PÅ TUPPA: Er det trangt om plassen, må Andreas Tharaldsen løfte brettet høyt – på fingertuppene.
Sissel M. Rasmussen
Kroppen og arbeidslivet:
Andreas er redd for å bli bitter og angre på yrkesvalget
Andreas Tharaldsen (27) er usikker på hvor lenge han holder i servitøryrket: – Vi står, går og bærer hele tiden.
sissel@lomedia.no
Til tross for belastninger og sene nattevakter, trives Andreas Tharaldsen med jobben som servitør. Men hvordan vil det være om 10 år? Tharaldsen er redd for å bli bitter og angre på yrkesvalget.
– Jeg merker jo allerede at jeg blir sliten etter en lang vakt og mye overtid. Vi står, går og bærer hele tiden. For øvrig må vi ha mye kunnskap og følge med på mye samtidig.
TUNGT: Håndledd og underarm er sterkt utsatt for belastningsskader hos servitører.
Sissel M. Rasmussen
Faglært servitør
Servitøryrket kan variere mye etter hvor du jobber. De faglærte er nesten på vei ut, mener Andreas Tharaldsen.
Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier statistikken
Tidligere jobbet han i banketten på Continental i Oslo, hvor han ble valgt til hovedtillitsvalgt og konserntillitsvalgt. Men da banketten ble koronastengt, så Tharaldsen seg nødt til å søke ny jobb. Han gikk opp som privatist i servitørfaget, og da han fikk jobb hos Bent Stiansen på Statholdergaarden, tok han fagbrevet.
Uten fagbrevet ville han ikke fått jobb på Statholdergaarden. Som en av få ansetter Stiansen bare faglærte servitører. En Michelin-stjerne fordrer kvalitet, ikke bare på maten, men også på servicen gjestene får.
HØY TURNOVER: Restaurantbransjen preges av mange ufaglærte, mye deltidsarbeid, stor gjennomtrekk og få eldre arbeidstakere. – Det er vanskeligere å etablere et helsefremmende arbeidsmiljø når folk ikke blir i yrket, sier Tharaldsen som selv har fagbrev som servitør.
Sissel M. Rasmussen
Effektiviseringens pris
Thon Hotell i Kirkenes var Andreas Tharaldsens arbeidsplass i to somre da han gikk på videregående.
– Siden jeg allerede var innenfor, fikk jeg jobb hos Thon Hotell også i Oslo, da jeg flyttet hit. Senere har jeg jobbet på Oslo Plaza, på Lysebu og Olivia – og Politikeren, blant annet. Det er annerledes å jobbe i bar enn i restaurant, men begge deler er belastende, sier han.
Lønn: Andreas har en av Norges dårligst betalte jobber: – Uverdig
Ifølge Tharaldsen krever stadig flere arbeidsgivere at servitørene skal utføre flere oppgaver. Fagene utvannes i hotell- og restaurantbransjen. Servitørene må sjaue, kokkene må stå i oppvasken. Stadig flere ansettes som hotell- eller restaurant-medarbeidere.
– De kaller det effektivisering, men det betyr at det blir færre på jobb, med økt arbeidspress og større helseskadelig slitasje, sier Tharaldsen.
BELASTENDE: I snitt er servitører mer plaget av smerter i korsrygg, armer, hofter og føtter enn de fleste andre yrkesgrupper.
Sissel M. Rasmussen
Få eldre igjen
Bransjen preges av mange ufaglærte, mye deltidsarbeid, stor gjennomtrekk og få eldre arbeidstakere. Ugunstig arbeidstid, skiftarbeid med mye natt- og kveldsjobbing, gir også økt risiko for skader og slitasje.
– Det er vanskeligere å etablere et helsefremmende arbeidsmiljø når folk ikke blir i yrket. Det er mye belastningsskader, som smerter i håndledd og underarm. Mange får problemer med skuldre, hofter og rygg etter hvert. Ofte er det krav om å bære mye ut og inn ved dekking og rydding. Gode arbeidssko er mangelvare. Slitne føtter er resultatet etter lange dager, forteller han.
HÅNDLEDD: Etter en lang dag på jobb er håndleddet ofte sliten og vondt.
Sissel M. Rasmussen
12 retter krever sitt
Å servere gjester på kroa krever ikke helt det samme som å jobbe hos Bent Stiansen. Hverdagen til Andreas Tharaldsen og hans kolleger er atskillig mer krevende – og givende. Å kunne sitt fag gir yrkesstolthet, noe Tharaldsen er redd for at vil forsvinne, om ikke servitøryrket og faget blir oppvurdert.
I løpet av én bordsetning skal han servere og rydde bort 12 retter, med 12 tilhørende viner. Han skal holde styr på riktig glass til riktig vin, riktig bestikk til riktig mat – til riktig tid. Diskré, ikke påtrengende for tidlig, ikke for sent. Han skal presentere maten, fortelle om råvarene, vite hvordan de er produsert og tilberedt. 12 forskjellige viner skal også kunnes. Druetype, hvor den kommer fra, i hvilket klima den er dyrket, produksjonsprosess, lagring og egenskaper. Og så klart – hvorfor denne vinen er valgt til akkurat denne retten. Selv om de også har egne vinkelnere. Dessuten må han ha kontroll på gjestenes allergier og unntak i serveringen.
Når du kan alt på rams, byttes menyen – og de 12 ulike vinene. Det vil si hver fjerde uke.
– En kollega av meg sa at han var «kokt i hodet» etter en lang kveldsvakt. Det føles som å sjonglere samtidig som du har muntlig eksamen.
Derfor tenker Andreas Tharaldsen framover og lurer på om han har valgt riktig yrke. Blir han bare utslitt og fattig? Eller kanskje kan yrket kombineres med drømmen om å bli forfatter? Det vil tida vise.
