EIRIK DAHL VIGGEN

edv@lomedia.no

Norlandia Care Group, motoren i forretningsimperiet Adolfsen-gruppen, er ifølge revisor Fanny Voldnes i Fagforbundet et eksempel på hvordan tallrike selskaper settes opp i en kompleks eierstruktur med hensikt å berike eierne.

– Dette er fullt lovlig. Men det bør ikke ha noen legitimitet blant vanlige skattebetalere, sier Voldnes til LO-Aktuelt.

Hun leder Samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet.

• Slik tjener de private på eldreomsorg

– Med dagens krav til innhold i årsregnskap er det umulig å finne ut hvordan profitten sluses gjennom selskapene til kommersielle som driver offentlige velferdstjenester. Men det er mulig å se økningen i eiernes personlige formuer.

Norlandia-eierne opplevde i årene 2011-2014 en betydelig økning i personlig formue: Samlet økte formuene deres fra 108 millioner kroner til 324 millioner kroner.

Formuesøkningen henger åpenbart sammen med driften av sykehjem, barnehager, sykehotell og asylmottak, argumenterer Voldnes.

– Deler av den offentlige finansieringen sluses gjennom selskapssystemet som er bygget opp, og gir verdifulle selskaper for eierne. Dette er selskaper som senere kan selges til høy pris, og mer profitt kan innkasseres, sier revisoren fra Fagforbundet.

• Norlandia-eiere tjente åtte millioner på eldreomsorg

– Dette kan vi ikke finne oss i som innbyggere. Det skandaløse er at det ikke er offentlig tilgjengelig informasjon som viser hvordan selskapene bruker de offentlige pengene.

UNDER LUPEN: Kristian Adolfsen, en av hovedeierne i Norlandia Care Group, er provosert over det han anser som grunnløse påstander fra Fagforbundet.

Tri Nguyen Dinh

Adolfsen: – Vi har stor ulempe av å eie fra Norge

Kristian Adolfsen, en av to brødre som på 1990-tallet startet Norlandia-gruppen, svarer på Fagforbundets utlegning i en e-post til LO-Aktuelt.

– Når våre selskaper går med overskudd og egenkapitalen dermed øker, enten det er norske eller utenlandske selskaper, øker dermed også ligningsverdien av våre aksjer i det øverste morselskapet som er norsk. Dermed øker også våre private formuer, skriver Adolfsen.

Dette medfører ifølge Adolfsen økt formue for eierne som privatpersoner, og i neste rekke formuesskatt.

– Vi har en stor ulempe ved å eie alt fra Norge. De fleste av våre store konkurrenter er utenlandsk eid, og er dermed i en mye gunstigere situasjon enn oss siden de slipper formuesskatt, skriver Adolfsen.

Formuesskatten ligger per i dag på 0,85 prosent av netto formuer som overstiger 1,4 millioner kroner.

• Ellen taper 62.000 årlig på å jobbe på privat sykehjem

– Flytter penger uten innsyn

Kravene er svake til hvilken informasjon i regnskapene som sendes inn og blir offentliggjort, mener Fanny Voldnes. Dette gjør det ifølge revisoren lettere å skjule hvordan penger flyttes innenfor selskapsstrukturen.

– Selskapenes årsregnskaper skal blant annet vise hva selskapene har av inntekter og kostnader. Men regnskapene har i virkeligheten liten informasjonsverdi. Dette er spesielt betenkelig når det gjelder selskaper som driver for offentlige penger, sier Voldnes.

IMPERIUM: Investorbrødrene Roger og Kristian Adolfsen (t.v.) har siden 1990-tallet bygget opp et stort eierskap innen sykehjem, barnevern, asylmottak og barnehager.

Tri Nguyen Dinh

– Tull og tøys om Norlandia

Forretningsmannen fra Andøya har lite sans for å bli brukt som eksempel på aktiv skatteplanlegging manglende åpenhet om regnskap.

– Dette er bare tull og tøys fra noen som tydeligvis ikke har giddet eller ønsket å sette seg inn i ting og hvordan de virkelig er, sier Kristian Adolfsen.

• Slik organiserer velferdskapitalistene selskapene sine

– Norlandia har en relativt enkel konsernstruktur, hvor alt er helt transparent, understreker Norlandia-eieren.

LO Media

Adolfsen-brødrene eier sin velferdsvirksomhet hovedsakelig via Hospitality Invest AS. Det gjelder både:

Norlandia Care Group AS (sykehjem, barnehager mm.)

Hero Group AS (asylmottak)

Aberia Healthcare AS (barnevern).

I tillegg har investorene Benn Eidissen og Even Carlsen hver sine minoritetsandeler i Norlandia Care Group og Hero Group. Via Norlandia Care Group har Eidissen og Carlsen også eierinteresser i Norlandia Barnehagene og Kidsa Barnehager, sammen med brødrene Adolfsen.

• Hun taper grovt på å jobbe på privat sykehjem

Norlandia: – Overholder krav om åpenhet

Hospitality Invest AS har en børsnotert obligasjon og kommer dermed inn under Oslo Børs sine krav om rapportering og åpenhet, påpeker Kristian Adolfsen.

– Hele strukturen i Norlandia er satt opp for å danne et best mulig selskap og ikke for å spare skatt, noe som klart kommer frem gjennom den skatt som betales av Norlandia Care både i Norge og Sverige.

– Vi har dessuten en betydelig virksomhet i Sverige, Finland og Nederland som konsolideres inn i våre norske selskaper. Den verdiøkning vi har i utlandet øker dermed verdien av det norske morselskapet, og dermed også våre norske skatter, understreker Kristian Adolfsen.

Krever utvidet informasjonsplikt

I mai sendte Fagforbundet en henvendelse til Finansdepartementet, som arbeider med en ny regnskapslov. Forbundet vil at det stilles særskilte krav om informasjon fra selskaper som drifter basale tjenester i velferdsstaten, som barnevern, barnehager, skole, helse og pleie. Formålet er at slike selskaper må synliggjøre for offentligheten hvordan de bruker pengene de mottar for å utføre oppgavene.

Fanny Voldnes mener at det er ansvarsløst overfor innbyggerne å bruke kommersielle aktører så lenge slik informasjon ikke er offentlig tilgjengelig.

– Vis oss pengene

ØKT INNSIKT: Befolkningen og myndighetene har krav på å få vite hva skattepengene deres egentlig går til, mener generalsekretær Mona Thowsen i Publish what you pay Norway.

Øyvind Aukrust

Publish What You Pay er et internasjonalt nettverk som arbeider for større finansiell åpenhet rundt private selskaper.

– Det er ikke nok å sjekke hva selskapene betaler i skatt. Du må sjekke hvordan profitten og skattegrunnlaget ble flyttet rundt før skatten ble utregnet, sa generalsekretær i PWYP, Mona Thowsen, under et felles seminar med Fagforbundet 26. august.

Sammen krever de såkalt utvidet land-for-land-rapportering av hva selskaper betaler i skatt. Bare slik kan myndighetene og befolkningen bli klar over hvilke verdier som forsvinner ut av offentlig kontroll.