JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Linn Aslaksen Neset har drømt om å jobbe i ambulansetjenesten siden hun var  liten.

Linn Aslaksen Neset har drømt om å jobbe i ambulansetjenesten siden hun var liten.

Anita Arntzen

Vold og trusler på jobb

Ambulansearbeider Linn: – Geværet pekte rett mot meg, og han brølte: «Kom dere ut!»

Da den ferske ambulansearbeideren Linn Aslaksen Neset ble truet på livet, skulle hun ønske at skolegangen hadde inneholdt mer enn bare snakk om utfordrende situasjoner.



25.09.2021
10:00
27.09.2021 09:54

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

Det ene oppdraget hadde avløst det neste. Linn Aslaksen Neset (23) har for lengst glemt hvor mange utrykninger de hadde denne arbeidsdagen, men hun husker godt hvor sulten hun var og hvordan de til slutt nesten ikke klarte å snakke om annet enn mat: Kom de egentlig til å få den sushien noen gang? Så lød knatringen fra radiosambandet, den som kjennetegner en akuttmelding.

Fagbrev og vikariat

Linn Aslaksen Neset hadde drømt om å jobbe i ambulansetjenesten siden hun som liten hørte bestefaren fortelle fra jobben i redningstjenesten Falken. 16 år gammel oppdaget hun at den videregående skolen i nabokommunen hadde ambulanselinje og var ikke i tvil. Lærlingtida måtte settes på vent et år fordi hun var for ung til å kjøre bil, men i august 2019 hadde Linn både fagbrev og vikariat på ambulansestasjonen i Arendal. Samme høst fullførte hun nivå 2-kurset som klarerer ambulansearbeidere for alle typer oppdrag. Denne høstdagen i 2019 var Linn og hennes like ferske makker ute på sin aller første tur på egen hånd.

Vurdering av hjelpebehov

«Pasienten ønsker ikke å leve lenger,» sto det i meldingen fra AMK. Om lag ti prosent av utrykningene fra ambulansestasjonen i Arendal går til pasienter med psykiatriske utfordringer eller selvmordsproblematikk. Mange pasienter er gjengangere, men denne var en førstegangsinnringer. Han hadde selv ringt operasjonssentralen og fortalt at han ville ta livet sitt. Oppdraget til ambulanse 167 var å reise hjem til ham og vurdere situasjonen og hjelpebehovet.

Mye lest: Andreas (27) er redd for å bli bitter og angre på yrkesvalget

(Saken fortsetter under bildet)

Husker alt klart: Linn er overrasket over hvor klart hun husker selv små detaljer fra vakta for to år siden.

Husker alt klart: Linn er overrasket over hvor klart hun husker selv små detaljer fra vakta for to år siden.

Anita Arntzen

Mangler kritisk info

I 2018 hadde Arbeidstilsynet tilsyn med et utvalg ambulansestasjoner over hele landet. Hensikten var å kartlegge arbeidsmiljøforholdene. Konklusjonen i rapporten våren 2020, var at «utfordringene var mer omfattende enn antatt på forhånd». I forbindelse med tilsynet forteller ambulansearbeiderne blant annet at taushetsplikten som ble praktisert fra AMK til ambulansepersonell, gjør at de ofte mangler informasjonen de trenger før de drar ut på oppdrag.

Inspektørene skriver også at risiko for vold og trusler er en del av arbeidsdagen i ambulansetjenesten, og en økende utfordring: «De aller fleste ambulansearbeiderne Arbeidstilsynet snakket med hadde opplevd vold og trusler.»

Det stemmer godt med undersøkelsen organisasjonen Delta gjorde blant ambulansearbeidere i 2018. Der kom det fram at 53 prosent hadde opplevd vold og trusler på jobb. Året etter viste en kartlegging gjort av NRK en økning på 30 prosent i antall registrerte voldshendelser ved ambulansestasjonene fra 2018 til 2019.

