Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Elisabeth Thoresen, lederen i AAP-aksjonen, forteller om en gang hun fikk et slikt varsel.

– Da jeg fant ut hvem det gjaldt, var det for sent. Vedkommende var død, sier Thoresen.

I mange dødsannonser står det også at vedkommende som er død har valgt å forlate oss, legger hun til. Hun har også fått tilgang til selvmordsbrev, og lest innlegg på Facebook om folk som har gitt opp livet.

Thoresen får stadig varsler om folk som ikke orker mer. Bare i sommer har aksjonen fått inn tre historier om selvmord som handler om mennesker som har gitt opp, og som har stått eller står i en helt fortvilet situasjon. Nå skal dette kartlegges. Men verken hun eller stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland (Ap) mener dette kommer raskt nok.

– Nytt lovverk i folketrygdloven gjør at syke og uføre mennesker mister all sin inntekt, ofte over natten og uten noe varsel. De orker ikke mer, sier Elisabeth Thoresen til FriFagbevegelse.

– All forskning viser at økonomiske problemer og selvmord ofte henger sammen. Tenk da hva syke og uføre mennesker opplever når alt av inntekt blir borte. De sliter med sykdom og skade, kroniske smerter, dårlig søvn og lite energi med mer, skriver Elisabeth Thoresen i et brev til tre ulike departement.

– Vi klarer å takle vår sykdom/skade, men kampen mot Nav og helsevesen er det som ofte knekker oss, poengterer Elisabeth Thoresen.

Flere hundre yrkesskadde rammet av konkurs: Vidar (68) brakk ryggen på jobb, men får ikke erstatning: – Her har staten sviktet

Ingen statistikk over de på stønad

– Alle disse varslene må vi ta på ramme alvor. Folk er syke i utgangspunktet. Så blir de fratatt pengene sine. Nav-systemet gjør det enda vanskeligere. Systemet fanger ikke opp slike varsler. Mange er i en fortvilet situasjon, mener AAP-aksjonsgeneralen.

Hun er kjempebekymret for hvor mange varsler hun hører om fra folk som sliter i forhold til helse og økonomiske bekymringer.

– Når du er en del av Nav-systemet er du ikke lenger et fritt menneske. Du må yte noe hele tiden. Det er aktivitetsplaner, utredning, oppfølging og stilles strenge krav selv om du er syk. Det stilles større krav til syke enn til dagpengemottakere, sier Elisabeth Thoresen.

Statistikken sier imidlertid ingen ting om hvor mange som tar livet av seg, samtidig som de står i en eller annen form for stønadssituasjonen.

Hun savner strakstiltak fra regjeringen.

– Det vil ikke skje endringer kun med å kartlegge og forske på dette. Vi trenger handling her og nå. I forhold til syke og uføre er det først og fremst behov for å få på plass en inntektssikring så de grunnleggende behovene blir dekket. Mat, varme, medisiner, behandling og lignende. Ingen mennesker vil komme seg videre uten at de grunnleggende behovene blir dekket. Mangler du penger til det grunnleggende er det dette som opptar dine tanker, mener Elisabeth Thoresen.

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Tellef Inge Mørland, har tatt fatt i dette. Han har blant annet utfordret helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) om hvordan regjeringen i forbindelse med sin nye handlingsplan mot selvmord skal kunne avdekke en sammenheng mellom økonomiske utfordringer og selvmord, slik at det kan settes inn forebyggende tiltak for denne gruppen.

– Derfor jobber vi med dette opp mot budsjettbehandlingen for 2021 gjennom å se på et tekstforslag der. Forslaget går ut på å be regjeringen sørge for at man også avdekker eventuelle sammenhenger mellom økonomiske utfordringer, herunder kutt eller avslag i offentlige stønader, og selvmord, sier Tellef Inge Mørland til FriFagbevegelse.

– Antall selvmord vokser alarmerende. I 2018 var det 674 registrerte selvmord. Ikke siden 2001 har det vært så mange. Men det finnes ingen statistikk over hvor mange som har tatt livet sitt som gikk på ulike former for stønader, sier Mørland.

Fått med deg denne? 350.000 dagpengemottakere kan gå glipp av feriepenger

(Saken fortsetter under bildet)

Stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland har tatt opp saken med helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Helge Rønning Birkelund

Høie lover kartlegging

Ifølge helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) er det startet et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd som nettopp jobber med å kartlegge hvor mange som tok livet sitt i perioden 2004 til 2015 og som sto på en offentlig ytelse, for eksempel økonomisk sosialhjelp, uføretrygd, dagpenger, arbeidsavklaringspenger med videre.

– FHI tar sikte på å publisere resultater fra denne kartleggingen i løpet av 2021. Instituttet opplyser at de er i prosess med å oppdatere registerdataene sine slik at de også vil få tilsvarende tall for perioden etter 2015. Med de registerdata vi har i dag har Folkehelseinstituttet ikke mulighet til å finne ut om det er sammenheng mellom kutt i ordningen(e) til en person og senere selvmord, svarer Høie på spørsmålet fra Mørland.

– I den nye handlingsplanen for å forebygge selvmord (2020–2025) er et av tiltakene å gjennomføre en pilot for hvordan hvert enkelt selvmord som skjer både utenfor og innenfor helse- og omsorgstjenesten kan kartlegges. Dette tiltaket kommer på bakgrunn av behovet for en systematisk arbeidsmetode hvor omstendighetene knyttet til hvert enkelt selvmord kartlegges og analyseres. På bakgrunn av analyser av enkelthendelser vil det gjøres sammenstillinger av alle selvmord som igjen vil danne grunnlag for å iverksette tiltak som kan bidra til å forebygge nye selvmord, forteller Høie.

– Problemstillingen som Mørland reiser vil dekkes av en slik kartlegging, legger han til.

– Arbeidsmetoden kan ta utgangspunkt i modellen fra Statens vegvesen for dybdeanalyser av dødsulykker. I første omgang er det foreslått å gjennomføre en pilot for å tilpasse arbeidsmetoden og modellen til selvmordsfeltet som er i utgangspunktet er langt mer komplekst enn trafikkulykker, bekrefter helseministeren.

Svaret fra Høie opplever Tellef Inge Mørland som positivt når det gjelder å få bedre tall på sammenhengen mellom økonomiske utfordringer og selvmord.

– Det vil være en forutsetning for at man kan sette inn gode forebyggende tiltak. Samtidig mener jeg det er viktig at man også klarer å avdekke en eventuell sammenheng mellom avslag og kutt i offentlige stønader, slik som da AAP-ordningen ble kuttet, og selvmord. Det holder ikke å bare telle hvem som sto på en stønadsordning. Derfor jobber vi med dette opp mot budsjettbehandlingen gjennom å se på et forslag der, sier Mørland til FriFagbevegelse.

Mye lest: Alenepappa Rune har kjempa i ti år for å bli trodd. Nå beklager Nav

Om du har det vanskelig eller kjenner noen som har det vanskelig, be om hjelp! Ring en venn, snakk med familien din, gå til fastlegen eller ring Mental Helses hjelpetelefon: 116 123, Røde Kors: 80033 321 eller Kirkens SOS: 22400040