Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Hva mener partiene på Stortinget om Nav?

Om litt over en måned holdes stortingsvalg, mandag 13. september. Du kan forhåndsstemme allerede fra 10. august.

FriFagbevegelse har intervjuet de rødgrønne partiene på Stortinget, samt Venstre og Fremskritsspartiet, om hva de vil med Nav og forskjellige Nav-stønader.

Kristelig Folkeparti og Høyre har ikke svart på forespørselen fra FriFagbevegelse om intervju.

Dette svarte Lise Christoffersen i Arbeiderpartiet om Nav:

1. Høyre, Frp, Venstre og KrF har de siste årene strammet inn regelverket for arbeidsavklaringspenger. De borgerlige partiene reduserte den ordinære stønadsperioden fra fire til tre år. De innførte også strengere betingelser for å få forlenget perioden med arbeidsavklaringspenger. Les fakta om hva arbeidsavklaringspenger er nederst i saken.

– Vil du sørge for at mennesker som får arbeidsavklaringspenger skal være sikret denne inntekten helt til de er ferdig avklart for arbeid eller trygd eller en kombinasjon av arbeid og trygd?

– Ja.

– Ap har lagt dette inn i planen for hva vi skal endre de første 100 dagene, hvis vi kommer i regjering: Sørge for at personer som mottar arbeidsavklaringspenger får forlengelse dersom de ikke er ferdig avklart fra Nav eller helsevesenet, sier hun til FriFagbevegelse.

2. De borgerlige partiene innførte også en karensperiode på 52 uker for dem som har nådd makstid på tre år og ikke fikk rett til forlengelse av arbeidsavklaringspengene. Folk i denne situasjonen har mistet sin inntekt og er henvist til å søke om sosialhjelp.

– Vil du fjerne det såkalte karensåret i ordningen med arbeidsavklaringspenger?

– Ja.

3. – Hvor mange AAP-mottakere mener du en Nav-veileder på et lokalt Nav-kontor skal pålegges å følge opp? 50? 100? 150?

Christoffersen syns det er vanskelig å tallfeste, men mener både fagforeninger og brukere må være med i en dialog om dette.

– Spørsmålet er hvor mange brukere en Nav-veileder greier å følge opp for at brukerne skal få det har krav på ifølge loven.

4. – Hvor mye vil du øke Navs budsjett slik at Nav kan ansette flere fast til å hjelpe folk som trenger det?

– Vi vil styrke Nav, men det er vanskelig å si et spesifikt tall. Situasjonen ved det enkelte Nav-kontoret må være utgangspunktet. De økte budsjettene Nav har fått i forbindelse med koronapandemien er penger som Nav bør beholde permanent.

5. – Vil du lempe på reglene for hvem som kan slippe arbeidsutprøving, som er en del av arbeidsavklaringen?

– Nav må lytte til helsevesenets vurdering av hva som hensiktsmessig for den enkelte.

6. – Vil du la folks lokale Nav-kontor gjøre vedtak om arbeidsavklaringspenger?

– Ja, fordi de lokale Nav-veilederne kjenner folk og det lokale arbeidsmarkedet best.

7. – Mener du det er rimelig at Nav kontaktsenter har en telefonsvarer av typen: «tast firkant, legg igjen nummeret ditt, så ringer vi deg opp igjen. Du mister ikke din plass i køen».

– Ja, det går ikke an å ha det sånn som det er nå.

8. – Vil du øke åpningstidene til Nav-kontorene?

– Ja. Det må være mulighet lokalt for å bestemme åpningstid, men det må være åpent i normal arbeidstid.

– Vil du sørge for at folk får hjelp fra Nav-ansatte når de er på Nav-kontoret?

– Folk må kunne gå på Nav-kontoret og si «hei! jeg trenger hjelp». Nav har blitt tillatt å nesten dra ned rullegardina.

– Digitale løsninger fungerer bra for mange. Men det kan ikke bety at Nav skal være så digitale at dørene stenger. Dette koker ned til et politisk ansvar for å bevilge penger til bemanning. Det man frigjør av ressurser på digitale løsninger for dem det fungerer greit for, bør brukes på mer tid til dem som trenger det personlige møtet.

– En del av dem som har minst, har verken telefon pc eller mobil. Nav er en serviceorganisasjon, ikke et fort som skal skjerme seg mot angrep.

9. – Vil du øke minstesatsene for AAP og uføretrygd slik at de stemmer overens med folks faktiske behov, og følger SIFOs forbrukskalkulator og referansebudsjett?

– Ja, vi ønsker en vurdering av å øke minstesatsene, men har ikke bundet det til SIFO. Minstesatser både i trygden og i sosialhjelpen må også sees i sammenheng med andre typer ytelser.

– I 2016 fremmet vi forslag om å øke minstesatsen for alle ytelser i folketrygden med 4000 kroner i året. Vi fikk ikke flertall.

– Det er ikke noe mål at flest mulig av trygdemottakerne skal være avhengige av sosialhjelp i tillegg til trygden sin. Det er dessuten å skyve ansvar fra staten over på kommunene.

– Minsteytelsene må stå i forhold til ytelsene til de som har vært i arbeid og betalt inn til folketrygden. Minsteytelsene må også ses i sammenheng med andre typer stønader, fordi høyere inntekt kan gi økte egenandeler på andre tjenester og føre til at folk mister rett til andre typer stønader.

Arbeiderpartiet har bedt Pensjonsutvalget om å se på minsteytelsene i både uførepensjon, arbeidsavklaringspenger og alderspensjon. Utvalget skal avgi innstilling innen februar 2022.

10. – Vil du øke de veiledende satsene for sosialhjelp, slik at de følger SIFOs forbrukskalkulator?

– Nei.

– Det er en sak med to sider. Jeg undersøkte tidligere hvordan ulike satser fungerte i Buskerud og fant ut at kommunene som brukte de laveste satsene for livsopphold, bidro med mer penger til å dekke andre utgifter i tillegg. Kommunene som brukte høyere satser for livsopphold, ga mindre penger til å dekke andre utgifter. Folk som fikk sosialhjelp, fikk altså til sjuende og sist mer utbetalt i kommunene som brukte de laveste veiledende satsene.

11. – Vil du gå inn for å lovfeste at alle skal få beholde hele den statlige barnetrygden, slik at kommunene ikke kan regne barnetrygden som inntekt når foreldre får sosialhjelp?

– Ja, jeg vil det.

Aps politikk er at dette er kommunenes anliggende.

FriFagbevegelse sendte spørsmål om Nav til alle partiene i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, samt til Venstre, Rødt og Miljøpartiet De Grønne som ikke har representanter i denne komiteen. Høyre og Kristelig Folkeparti svarte ikke på forespørselen om intervju i denne saken.

Komiteens arbeidsområder er blant annet arbeidsmarked, arbeidsrettede ytelser, pensjoner, sosiale stønader og politikk overfor personer med nedsatt funksjonsevne.