SVEIN-YNGVE MADSSEN

sym@lomedia.no

• De økonomiske forskjellene vokser.

• Mange unge sliter med å komme inn i arbeidslivet; eldre blir presset ut.

• Arbeidsliv og samfunn er fremdeles kjønnsdelt.

• Sosial dumping og utvikling mot et løsarbeidersamfunn.

• Lavlønnsproblemet vokser, spesielt innenfor servicesektoren.

• Fellesskapsløsninger undergraves politisk.

• Den teknologiske utviklingen kan ramme mange arbeidstakere.

• Internasjonalisering av finansmarkedet svekker fellesskapsløsninger.

Om ikke dette er nok å gripe fatt i må LO og forbundene håndtere en mengde andre problemstillinger som hver for seg vil påvirke framtida til LO og forbundene.

Her er 40 av LOs utfordringer:

1. FORBUNDENE HAR MAKTA

Hver mandag klokka 1130 går LOs forbundsledere til sekretariatsmøtet med LO-ledelsen. Selv om det sjelden er store debatter eller dramatiske avstemninger, er lunsjpraten i forkant og det påfølgende møtet, selve grunnlaget for LOs kollektive makt. Det er her forbundene samlet forplikter seg til å stå bak LO i små og store saker.

Else Sofie Ruud/Colourbox.com

Den dagen forbund ikke lenger prioriterer møtet eller de 40 andre foraene som finnes for å utvikle og koordinere LOs politikk, vil LO være vingeklippet. LO har ingen myndighet til å gi forbundene pålegg. LO har heller ingen tilgang til forbundenes tillitsvalgte eller medlemmer. I realiteten finnes det ingen mulighet til sentralt å styre fagbevegelsens samlede ressurser.

Med jevne mellomrom reises debatten om LOs struktur er hensiktsmessig til å møte utfordringene i et samfunn og arbeidsliv som er i stadig raskere endring.

• Følg oss på Facebook og Twitter

2. DET ENKLE ER VANSKELIG

Vil du melde deg inn i et LO-forbund eller sliter på jobben, finnes det ingen felles servicetelefon å ringe eller servicekontor å kontakte. Fagbevegelsen er ikke lett tilgjengelig verken for organiserte eller potensielle medlemmer.

• Svensk LO satser på digital «hjelpetelefon»

3. PRESSET ØKONOMI

Lav rente innebærer at det blir stadig mer krevende å få god avkastning på streikefond og andre plasseringer. Lav lønnsvekst og voksende arbeidsløshet vil presse LOs og forbundenes økonomi. Det gjør også en voksende andel pensjonister og andre ikke-yrkesaktive medlemmer.

• Slik er økonomien i de ulike LO-forbundene

Else Sofie Ruud/Colourbox.com

4. SVIKTENDE REKRUTTERING

LO-forbundenes medlemstall er samlet historisk høyt. Like fullt har LOs andel av de fagorganiserte i Norge sunket over flere tiår. Mye av sysselsettingsveksten kommer i områder hvor LO-forbundene sliter med å rekruttere. Lavest er organisasjonsgraden i varehandel og hotell og restaurant.

Og selv innenfor kommunal sektor har ikke Fagforbundets rekordhøye medlemstall vokst i takt med sysselsettingsveksten. Åtte av ti virksomheter i Norge har fire eller færre ansatte, noe som gjør det krevende å organisere. Som på mange andre områder er LO avhengig av at forbundene gjør jobben. Verving er forbundenes ansvar.

• Få nyhetsbrevet vårt

5. DET GLEMTE MEDLEMMET

Blir du gratulert av forbundet ditt når du har bursdag, er du et unntak. Yrke, alder, kjønn, forsikringsordninger, bosted, sivil status, inntekt og utdanning er blant lett tilgjengelige fakta som kan brukes til å gi deg skreddersydde tilbud og oppfølging som medlem.

