Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

– Jeg må si jeg er sjokkert over at dette forslaget kommer fra en Arbeiderpartiet-regjering. De bør være garantist for en sosialpolitikk som ivaretar menneskers verdighet og levekår. Dette ligner ikke på dem, sier Hanne Glemmestad.

Hun er instituttleder ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Universitetet i Innlandet.

Regjeringen har foreslått å fjerne flyktningers rett til sosialhjelp og bostøtte de fem første årene de er i Norge.

Flere forskermiljø roper nå varsku om at Norge vil få et todelt velferdssystem hvis forslaget til ny integreringsstønad blir en realitet.

Det kan bety mer fattigdom og større klasseskiller, skriver de i høringssvar til regjeringen.

Flere mener at forslaget ikke fremmer integrering, men heller vil føre til lavere tillit til myndighetene.

Her er noen momenter som trekkes fram av forskere:

• Forslaget vil skape en todeling av velferdssystemet.

• Det vil bidra til større klasseskiller og økt fattigdom, også barnefattigdom. 

• Flyktninger vil i større grad dras mot lavtlønte jobber, og de useriøse delene av arbeidslivet. 

• Forslaget bidrar ikke til integrering.

Flere skal ut i jobb

Mange flyktninger er ikke i jobb, og er derfor avhengige av den norske velferdsstatens ordninger.

Regjeringen vil stramme inn, og foreslår at en ny integreringsstønad skal erstatte dagens støtteordninger de fem første årene.

Den nye stønaden skal erstatte introduksjonsstønad, sosialhjelp og bostøtte.

For de fleste nyankomne flyktninger vil en ny stønad gi lavere utbetalinger enn i dag.

Nå kan en enslig flyktning med to barn i Oslo få ytelser tilsvarende 600.000 kroner før skatt.

Med den nye ordningen vil maksimal stønad være 383.000 kroner før skatt for en enslig flyktning med tre barn som bor i Oslo.

Utgangspunktet for en enslig flyktning er på 230.600 kroner før skatt. Minste uføretrygd for en enslig er til sammenligning 329.175 kroner.

Hanne Glemmestad sier hun leser forslaget først og fremst som et «innvandringsregulerende tiltak», for at det sikke skal være så attraktivt å komme til Norge.

– Om stønaden er ment å regulere innvandringen, må det løses på en annen måte enn å påføre mennesker fattigdom. Det finnes ikke forskning som sier at fattigdom er en god motivasjon for å jobbe, sier hun.

SJOKKERT: Hanne Glemmestad fra Universtitet i Innlandet sier hun er sjokkert over at forslaget kommer fra en Arbeiderpartiet-regjering.

Skjalg Bøhmer Vold

Å frata noen mulighet til å søke sosialhjelp, er det samme som å be dem om å gå i matkøen, mener Glemmestad.

– I forslaget er det lagt opp til at en kan søke nødhjelp. Men det er noe helt annet enn å ha rett til å søke sosialhjelp til livsopphold eller kunne søke statlig bostøtte på grunn av høye boutgifter, fortsetter hun. 

Mer drahjelp fra arbeidsgiverne

Universitetet i Innlandet mener regjeringens forslag bryter fundamentalt med den norske velferdsstatsmodellen.

– Det legges opp til to parallelle systemer, et A-lag og et B-lag. De som har rettigheter, og de som ikke engang får lov til å søke, sier Hanne Glemmestad.

– Hva anbefaler du at regjeringen heller foreslår?

– Hvis overgangen til arbeid er det viktigste, må en se på hvor inkluderende arbeidsmarkedet faktisk er. Et tiltak kan være at arbeidsgivere får dekt noe av lønnskostnadene for en periode, sier Glemmestad.

Hun mener mer ansvar må flyttes fra individnivå til systemnivå.

Også LO mener at forslaget svekker både integreringen og velferdsstaten. De mener hovedproblemet blant flyktninger ikke er mangel på motivasjon, men mangel på reelle muligheter.

– Økonomisk utrygghet svekker både integrering, helse og barns framtidsutsikter, uttalte LO‑sekretær Kathrine Haugland Martinsen nylig til FriFagbevegelse.

Livet kommer i veien

Flere av forskerne peker på sammensatte helseplager hos flyktninger. Ofte er det ikke snakk om «enkle» medisinske tilstander.

Integreringspolitikk kan i seg selv skape stress, står det i svaret fra UiT Norges arktiske universitetet, Institutt for samfunnsmedisin.

«Flyktninger ønsker å delta – men «livet» kommer noen ganger i veien», skriver de.

SKROTE: Anne Britt Djuve ved OsloMet mener forslaget bør skrotes.

Hanna Skotheim

– Utdanning er ekstremt effektivt

Anne Britt Djuve leder Institutt for sosialfag ved OsloMet. Hun mener forslaget bør skrotes.

– Vi er opptatt av at vi skal best mulig integreringspolitikk, men det betyr ikke at vi trenger å legge til sides måten vi har jobbet på fram til nå. Vi er et av landene i Europa med høyest sysselsetting blant flyktninger og innvandrere, påpeker hun.

De advarer mot at flyktninger kan bli rekruttert til de useriøse delene av arbeidslivet, noe som igjen kan føre til større forskjeller i norsk arbeidsliv.

De viser også til forskning som sier at flyktninger i stor grad ønsker arbeid, men at de møter barrierer som manglende språkferdigheter, utdanning, godkjenning av kompetanse, diskriminering og begrenset tilgang til relevante jobber.

– Det som har vist seg som et ekstremt effektivt tiltak, er å sørge for at innvandrere får tatt utdanning i Norge. Det kan for eksempel være språk- og fagopplæring i parallelle løp, sier hun.

– Det finnes mange ting en kan gjøre heller enn å lage et todelt velferdssystem, påpeker Anne Britt Djuve.

Departementet svarer

Kjetil Vevle (Ap) er statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Via kommunikasjonsavdelingen skriver han i en e-post at det er viktig med mye engasjement rundt saken.

Nå skal de gå gjennom alle høringssvarene for å se på hvordan forslaget kan gjøres enda bedre, med «gode arbeidsinsentiver og et stønadsnivå som sikrer folk et rimelig livsopphold».

– For få med flyktningbakgrunn er i arbeid i dag, og vi trenger at alle som kan jobbe kommer i arbeid. Vi har et system hvor ytelsene er så høye at det for mange ikke lønner seg å jobbe.

– I deler av landet må enslige flyktninger med barn tjene opp mot 600.000 kroner for at det skal lønne seg å gå fra ytelse til arbeid. I mange helt vanlige jobber tjener man langt mindre, og vi har derfor foreslått en omlegging hvor den enkelte sitter igjen med mer for å jobbe noe, skriver Vevle i e-posten.