Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

De kriminelle i arbeidslivet er blitt bedre til å passe på at firmaene er registrert på rett måte, at renholdsbedrifter er godkjent hos Arbeidstilsynet og at de har nettsider som framstår som profesjonelle.

Dette kommer fram i den nye rapporten «Situasjonsbeskrivelse 2017 Arbeidskriminalitet i Norge».

Rapporten er utarbeidet av senteret med det lange navnet Nasjonalt tverretatlig analyse og etterretningssenter (NTAES). Dette er et analyse- og etterretningssenteret som regjeringen opprettet som et ledd i strategien for å bekjempe arbeidslivskriminalitet i Norge.

Det er tre år siden sist det ble utarbeidet en slik situasjonsbeskrivelse.

– Vi har oppdatert rapporten fra 2014. Vi er mest opptatt av å beskrive metodene de kriminelle bruker og gi de som leser rapporten oppdatert kunnskap for bedre å kunne bekjempe arbeidslivskriminaliteten, sier leder av NTAES, Jørgen Steen til frifagbevegelse.no.

• Les også: - Det skal bli vanskeligere å være kjeltring

Profesjonelle websider

Tendenser som senteret har observert er at de kriminelle er flinkere til å framstå som legale. De er nøyere med at firmaene er registrert på rett måte, at renholdsbedrifter er godkjent hos Arbeidstilsynet, at de har websider som framstår som profesjonelle.

En annen tendens NTAES har observert er at de kriminelle har blitt mer dynamiske. De forflytter seg når de er i ferd med å bli tatt, og legger ned virksomheten slik at det blir vanskeligere for kontrollmyndighetene. Når politi og skatteetaten kommer er det kanskje umulig å finne noe.

– Dette er et mønster som er kjent fra saker med fiktiv fakturering, gjelder det flere forhold?

– Fiktiv fakturering er en av grunnsteinene i arbeidslivskriminalitet. Motivet med slik kriminalitet er utelukkende profitt. Derfor er fiktiv fakturering viktig, men å opprette og legge ned virksomhet er typisk for flere kriminelle forhold enn fiktiv fakturering.

• Følg oss på Facebook

• Få nyhetsbrevet vårt

Fiktive underleverandører

Fiktiv fakturering er en metode for å skaffe seg svarte inntekter på. Fiktiv fakturering foregår ved at det firmaet som har fått jobben og utført den, later som om de ikke har utført jobben selv. De har en underleverandør som har utført arbeidet. Den fiktive underleverandøren sender så en faktura til firmaet som faktisk har gjort jobben. Denne fakturaen betales. Men straks pengene er inne på kontoen, tas de ut og leveres til firmaet som bruker kontantene til å betale arbeidsfolk svart.

Når myndighetene etterlyser skatt og arbeidsgiveravgift hos den fiktive underleverandøren er det umulig å spore opp personene bak.

– De viktigste bransjene for arbeidslivskriminalitet er fortsatt bygg, transport, dagligvare og renhold, men det sprer seg, sier Steen.

• Les også: 17 metoder som viser hvordan de kriminelle unngår skatt, utnytter arbeidere og snylter på velferdsordninger

På vei til nye bransjer

Han mener det er bra med satsing på enkeltbransjer, men ikke alltid. Det kan være mer fornuftig å følge personer og miljøer.

Andre trender som senteret har observert, er «pay-back»-ordninger. Det vil si at lønna ser helt i orden ut når den blir kontrollert i Norge, men at arbeidstakeren er tvunget til å betale tilbake en del i hjemlandet eller jobbe gratis.

– Dette er ordninger som er svært vanskelig å bevise, sier Steen.

Senteret peker også på at ID-misbruk. Det er både snakk om falsk identitet, men også det som kalles «imposter». Imposter er personer som låner ut identiteten sin til en annen. Ved kontroller møter politiet et sett ekte ID-papirer, men de står overfor feil person.

– D-nummerordningen, midlertidige personnummer for utenlandske statsborgere har blitt sett på som en vei inn til en falsk identitet. Har dere tatt opp dette problemet?

– Nei, vi vet at det er et arbeid på gang, men vi har ikke drøftet dette.

I rapporten blir det referert til at kriminelle er på vei over til nye bransjer. Et eksempel som nevnes er barnevernstjenester og ungdomsarbeid.

• Først ble svindlerne jaget ut av byggebransjen. Nå dukker de samme folka opp i barnevern og ungdomsarbeid

– Er dette utbredt?

– Vanskelig å si, da dette er et par tre eksempler fra Oslo der kriminelle har beveget seg inn på disse områdene.

Et problem for arbeidet er at det er mange utenlandske foretak. Erfaringene fra politiet er at etterforskning på tvers av landegrensene alltid er krevende.

• Slik vil Ap bekjempe arbeidslivskriminalitet

Ingen bemanningsbyrå

NTAES ble opprettet som en følge av regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet som lanserte i januar 2015. I tillegg til NTAES er det opprettet sju regionale a-krimsenteret over hele landet. Disse sentrene er opprettet med personer fra Skatteetaten, politiet, Arbeidstilsynet, NAV og andre etater etter de lokale behovene.

I arbeidet med rapporten har senteret stadig vendt tilbake til hvor viktig det er å kunne dele informasjon. Det er en utfordring at etatene har vært sitt regelverk å holde seg til og hvert sitt sett med taushetsplikt å forholde seg til. Det kan gjøre informasjonsdeling svært komplisert.

Det er foreslått å endre skatte- og tolloven for å bedre informasjonsflyten. I den sammenheng nevner Steen også problemet med at de ulike etatene har ulike mål og at det er bedre for sentrene at de som jobber ved a-krimsentrene frigjort i forhold til etatenes målsettinger.

– I rapporten er ikke bemanningsbyråer nevnt som et tema. Hvorfor ikke?

– I de straffesakene som vi har brukt og i materialet som vi har innhentet fra a-krimsentrene har ikke dette vært nevnt, svarer Steen.

• Kolberg (Ap) refser regjeringen for slapp innsats mot sosial dumping

Beskrive situasjonen

Noen vil oppleve at rapporten er i liten grad angir en størrelse på problem og at den i liten grad peker på løsning. Steen mener at dette ikke har vært formålet med rapporten.

– Rapportens formål har først og fremst vært å beskrive situasjonen og problemene så er det andre som må peke på løsninger, sier NTAES-sjefen.

Det er første gang NTAES lager denne rapporten. I 2014 ledet Kripos arbeidet med rapporten, i samarbeid med blant annet Arbeidstilsynet og Skatteetaten.

Her finner du rapporten

• 17 historier om ulikhet i Norge

• Slik svindler de kriminelle nettverkene staten

• En ny minstelønn på 198 kroner timen skal hindre sosial dumping i anleggsbransjen