Det skjer i svært liten grad. Kontingenttrekk og fagbladet er ofte eneste kontakten et medlem har med sitt forbund.

6. DE FÅ FRIVILLIGE

Uten det frivillige arbeidet råtner organisasjonen på rot, mener LO-sekretær Terje O. Olsson. Men det blir stadig vanskeligere å rekruttere tillitsvalgte til frivillig innsats.

Tillitsvalgtrollen framstår også som mer krevende i møte med innleie, sosial dumping, arbeidsløshet og fortløpende omstillinger.

• Hver femte tillitsvalgt har blitt mobbet eller trakassert

7. EN UBRUKT GRÅ RESSURS

Det blir stadig flere pensjonister blant forbundenes medlemmer. De sees mer på som en passiv utgiftspost enn en aktiv ressurs.

• Fagforbundet øker kontigenten for pensjonistene

8. OFFENTLIG MOT PRIVAT

Fagforbundet vokser og er med sine 350 000 medlemmer det desidert største forbundet i LO. Det nest største, Fellesforbundet (143 000), er rammet av krisen i industrien og opplever nedgang i medlemstallet.

LOs styrke er at man representerer hele bredden i arbeidslivet, men det er også motsetninger mellom forbundene i privat og offentlig sektor. Forbundsleder Leif Sande i Industri Energi har tatt til orde for et nytt industrikartell. Kjøttvekta veier tungt også i LO, men samtidig må man unngå at de mindre forbundene blir overkjørt.

9. SLØVENDE HARMONI

Med unntak av synet på EØS-avtalen og til en viss grad pensjon og klima, er det ingen krevende åpne motsetninger internt i fagbevegelsen. Selv ikke det fagligpolitiske samarbeidet med Arbeiderpartiet er lenger et brennbart tema. Fagbevegelsen trenger politisk engasjerte tillitsvalgte og medlemmer. I en levende demokratisk organisasjon kan det blir for mye harmoni.

10. SVEKKET FAGLIG-POLITISK SAMABEID

Det ligger en unik kraft for arbeiderbevegelsen i samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet.

Styrken er naturlig nok størst når Arbeiderpartiet er i posisjon – enten det er i regjeringskvartalet eller i rådhuset. Motstanden mot samarbeidet er svakere enn på lenge.

Else Sofie Ruud/Colourbox.com

En borgerlig regjering kan heller ikke ignorere LO og forbundenes 914 000 medlemmer, men LOs politiske innflytelse reduseres. Og hverdagen blir preget mer av forsvar enn reformer.

Samarbeid forplikter begge veier. Det betyr at et ansvarlig LO også må levere overfor en borgerlig regjering. Aps posisjon svekkes.

11. REDUSERT FRONTFAG

Det er bred enighet om at frontfaget er viktig for norsk økonomi og den konkurranseutsatte delen av næringslivet. Samordning av lønnsdannelsen er ønskelig også for å kunne ha tyngde til å få gjennom reformer eller sikre lavlønn og likelønn. Men Fellesforbundet mister tusenvis av medlemmer i industrien og antallet fagorganiserte bak frontfaget reduseres. Med ujevne mellomrom oppstår diskusjonen om frontfaget bør utvides til å omfatte flere avtaleområder.

12. FIRKANTET I ET RUNDT ARBEIDSLIV

Vi har som arbeidstakere forskjellige behov og de endrer seg også gjennom livet.

Mange oppfatter LO og forbundene som firkantet i sine krav til arbeidstidsavtaler og organisering. Hvor fleksibelt kan fagbevegelsen gjøre sitt tilbud – enten det er medlemskap eller tariffavtaler – uten at det undergraver hele fundamentet til fagbevegelsen?

