JOHAN ERICHS

Statlige Langkær Gymnasium utenfor Aarhus med omkring 900 elever, har tatt et kontroversielt grep for å endre sammensetningen av elever i skolens sju nystartede klasser.

I fire klasser plasseres kun elever med annen etnisk bakgrunn enn dansk, og i de tre øvrige blandes tospråklige og etnisk danske elever med halvparten av hver, 50−50.

Bakgrunnen for oppdelingen er at skolen vil beholde og trekke til seg et større antall etnisk danske elever. Antallet tospråklige elever utgjør i dag 74 prosent på skolen mot 29 prosent i 2007.

• Følg oss på Facebook og Twitter

Rektor bestemmer

Ifølge skolens rektor Yago Bundgaard er formålet med elevinndelingen pedagogisk, men også å skape bedre forutsetninger for samhold i klassene for blant annet å lettere kunne gjennomføre felles aktiviteter.

Ifølge reglementet som styrer den danske videregående skolen, kan rektor suverent bestemme elevinndelingen i klassene det første halvåret. Deretter er det elevens valg av linjer i utdanningen som avgjør.

− Vi har få opplysninger om våre nye elever og det eneste jeg har kunnet gå etter er elevens navn. Det er den enkleste løsningen i en vanskelig situasjon, forklarer Yago Bundgaard.

ETNISK SORTERING: Rektor Yago Brundgaard ved statlige Langkær Gymnasium står bak innføring av etnisk sortering av elever.

Langekær Gymnasium

Yago Bundgaard understreker at de klasser som ikke er oppdelt 50–50 har et bredt mangfold.

− Det har aldri vært snakk om å skape helt etnisk danske klasser i tradisjonell forstand. 50−50-klassene utgjøres av dansker med ulik bakgrunn, dansk eller utenlandsk. For meg er det et nødvendig skritt å ta for å ta mitt ansvar når det gjelder å ta pedagogisk hensyn overfor elevene, mener Yago Bundgaard.

− Hva er etter ditt syn den umiddelbare fordelen ved denne elevoppdelingen?

− Med balanserte klasser risikerer ingen minoritet å komme i bakgrunnen. Nå havner ulike ungdomsgrupper i et miljø der de har egne venner men også der de trygt kan bli kjent med elever fra grupper med annen bakgrunn. Vi håper at dette vil føre til bedre sosialisering mellom elever og elevgrupper og framfor alt da mellom det vi kaller tospråklige klasser og øvrige klasser.

Det må poengteres at Langkær Gymnasium er rangert høyt på listen over de beste videregående skolene i Danmark, på ellevte plass målt etter elevenes prestasjoner.

− Jeg tror at det er viktig å gjøre en mer aktiv oppdeling av elevene og å forsøke å styre dem bedre innenfor rammen av det frie skolevalget, det vil det danske samfunnet tjene på, avslutter Yago Bundgaard.

• – Regjeringen sier opp 600 lærere

Stemples som diskriminerende

Tiltaket har etter at det ble kjent vakt reaksjoner.

En del aktører mener at satsingen må stemples som diskriminerende på grensen til apartheid. Andre viser til at den danske videregående skolen skal speile mangfoldet i samfunnet, og at det da ikke kan aksepteres klasser der 80 prosent av elevene har innvandrerbakgrunn.

Den danske kunnskapsministeren Ellen Trane Nørby (Venstre) sier i en uttalelse at det ikke er tillatt å dele opp elever etter hårfarge, hudfarge eller etnisitet, men uttrykker forståelse for at en rektor har rett til å sette sammen klassene etter pedagogiske hensyn. Ministeren har krevd at skolens rektor gir en redegjørelse.

Også blant elevene er det ulike meninger. Mange av elevene som har annen etnisk bakgrunn enn dansk, misliker det og mener at det minsker muligheten til å trenge inn i og å lære å kjenne hverandres dagligliv og hverdagskulturer.

Mange etnisk danske elever på videregående skoler hyller tiltaket. Flere av dem peker på utfordringer med å omgås elever fra andre kulturer ikke bare i fritiden, men også i forbindelse med skoleaktiviteter. Argumenter som løftes fram er barrierer for samvær i form av ulike klesvalg, forskjeller i foretrukne fornøyelsesaktiviteter og syn på alkohol. Spesielt det siste har nesten på et vulgært vis blitt løftet fram som et hinder når det gjelder samhold på klassefester og på arrangementer utenfor skoletid.

