JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Drapet på en Nav-ansatt i Bergen har rystet mange. Håvard Nordbø, som holder mange kurs om sikkerhet for Nav, mener det er gjort mye godt arbeid på dette feltet, men at det fremdeles er ting man kan gjøre bedre for å forebygge vold mot ansatte i hjelpeapparatet.

Drapet på en Nav-ansatt i Bergen har rystet mange. Håvard Nordbø, som holder mange kurs om sikkerhet for Nav, mener det er gjort mye godt arbeid på dette feltet, men at det fremdeles er ting man kan gjøre bedre for å forebygge vold mot ansatte i hjelpeapparatet.

Torstein Bøe / NTB

Nav-drapet

Sikkerhetsekspert: – Det vil alltid være en risiko for at Nav-ansatte kan bli utsatt for vold

Håvard Nordbø holder sikkerhetskurs for mange Nav-kontor. Han mener Nav har gjort mye for å bedre sikkerheten for de ansatte, men at hjelpeapparatet kan bli bedre på å dele informasjon for å forebygge vold.



23.09.2021
10:49
23.09.2021 12:21

ida.wangberg@fagbladet.no

Det vil alltid være en risiko for at Nav-ansatte kan bli utsatt for vold, mener Håvard Nordbø, som har holdt mange sikkerhetskurs for Nav. Han mener likevel det er viktige grep man kan gjøre for å forebygge vold mot ansatte i førstelinjen.

Drapet på en kvinnelig Nav-ansatt i slutten av femtiårene på et Nav-kontor i Bergen har rystet mange.

– Det er dypt tragisk, sier Håvard Nordbø, som holder kurs om sikkerhet for mange Nav-kontor.

Nav-ansatte rystes over drapet på kollegaen: – Det har vært en veldig tung dag

Vanskelig å unngå helt

– Det er den typen hendelse man håper aldri skal finne sted. Men vi må være realister. Slike hendelser kommer til å finne sted, slår han fast.

Saken fortsetter under bildet.

Sikkerhetsrådgiver Håvard Nordbø mener ulike deler av hjelpeapparatet kan bli bedre på å dele informasjon med hverandre for å forebygge vold mot ansatte.

Sikkerhetsrådgiver Håvard Nordbø mener ulike deler av hjelpeapparatet kan bli bedre på å dele informasjon med hverandre for å forebygge vold mot ansatte.

Nina Monsen

For er det en gjerningsperson med en intensjon og en plan om å gjøre noe, som i tillegg har skaffet seg utstyret for å gjennomføre det, blir det veldig vanskelig å forhindre at noe skjer, mener Nordbø, som blant annet har bakgrunn fra politiet, forsvaret, kriminalomsorgen og barnevernet.

– De tiltakene som virker mot slike gjerningspersoner, gjør det nesten umulig å drive normal tjenesteytelse. Brukerne må jo ha kontakt med Nav, sier Nordbø og legger til:

– Heldigvis lever vi i et demokrati, som ikke er et overvåkningssamfunn. Da vil det alltid være en del slike trusler man ikke klarer å se og gjøre noe med.

Man må gjøre en avveining mellom sikkerhet og tilgjengelighet, mener han.

– Vi kan ikke stenge oss inne. Det vil alltid være behov for å ha fysiske møter med saksbehandlere på et eller annet nivå. Men det kommer selvfølgelig med en viss kostnad forbundet med sikkerhet for de ansatte.

Kommentar: «Ingen skal måtte tåle å frykte for livet mens de gjør jobben sin»

Etterlyser informasjonsdeling

Når han er ute og holder kurs gjennom AOF Fagakademiet, er han opptatt av at tre ting må være på plass: Hendelsesforebyggende tiltak, for å hindre at noe skjer, skadebegrensende tiltak, dersom det likevel skulle oppstå alvorlige hendelser, og ettervern for å ta vare på dem man ikke klarte å holde skadesløse.