Else Sofie Ruud/Colourbox.com

13. DET DU IKKE VET DU BØR VITE

Det har aldri tidligere vært så enkelt å kommunisere med mennesker du deler felles interesser med. Trauste kanaler som sms og e-post fungerer fremdeles, hvis du har oppegående medlemsregistre. Og gjennom sosiale medier når du raskt fram med det mottakeren «liker» å høre. Langt mer krevende er det å formidle informasjon og kunnskap som folk ikke aktivt etterspør. Færre ser Dagsrevyen eller leser avisa.

For en fagbevegelse som er avhengig av engasjerte tillitsvalgte og opplyste medlemmer, er det en stadig mer krevende å nå bredt ut med sitt budskap enten det dreier seg om faglige kampsaker eller grunnleggende verdier og samfunnsspørsmål. Hver enkelt av oss har aldri hatt tilgang på så enorme mengder informasjon som nå. Desto vanskeligere er det å nå fram i dette havet av konkurranse om din oppmerksomhet.

14. ØKTE FORSKJELLER

I debattopplegget til nytt handlingsprogram slår LO fast at de økonomiske forskjellene øker. Selv om det er bred enighet om at en slik utvikling rammer både produktiviteten, konkurranseevnen og svekker samfunnskontrakten, bidrar både arbeidsgivere og regjering til voksende forskjeller. Får vi år med lønnsoppgjør som gir redusert eller bare opprettholdt kjøpekraft, vil gruppene som ikke følger «frontfaget» rykke fra inntektsmessig. Arbeiderne vil få en mindre del av verdiskapningen, lønnsandelen reduseres. Vi vil skape en større underklasse i den uorganiserte delen av arbeidslivet.

15. SOLIDARITET MED DE STERKE

De gruppene som virkelig trenger en sterk fagbevegelse, er vanskelige å organisere og «kostbare» som medlemmer. Fagbevegelsen kan bli organisasjonen for den krympende gruppen som har gode jobber og tjenestepensjon.

16. PRESSET TREPARTSSAMARBEID

Fagbevegelsen – LO, YS og Unio – mener at regjeringen på mange områder fører en politikk som styrker arbeidsgiverne og svekker fagbevegelsen. YS-forbundet Deltas forbundsleder, Erik Kollerud, skriver i en kommentar at regjeringen både hyller og hogger i den norske modellen.

LO-leder Gerd Kristiansen har uttalt at regjeringen ikke forstår hva som ligger i trepartssamarbeid. Under den rødgrønne regjeringen kritiserte arbeidsgiversida LO og Arbeiderpartiet for at det bare foregikk et topartssamarbeid. Uten et tillitsfullt forhold mellom partene i arbeidslivet og regjeringen vil konfliktnivået øke og den norske modellen undergraves.

Else Sofie Ruud/Colourbox.com

17. TEKNOLOGI SKREMMER

Den teknologiske utviklingen la på mange måter grunnlaget for fagbevegelsen. Store arbeidsplasser som var relativt enkle å organisere i industrien, i kommunene, NSB og Posten. Teknologi skapte også økonomisk vekst og økt produktivitet.

Det er ikke noe nytt at teknologien truer arbeidsplasser. Tele og banknæring er to eksempler på at teknologi endrer folks vaner og fjerner grunnlaget for tusenvis av jobber. Flere rapporter spår at vi nå går inn i en ny tid hvor teknologien vil overta en mengde arbeidsoppgaver. Hvor skal de nye arbeidsplassene komme? Og vil det være innenfor områder hvor LO-forbundene står sterkt?

Amaras lov sier vi overvurderer teknologiens konsekvenser på kort sikt og undervurderer de langsiktige konsekvensene. Er vi på vei mot et samfunn hvor det tradisjonelle lønnsarbeidet blir unntaket? Hvilken framtid har da fagbevegelsen?

18. HVA ER ARBEIDSTID?

Teknologien bidrar også til at skillet mellom fritid og arbeidstid i mange yrker er veldig uklart. Mange arbeidsgivere og arbeidstakere ønsker en gjensidig fleksibilitet.