Mye delt: Nav-drapet rystet tillitsvalgte Elisabeth: Her er hennes melding til engstelige ansatte

Oppdaterte ferskinger

Det var langt å kjøre. De tidligere studiekameratene hadde god tid til å snakke, både om hva de skulle gjøre hvis mannen var aggressiv og hvordan de skulle sikre seg mot å bli skadet av skarpe gjenstander. Han kunne jo både ha saks og kniv.

– Vi var ferske, med fagprøven og betydningen av god planlegging friskt i minnet: Hvilket scenario var det sannsynlig at vi ville møte? Hvordan kunne vi best ivareta egen sikkerhet? Og hva skulle vi gjøre hvis det verste allerede hadde skjedd og personen hadde tatt livet sitt før vi rakk fram?

Veien ble smalere, skogen tettere. Huset lå der veien sluttet. Innkjørselen var på baksida og inngangsdøra på motsatt side, men gjennom et vindu kunne de skimte lys.

– Jeg aner ikke hvorfor, men jeg følte sterkt at personen der inne hadde avsluttet livet.

Linn følte også at de burde snu bilen, før de banket på. Sånn at de skulle slippe å sjaue for mye, hvis de plutselig måtte dra.

Denne skaper debatt: Stine ble psykisk syk etter vold på jobben. Nå har hun vunnet en viktig seier i Trygderetten

Stille hus

Annenhver tur som sjåfør og behandler, sånn er arbeidsfordelingen mellom makkerne i ambulansetjenesten. På dette oppdraget var det Linns tur til å være behandler.

Mens makkeren snur bilen og ordner utstyret, går Linn til forsida av huset. Hun banker på, men får ingen respons. Når kollegaen kommer, banket hun igjen, før hun åpnet døra og roper inn:

Ingen reaksjon.

De går inn i et lite vindfang. Foran dem ligger en lang gang med dører på begge sider. Ei trapp fører opp til andre etasje. I enden av gangen skimtes ei spisestue.

– Jeg kikka opp trappa for å se om jeg så noen, så banka jeg i veggen og ropte igjen om vi kunne få komme inn.

Heller ikke denne gangen får hun svar. Med makkeren hakk i hæl fortsetter hun innover mot spisestua i enden av gangen.

Hun får øye på ham i det hun trår inn i rommet. Han sitter ved enden av spisebordet med et gevær i hendene.

Fått med deg denne? Telefonbetjenter blir drapstruet på jobb. Her forteller tre ansatte sine historier

Prat og praksis

477 timer med ambulansemedisin, kommunikasjon og praktisk yrkestrening skal forberede og gjøre elevene ved fagutdanninga kompetente til tjenesten. Da Linn høsten 2019 plutselig sto med et skytevåpen rettet mot seg, handlet hun likevel på instinkt.

– Studiet var omfattende – det var mye vi skulle gjennom, særlig i sykdomslære. Men jeg kan ikke huske at vi hadde så mye om sikkerhet. Jeg mener å huske at vi snakket om hva vi skulle gjøre hvis vi havnet i en truende situasjon. At vi måtte unngå å bli presset inn i et hjørne og sånn. Men vi øvde aldri, sier Linn.

(Saken fortsetter under bildet)

Etterlyser øving: Linn forteller om en tettpakket og krevende fagutdanning som ambulansearbeider. I ettertid skulle hun ønske det hadde vært mer praktiske øvelser, også på skolen. Fra i høst er fagplanene ifølge Utdanningsdirektoratet endret.

Etterlyser øving: Linn forteller om en tettpakket og krevende fagutdanning som ambulansearbeider. I ettertid skulle hun ønske det hadde vært mer praktiske øvelser, også på skolen. Fra i høst er fagplanene ifølge Utdanningsdirektoratet endret.

Anita Arntzen

– Hva med skytevåpen, snakket dere om det?

– Nei, det var aldri et tema.

– Hva skulle du ønske du hadde visst da du reiste ut på oppdraget, eller gikk inn i dette huset?

– Det fins ikke selvforsvar mot skytevåpen, men jeg skulle ønske vi hadde øvd på sånne situasjoner.