Ifølge Nordbø ble det satt av mye ressurser til å jobbe med dette i Nav etter at en Nav-ansatt ble drept på jobb på Grorud i Oslo i 2013.

– Nav har gjort mye for å få dette på plass – det skal de ha honnør for. Jeg opplever at sikkerhetsarbeidet har blitt tatt veldig på alvor, sier han.

– Er det likevel fremdeles noe som kan bli bedre?

– Generelt vil jeg si at det kan bli bedre informasjonsutveksling mellom ulike aktører i hjelpeapparatet. Dersom hele hjelpeapparatet hadde visst det noen vet om personer som kan tenkes å ty til vold, kunne vi kanskje unngått noen hendelser.

Nordbø mener dette kan skje på en måte som ikke bryter med taushetsplikten.

– Taushetsplikt er viktig og riktig, men man må vite godt hva man skal ha taushetsplikt om. Det er viktig at de som jobber i hjelpeapparatet har kunnskap om hva man faktisk kan dele med dem man samarbeider med.

Han påpeker at de fleste som er brukere av Navs tjenester som regel har vært i kontakt med andre deler av hjelpeapparatet, eller en eller annen offentlig instans.

– Dersom man som ansatt opplever at noe framstår som litt ugreit, bør det være lov å uttrykke det, slik at det kan brukes som grunnlag for å undersøke videre. Det kan være vanskelig å få til i en utfordrende hverdag, men dette arbeidet bør systematiseres, slik at man kan få til god informasjonsutveksling mellom ulike instanser. Det bør ikke være et unntak at man deler informasjon, men en regel, sier den erfarne kursholderen.

Stor risiko: Faren for vold og trusler er fem ganger høyere i Nav enn i arbeidslivet ellers

– Viktig med kunnskap om taushetsplikt

Men det er en utfordring at de ulike yrkesgruppene og instansene har ulike regler for hva de kan si og ikke, mener han.

– Det er likevel alltid mulig å dele noe.

Han påpeker dessuten at noe informasjon har man også varslingsplikt på.

– Møter man på personer som kan skade andres liv og helbred, må man foreta seg noe. Men jeg opplever at det er en viss usikkerhet blant mange rundt hva man kan si og ikke. Da kan det være et viktig forebyggende tiltak å få en skikkelig avklaring rundt roller og taushetsplikt.

– Er metalldetektorer og pleksiglass tiltak man bør vurdere?

– Jeg svarer tja. Der det er reell fare for utagerende atferd på daglig basis, kan det være grunnlag for det. Likevel er det vi kaller statiske tiltak, som en låst dør, sjelden å foretrekke framfor dynamiske tiltak, som at en ansatt vet når man skal låse døra.

Nordbø mener også tiltak som pleksiglass kan virke mot sin hensikt i enkelte situasjoner.

– Åpne rom og lyse lokaler virker mer voldsforebyggende enn lukkede rom med pleksiglass. Forventer man aggresjon, får man aggresjon. Jeg sier ikke konsekvent nei til slike tiltak, men det må være en del av en gjennomtenkt plan, og en del av en verdikjede med ulike tiltak, ikke det eneste.

– Alarmknapper kan være hyggelig det, men de ansatte må vite når de skal trykke på den, hva man gjør dersom noen trykker på den, og hva som skjer dersom man trykker. Å bare kjøpe alarmknapper er stryk, da har man bare gjort ti prosent av jobben. Ofte er det denne typen ting det er mye å hente på å gjøre noe med, sier Nordbø.

Vold og trusler: Nav-ansatte Else og Mariadelle får trusler om natta og skjelles ut på jobben

Han mener også det er voldsforebyggende å jobbe med arbeidsmiljøet.

– Har man god nok bemanning, har man et bedre utgangspunkt for å ivareta brukeren på en god måte. Det gir økt trivsel både for brukere og ansatte, og også bedre sikkerhet.