Else Sofie Ruud/Colorbox

Fagbevegelsen utfordres når arbeidstid og arbeidssted blir diffust. Det skapes også et dypt skille mellom dem som har stor grad av frihet, fleksibilitet og kontroll over eget arbeid. Og dem som i svært liten grad kan påvirke egen arbeidsdag.

19. DIN EGEN UØNSKEDE SJEF

Ved inngangen til 2016 hadde åtte av ti virksomheter fire eller færre ansatte. Mange er alene. Noen ønsker å ha det slik, mens andre blir presset til å være egen arbeidsgiver. Gruppen med selvstendige næringsdrivende vokser og berører alle deler av arbeidslivet. Det kan være barnevernspedagoger, journalister, kulturarbeidere, ingeniører, flygere eller håndverkere.

LO-leder Gerd Kristiansen jobber for at LO-forbundene skal utvikle tilbud til denne delen av arbeidslivet, som stiller helt andre krav til fagbevegelsen enn den tradisjonelle arbeidstakeren.

20. TRUENDE DELINGSØKONOMI

200 000 mennesker brukte Airbnb i Norge i fjor. I snitt bodde de tre døgn i private hjem.

Else Sofie Ruud

Slik trues tradisjonelle arbeiderplasser i hotellnæringen. På en rekke andre områder vokser det også fram en mer eller mindre uregulert delingsøkonomi hvor det ikke finnes noen tradisjonell arbeidstaker eller arbeidsgiver.

Det offentlige mister også inntekter i form av skatter og avgifter.

21. MIDLERTIDIGHET DET NORMALE

Svekkelse av arbeidsmiljøloven åpnet for økt bruk av midlertidige stillinger. Over 200 000 er nå midlertidig ansatt, det er også flere på deltid og færre heltidsansatte, viser SSB-tall. Mange får arbeid gjennom innleie og bemanningsforetak.

Usikre arbeidstakere står ikke fremst i rekken for å kreve lønnstillegg eller økt kompetanse. De er også vanskeligere å organisere.

22. DE SERIØSE TAPER

Vi har gradvis fått et klassedelt arbeidsliv. Renholderen og servitøren er sjelden etniske nordmenn. Norske anleggsarbeidere og byggefirma utkonkurreres av utenlandske virksomheter og arbeidere. Det kan være nesten umulig å dokumentere hvem som eier en virksomhet. Men også etablerte norske selskap organiserer seg slik at lønns- og arbeidsbetingelser presses nedover.

Utenlandske arbeidstakere med et flyktig forhold til arbeidsplassen er vanskelige å organisere. Mye av tilsynet overlates til tillitsvalgte som får en enda mer krevende hverdag.

23. ØKONOMISK KRIMINALITET

I flere bransjer har det etablert seg virksomheter som kan karakteriseres som kriminelle.

Else Sofie Ruud/Colourbox.com

De bedriver ikke bare sosial dumping, men unngår også å betale skatter og avgifter og omgår lover, regler og avtaler.

De undergraver den norske modellen og belaster tilsynsmyndigheter og politi som i liten grad har ressurser til å følge opp eventuelle anmeldelser.

24. MYNDIGHETENE SVIKTER

Myndighetene – tilsyn/politi/direktorat – har begrenset med ressurser til å kontrollere og håndheve lov- og regelverk.

Mange steder er det helt avgjørende at de tillitsvalgte har kompetanse og ressurser til å være vaktbikkje og bidra til å bekjempe det useriøse arbeidslivet.

25. LOVFESTING MOT TARIFFAVTALE

LO og forbundene vil gjerne ha tariffestede ordninger som AFP og tjenestepensjon, fordi det gir medinnflytelse og hindrer at endrete politiske flertall kan forandre lover og regler. Lovfestede ordninger vil komme «alle» til gode, men til en viss grad begrense behovet for fagbevegelsen. Arbeidsgiverne kan være positive til lovfesting fordi det kan reduserer deres kostnader og er konkurransenøytralt.

