det haster

FriFagbevegelse spurte en representant for hvert parti i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, som har arbeidsrettede ytelser og sosiale stønader blant sine arbeidsområder: – Vil du fjerne det såkalte karensåret i ordningen med arbeidsavklaringspenger?

«Ja», svarte: Per Olaf Lundteigen i Senterpartiet, Lise Christoffersen i Arbeiderpartiet og Solfrid Lerbrekk i SV. «Ja», var også svaret fra Bjørnar Moxnes i Rødt og Farid Shariati i Miljøpartiet De Grønne, som ikke har medlemmer i komiteen.

– Det haster mest å bli kvitt karensåret for dem som ikke er ferdig avklart fra Nav eller helsevesenet. Ap har lagt forlengelse av arbeidsavklaringspenger inn i planen for hva vi skal endre de første 100 dagene, hvis vi kommer i regjering, sier Lise Christoffersen til FriFagbevegelse.

Les også: Folk står med null i inntekt etter å ha blitt fratatt AAP. Nå krever aksjonslederen svar av statsråden