Kritisk til opplæringen

Fra høsten 2021 inneholder flere av kjerneemnene i læreplanen i videregående utdanning, ifølge Utdanningsdirektoratet, elementer som forbereder elevene på «å ivareta egen og andres sikkerhet under ambulanseoppdrag».

Christin Haslestad, som leder yrkesseksjon Helse og Sosial i Fagforbundet Agder, er likevel kritisk:

– Det siste året av opplæringen foregår dessuten ute hos arbeidsgiverne. Dermed vil jeg si at ansvaret for å gi god nok opplæring til lærlinger og andre ansatte ligger hos arbeidsgiver. Når det er sagt: Det er vanskelig å øve når det ikke finnes utstyr i ambulansen som er beregnet til å forsvare seg med.

Haslestad mener at det er flere faktorer som gjør det utfordrende å forberede ambulansearbeidere på håndtering av vold og trusler i felt.

– Det finnes ikke lovverk som ivaretar eller regulerer en ambulansearbeiders «grad av selvforsvar». Hvis pasienten går til angrep, er ambulansearbeideren overlatt til sine personlige ferdigheter, og handlingene vil omfattes av straffelovens paragraf §18 om nødverge. Det sier seg selv at det er umulig å øve på å gjøre noe innenfor den paragrafen.

Haslestad mener at verken opplæring eller lovverk tar høyde for at enkelte av pasientene ambulansetjenesten håndterer ikke ønsker å bli håndtert.

– Jeg tenker at det i det minste ville være naturlig at vi hadde noe av den samme opplæringen som de som jobber innen psykiatri, særlig med fokus på å frigjøre seg fra en overfallsperson.

Mye delt: Hva gikk galt da Geir ble mistrodd? Nå vil Nav-sjefen finne svar

Skremmende

Linn rekker å føle et øyeblikks takknemlighet for innskytelsen om å snu bilen, før de kaster seg inn i førerhuset og spinner av gårde på grusen.

– I det vi kjørte, kikka vi mot vinduet. Hva om han begynte å skyte? Eller kom etter oss? Hjertet pumpa – vi var begge så skremt at vi nesten lo, litt sånn: «Hva skjedde der, egentlig?» Samtidig var vi opptatt av at han hadde kommet med et rop om hjelp, da vil du gjerne hjelpe, ikke sitte i en bil langt unna.

Hun kontakter sentralen med en kort beskjed: «Det er våpen, trenger politi». De får beskjed om å holde seg på avstand til politiet kommer, og finner en plass i skogen, et par kilometer unna.

Når politiet dukker opp, er de utstyrt for væpna aksjon. I flere timer forhandler de med mannen, før han overgir seg og går med på å bli med til sykehuset.

Fått med deg denne? Først da Bjørn Steinar fikk et angstanfall på jobb, skjønte kollegene at han trengte hjelp

Stille biltur

Hele veien tilbake sitter de ansikt til ansikt bak i ambulansen, mannen og Linn med en politibetjent ved siden av seg.

– Det var en stille biltur. Han sa ingenting og møtte aldri blikket mitt. Han var veldig syk – det er det ingen tvil om. Likevel hadde jeg behov for å spørre hvorfor han gjorde som han gjorde. Da han ikke svarte, ble det viktig for meg å få sagt til ham at det han gjorde var dumt. Vi ønsket jo bare å hjelpe ham. Vi som jobber i ambulansen har også familie og folk som er glad i oss. Det er ikke sånn vi ønsker å avslutte karrieren vår.

Utdanning ambulansearbeid

Det er tre veier til til å bli ambulansearbeider: Du kan ta fagbrev i ambulansefag på en videregående skole, eller du kan ta en bachelor over tre år ved et universitet og få tittelen paramedic. Hvis du er sykepleier, kan du søke helsedirektoratet direkte om autorisasjon.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
25.09.2021
10:00
27.09.2021 09:54



Mest lest

DROPPER ORDNING: Etter evaluering av ordningen og dialog med tillitsvalgte velger Jysk-ledelsen å kutte ut personlig tilbakemelding på iPadene.