Fagbevegelsen i Norden er motstander av en lovfestet minstelønn, mens arbeidsgivere og politikere på høyresiden ønsker at lovfesting erstatter avtalefestede ordninger og allmenngjøring. Lovfesting krever også kontroll og håndheving av at loven følges.

26. TARIFFHOPPING

Organisasjonsgraden har ifølge Fafo økt blant arbeidsgiverne i privat sektor fra om lag 50 prosent på 1980-tallet til 65 prosent i dag. I offentlig sektor er «alle» organisert. Men det er ingen automatikk i at medlemsbedrifter er bundet av tariffavtaler. Og virksomheter bytter arbeidsgiverorganisasjon for å få mer gunstige betingelser, det vil si lavere kostnader til blant annet lønn og pensjon.

Vi ser også at virksomheter som nå sist Expert, melder seg ut for å unngå å følge tariffavtaler de mener er for gode.

• Expert måtte gi seg: Alle butikkene får tariffavtale

27. LØNNA ER URETTFERDIG

Lønnsforskjellene i Norge er små i forhold til resten av verden. Like fullt er de lavlønte fremdeles lavlønte, og veien mot likelønn virker uendelig. Arbeidslivet er kjønnsdelt og ingen kan definere hva som er en rettferdig lønn.

• Dette er snittlønna i over 100 yrker

28. DESENTRALISERING UNDERGRAVER

Mange arbeidsgivere og enkelte arbeidstakergrupper ønsker å desentralisere forhandlingssystemet. Lokale forhandlinger skal avgjøre lønnstillegg og andre spørsmål som fagbevegelsen primært ønsker å håndtere sentralt hvor de også har konfliktmulighet. Lokale prioriteringer går ofte på bekostning av sentrale mål som likelønn og lavlønn. Fagbevegelsens makt er i stor grad sentralisert. Flere forbund reduserer også lokalapparatet sitt og regionaliserer organisasjonen. Avstanden til arbeidsplassen blir større.

• LO-advokatene skaffet medlemmene 220 millioner etter yrkesskader

29. ADMINISTRASJONENS MAKT

Fagbevegelsen er helt avhengig av dyktige ansatte med solid kompetanse. LO har for eksempel Norges beste arbeidslivsjurister. Rollefordelingen mellom tillitsvalgte og ansatte er krevende og i stadig utvikling. LO har også et historisk verdigrunnlag som innebærer at man er noe langt mer enn en snever interesseorganisasjon eller et forsikringstilbud.

30. OFFENSIVE ARBEIDSGIVERE

Med en borgerlig regjering i ryggen framstår NHO og de andre arbeidsgiverorganisasjonene som mer offensive enn på lenge. De angriper normalarbeidsdagen og sentrale lønnsforhandlinger, ønsker mer midlertidighet, vil fjerne lavlønnsgarantier, fjerne formueskatt og konkurranseutsette offentlig sektor. Men der man åpenbart har felles interesser, samarbeides det godt. Og mer aggressive arbeidsgivere kan også bidra til at nye grupper søker seg til tryggheten i LO-fellesskapet.

31. KAMPVÅPEN UTEN KRUTT

Streik er et sterkt regulert virkemiddel og har derfor begrenset bruk.

Else Sofie Ruud/Colourbox.com

Utover den politiske kraften som ligger i medlemsmassen, har LO og forbundene per i dag begrensede muligheter til å sette makt bak sine krav. Spesielt gjelder dette områder hvor organisasjonsprosenten er lav og behovet for fagbevegelsen desto større.

32. TEORETISK MAKT

I nesten hver eneste norsk husholdning bor det fagorganiserte. Her ligger det et uforløst potensial til å påvirke i viktige samfunnsspørsmål. Hva om bare ti prosent av disse sluttet å handle i butikker hvor det ikke var tariffavtale; hvis de da fikk vite hvilke butikker det var?