Han mener likevel ikke det er sånn at man bare kan oppbemanne Nav, og så blir alle brukere fornøyd.

– Det er ikke mulig som det er nå, innenfor de rammene Nav har. Da må vi være realitetsorienterte og tenke godt gjennom hva risikoen er for at det kan skje uønskede hendelser.

23.09.2021
10:49
23.09.2021 12:21



Mest lest

Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.

Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.

Hanna Skotheim

Nav: Nå kommer ekstrautbetalingen

Søk i ulike yrker nederst i saken.

Søk i ulike yrker nederst i saken.

Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox

Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker

Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.

Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.

Anne Marthe Vestre Berge

Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker

Engangsutbetalingen gjelder for de med minstesats. Se de ulike nivåene nedover i saken.

Engangsutbetalingen gjelder for de med minstesats. Se de ulike nivåene nedover i saken.

Hanna Skotheim

88.000 uføre får ekstra penger i februar

STORE KREFTER: Lina Scholz styrer en stor lastebil på veiene i Vestfold. Helt siden hun var liten har hun vært fascinert av store biler, og trives godt i jobben i Mesta.

STORE KREFTER: Lina Scholz styrer en stor lastebil på veiene i Vestfold. Helt siden hun var liten har hun vært fascinert av store biler, og trives godt i jobben i Mesta.

Guro Gulstuen Nordhagen

– Jeg skjønner ikke hvordan folk kan bli sure for at vi er ute og rydder veiene

– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss. 

– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss. 

Marie Louise Somby/Árvu

Ann (58) sa opp jobben som sykepleier og ble vikar. Hun har ikke angret

Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.

Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.

Sebastian Bang

Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar

– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.

– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.

Jan-Erik Østlie

Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben

TILLITSVALGT: Gerd Jorunn Stokkeland er klubbleder i Rema 1000 Egersund, Norges best organiserte Rema-butikk. Hun ønsker seg drahjelp for å få økt pensjon.

TILLITSVALGT: Gerd Jorunn Stokkeland er klubbleder i Rema 1000 Egersund, Norges best organiserte Rema-butikk. Hun ønsker seg drahjelp for å få økt pensjon.

Leif Martin Kirknes

Rema 1000-ansatte får minst i pensjon: – Du står alene med hele greia, sier klubbleder

Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.

Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.

Simen Aker Grimsrud

Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig

De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.),  Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian  Vestre.

De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.

Pressefoto

Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»

Kommentar

Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.

Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.

Yngvil Mortensen

«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»

Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.

Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.

Leif Martin Kirknes

Vil legge ned Bane Nor: – Åpenbart at noe ikke fungerer som det skal

Matros Karl Andreas Pedersen synes det er skremmende at vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er plassert på tiltalebenken alene.

Matros Karl Andreas Pedersen synes det er skremmende at vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er plassert på tiltalebenken alene.

Privat

Unge sjøfolk er skremt av tiltalen mot vaktsjefen på «Helge Ingstad»

Brian Cliff Olguin

June Merete tilhører yrket som år etter år er blant de dårligst betalte i Norge

Pernille Vestengen

Nav-penger til uføre blir utsatt: – Folk er kjempeskuffa

Debatt

Aktør: Tidligere LO-leder Roar Flåthen er nestleder i Amedias styre.

Foto: Magasinet

Aktør: Tidligere LO-leder Roar Flåthen er nestleder i Amedias styre. Foto: Magasinet

Magasinet for fagorganiserte

«Etter min oppfatning har Støre og Vedum gjort en stor feil», skriver Roar Flåthen

Kommentar

Colourbox

«Det er ikke gitt at årets lønnsoppgjør gir et lavlønnstillegg»

– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.

– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.

Tri Nguyen Dinh

Lederen i Sykepleierforbundet har mistet troen på streik i lønnsoppgjørene

Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.

Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.

Hanna Skotheim

For Benjamin er hver begravelse en eksamen


Flere saker