• Politikerne ønsker mer dybdelæring i skolen

Kan bli partipolitisk betent sakt

Spørsmålet om etnisk inndeling står i fare for å bli en partipolitisk betent sak, fordi kunnskapsministerens partikamerat, ministeren for integrasjon og utlendinger, Inger Støjberg (V) støtter rektorens initiativ. I et innlegg på sin Facebook-side gjør Støjberg det klart at

«…hun har full forståelse for den rektor på videregående skole som setter sammen klassene slik at etnisk danske elever ikke kommer i antallsmessig minoritet. Det er viktig å stå vakt for at elevene gis mulighet til et helt vanlig og hverdagslig dansk ungdomsliv med alt hva det innebærer».

Yago Bundgaards initiativ har vekket en het, politisk debatt om det som i Danmark kalles «ghettoskoler», det vil si skoler der tospråklige elever er i dominerende majoritet.

Støtte fra fagforening for lærere

Ledelsen for Gymnasieskolernes Lærerforening (GL), fagforening for lærere i videregående skole, støtter initiativet.

− Det er viktig at elevene møter hverandre på tvers av kulturelle skiller. På Langkær Gymnasium vil man sikre nettopp denne miks, gjennom å forsøke å forhindre at unge med dansk etnisk bakgrunn forlater skolen. Rektoren gjør etter vår mening helt rett i å agere på denne måten. La oss nå se hvordan det går og evaluere framgangsmåten, mener leder i GL, Annette Nordstrøm Hansen.

Annette Nordstrøm Hansen

GL

Annette Nordstrøm Hansen håper at politikerne nå tar initiativ til at det i framtiden blir enklere å fordele elevene for å få en mer kulturell og etnisk balanse i de videregående skolene, i de områdene der det er nødvendig.

− Gjennom å verne om at vi får en bra balanse så kan vi slå ring om den pedagogiske ambisjonen og det er nettopp det som Yago Bundgaard har gjort. Å stemple hans initiativ som rasistisk er bare rent sludder. Det han har gjort er jo framfor alt en forbedring for de tospråklige elevene, avslutter Annette Nordstrøm Hansen.

• Hjelp, jeg har fått advarsel fra sjefen

Er imot etnisk oppdelt skole

Anne-Birgitte Rasmussen er rektor og leder i interesseorganisasjonen Danske Gymnasier, som skal ivareta interessene til videregående skoler i forhold til myndigheter og andre instanser.

Hun har forståelse for det Langkær Gymnasium har gjort, men anser at en videregående skole ikke skal behøve å havne i en situasjon med altfor skjev etnisk ubalanse.

− Jeg er overbevist om at deres skoleledelse løser situasjonen på beste måte. Vår holdning er å endre metoden når det gjelder elevfordeling for å unngå slike situasjoner som den i Langkær.

I dag fordeles elevene kun etter kriteriet geografisk avstand til skolen, og det sier seg selv at bostedsområder med sterkt flerkulturelt innslag også får skoler der elevsammensetningen ikke er etnisk dansk.

Anne-Birgitte Rasmussen

Anne-Birgitte Rasmussen

− Vi håper politikerne åpner opp for andre muligheter til fordeling enn bare at det skal ses på geografisk avstand. Det burde for eksempel være mulig å innenfor ett geografisk område fordele elevene på ulike videregående skoler og ikke bare velge den som ligger nærmest der de bor.

Anne-Birgitte Rasmussen understreker hvor viktig det er at skolen så langt det er mulig forbereder elevene på det framtidige samfunnet.

− Vi har som rektorer i oppdrag å forberede disse unge menneskene på å møte andre kulturer, som de senere kommer til å treffe i studie- og arbeidssammenheng. Derfor kan man ikke ha en etnisk oppdelt skole. Det er jo få miljøer i samfunnet i dag som er monokulturelle, avslutter Anne-Birgitte Rasmussen.

• «Ingen grunn til at de over 60 skal ha mer ferie eller fordeler enn andre»

• De jobber fulltid, men kan ikke leve av lønna.