33. DOMSTOLENE BESTEMMER

Arbeidsgiverne både sentralt og lokalt bruker i større grad jurister og rettsapparatet framfor å løse konflikter gjennom forhandlinger eller mekling mellom partene. Dette er ressurskrevende for fagbevegelsen og gjør tillitsvalgtrollen enda mer utfordrende. Det stiller også krav til kvaliteten på lov- og avtaleverket. Men også LO og forbundene går til sak. Da man tapte i Arbeidsretten mot Brødrene Langset, ble det vurdert som en dom som vil føre til et mer todelt arbeidsmarked. Og avtaleteksten ble reforhandlet ved påfølgende tariffoppgjør.

• Sviende tap i Arbeidsretten

34. EU STYRER

Mange av endringene i lov- og regelverk skjer som en følge av EØS-avtalen. Det betyr at både fagbevegelsen og myndighetene har svekket innflytelse på viktige samfunnsområder. Internasjonale domstoler blir også aktører som påvirker relasjonene i norsk arbeidsliv.

35. FLYKTNINGER GIR KRISE

Fafo-notatet «Flyktninger – krise for den nordiske modellen» diskuterer hvordan asylsøkere skaper utfordringer for arbeidsmarkedet og den nordiske samfunnsmodellen.

Else Sofie Ruud/Colourbox.com

Klarer man ikke å integrere disse menneskene inn i arbeidslivet, vil de bli en økonomisk og sosial belastning. Det bidrar også til utviklingen av et klassedelt arbeidsliv.

36. BARE NORGE FOR NORDISK

Gjennom Samak – samarbeidskomiteén for de nordiske sosialdemokratiske partiene og lansorganisasjonene – og NFS – Nordens FAglige Samorganisasjon, er norsk LO pådriver for det nordiske faglige og politiske samarbeidet. De andre landene har i stor grad sin oppmerksomhet rettet mot EU og Østersjøområdet. Det fagligpolitiske samarbeidet er tettere i Norge enn i de andre nordiske landene. Og i Danmark kan LO «forsvinne» ved en sammenslåing med FTF, en hovedorganisasjon for profesjonsforbund. I Finland pågår en tilsvarende prosess.

Else Sofie Ruud/Colourbox.com

37. MODELLEN PRESSES

Det nordiske forskningsprosjektet NordMod varslet tøffere tider for den nordiske modellen. Økt ulikhet, arbeidsløshet og færre fagorganiserte truer de tre pilarene modellen står på: det organiserte arbeidslivet, økonomisk styring og offentlig velferd. Svekkes modellen i de andre nordiske landene vil det trolig påvirke utviklingen i Norge. Betydningen av den norske modellen er helt sentral i forslaget til nytt handlingsprogram for LO.

38. IDEOLOGI MOT FORNUFT

Fagbevegelsen baserer sin virksomhet på seriøsitet. Samfunn og arbeidsliv er organisert, avtaler, lover og regler må følges. Og kunnskap og fakta skal ligge til grunn for beslutninger. Når politiske motstandere handler ideologisk eller i mer eller mindre grad opptrer useriøst, blir det ekstra krevende for fagbevegelsen å nå fram.

39. EKSTREME HØYRE VOKSER

Populistiske høyrepartier i Europa har godt fotfeste i «arbeiderklassen». Kombinasjonen av «velferd, nasjonalisme og innvandringsmotstand» er en politikk mange mennesker som føler utrygghet, kjøper. De høyreekstreme ser på fagbevegelsen som en hovedmotstander.

40. GRENSELØS AVMAKT

Store internasjonale selskaper som Google og Facebook, bidrar i liten grad med skatter og arbeidsplasser, samtidig som de påvirker samfunnet nasjonalt. I LOs kedene, utstrakt skatteplanlegging og kompliserte eierstrukturer er krevende utfordringer. Mange av de grenseløse oppgavene LO og forbundene står overfor kan bare løses internasjonalt. Problemet er at fagbevegelsen globalt er sterkt svekket.