DROPPER ORDNING: Etter evaluering av ordningen og dialog med tillitsvalgte velger Jysk-ledelsen å kutte ut personlig tilbakemelding på iPadene.

Jysk

Butikkarbeidere følte seg presset. Nå dropper Jysk omstridt ordning

Innsyn i et dokument skal normalt ta tre dager. UDI og departementene brukte nesten et år på å gi innsyn i dokumentet til høyre. Da var både arbeidssted, arbeidsgivers og arbeidstakers navn sladdet. Da viste det seg at FriFagbevegelse hadde hatt dokumentet i usladdet versjon i to år.

Innsyn i et dokument skal normalt ta tre dager. UDI og departementene brukte nesten et år på å gi innsyn i dokumentet til høyre. Da var både arbeidssted, arbeidsgivers og arbeidstakers navn sladdet. Da viste det seg at FriFagbevegelse hadde hatt dokumentet i usladdet versjon i to år.

Torgny Hasås

UDI hemmeligholder navn på useriøs arbeidsgiver

TRIST: Inger Kristin Byberg i SSP er skuffa over dommen i Arbeidsretten, og at tilsette som har jobba i bransjen i tjue år ikkje skal ha krav på meir enn minstelønn

TRIST: Inger Kristin Byberg i SSP er skuffa over dommen i Arbeidsretten, og at tilsette som har jobba i bransjen i tjue år ikkje skal ha krav på meir enn minstelønn

Tormod Ytrehus

Hotell- og restaurant-arbeidarar tapte lønnskamp: – Klar beskjed om at vi ikkje er så mykje verd

Debatt

Trygge og gode arbeidsplasser kommer ikke av seg selv. De kommer fra fagforeningene, skriver Knut-Johannes Berg.

Trygge og gode arbeidsplasser kommer ikke av seg selv. De kommer fra fagforeningene, skriver Knut-Johannes Berg.

Bjørn Grimstad

«Når anbud blir et samfunnsproblem»

IKKE REPRESENTERT: Leder for Fellesforbundet i Nord-Rogaland, Steffen Høiland (til venstre) mener det er påfallende at det største forbundet i privat sektor, Fellesforbundet, ikke har noen i regjeringsapparatet. Han får støtte fra forbundskollegaene Svein Erik Veie og Tommy Rannov Nystad.

IKKE REPRESENTERT: Leder for Fellesforbundet i Nord-Rogaland, Steffen Høiland (til venstre) mener det er påfallende at det største forbundet i privat sektor, Fellesforbundet, ikke har noen i regjeringsapparatet. Han får støtte fra forbundskollegaene Svein Erik Veie og Tommy Rannov Nystad.

Erlend Angelo

Tillitsvalgte kritiserer Støre: – Henter inn for mange karrierepolitikere

KAN SMILE: De tillitsvalgte ved Ringnes-anlegget på Gjelleråsen utenfor Oslo er meget fornøyd med at Ringnes beholder distribusjonen av varene selv. Fra venstre Roar Ellingvåg, Rune Christensen, Anita Andersen, Erik Torkelsen og Leif Ritter.

KAN SMILE: De tillitsvalgte ved Ringnes-anlegget på Gjelleråsen utenfor Oslo er meget fornøyd med at Ringnes beholder distribusjonen av varene selv. Fra venstre Roar Ellingvåg, Rune Christensen, Anita Andersen, Erik Torkelsen og Leif Ritter.

Erlend Angelo

Sosial dumping, ropte Ringnes-ansatte. Nå er 200 arbeidsplasser reddet

(Illustrasjonsfoto)

(Illustrasjonsfoto)

Leif Martin Kirknes

Hvor mye strøm kan vi lage ved å oppruste norske vann­kraft­verk?

LØSNING: Kulturstreiken er avsluttet etter at partene ble enige om å innføre livslang og kjønnsnøytral pensjon.

LØSNING: Kulturstreiken er avsluttet etter at partene ble enige om å innføre livslang og kjønnsnøytral pensjon.

Frank Holtschlag/nyebilder

Slik ble løsningen på kulturstreiken

SLAVEMERKET: Sulis-medaljen eller «slavemerket» som det også ble kalt, var et merke gruvearbeiderne måtte bære rundt halsen.

SLAVEMERKET: Sulis-medaljen eller «slavemerket» som det også ble kalt, var et merke gruvearbeiderne måtte bære rundt halsen.

Stig-Audun Hansen / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

«Slavemerket» som reiste arbeiderkampen på Norges nest største arbeidsplass

Kommentar

Næringsminister Jan Christian Vestre er et eksempel til etterfølgelse, skriver ANB-redaktør Kjell Werner.

Næringsminister Jan Christian Vestre er et eksempel til etterfølgelse, skriver ANB-redaktør Kjell Werner.

Sissel M. Rasmussen

«Den norske modellen er truet»

STRAMMER TIL: Det er påbud, forbud, regler, standarder, offentlige anskaffelser og infrastruktur som skal dra det grønne skiftet fremover, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

STRAMMER TIL: Det er påbud, forbud, regler, standarder, offentlige anskaffelser og infrastruktur som skal dra det grønne skiftet fremover, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Jan-Erik Østlie

Klimaministeren vil bygge ut mer vindkraft

Connie Ravndal, betongarbeider i Implenia.

Connie Ravndal, betongarbeider i Implenia.

Jan Inge Haga

Nå har Connie (27) krav på egen damegarderobe, men hun mener det ikke er nok

Steffen Høiland, regionrådet og LO i Nord- Rogaland.

Steffen Høiland, regionrådet og LO i Nord- Rogaland.

Helge Rønning Birkelund

Innleieforbud i Oslo ikke nok: – Blir det forbud, flytter bare byråene ut

Sylvi Listhaug (Frp) ber om en garanti fra regjeringen om at avgiftene på drivstoff ikke settes opp.

Sylvi Listhaug (Frp) ber om en garanti fra regjeringen om at avgiftene på drivstoff ikke settes opp.

Leif Martin Kirknes

Frp etterlyser avklaring om avgift på bensin og diesel: – Hersker full forvirring

Fotomovimiento

Snart kan du booke et arbeidervennlig hotell til Spania-ferien

TARIFF: NTL-nestleder Ellen Dalen mener tariffavtalen LO Stat, YS og Unio er på dekker behovene deres best.

TARIFF: NTL-nestleder Ellen Dalen mener tariffavtalen LO Stat, YS og Unio er på dekker behovene deres best.

Eivind Olai Kristiansen

Forskerforbundet vil sikre høytlønte i staten: Vurderer Akademikernes tariffavtale

Debatt

Ole Palmstrøm

«Enda en arbeider som ikke kommer hjem fra jobb»

Leif Martin Kirknes

Tajik slår tilbake mot Asheim: – Det bør ikke være kontroversielt å lytte til partene i arbeidslivet

Fabrikklokalene til Bergen Engines AS, som tidligere var eid av Rolls-Royce. Nå er det Langley Holding AS som har overtatt, og de varsler blant annet endring av logo.

Fabrikklokalene til Bergen Engines AS, som tidligere var eid av Rolls-Royce. Nå er det Langley Holding AS som har overtatt, og de varsler blant annet endring av logo.

Tormod Ytrehus

Ansatte vil miste jobben, sier ny Bergen Engines-eier

Norge klatrer til 5. plass på listen over verdens beste pensjonssystemer, men har et kjønnspensjonsgap på 27 prosent, ifølge en internasjonal indeks. 

Norge klatrer til 5. plass på listen over verdens beste pensjonssystemer, men har et kjønnspensjonsgap på 27 prosent, ifølge en internasjonal indeks. 

Colourbox.com

Norge på 5. plass over verdens beste pensjonssystemer


Flere saker