TORGNY HASÅS

ANNE-SIRI RENÅ

torgny@lomedia.no

anne.siri.rena@lomedia.no

I april 2014 fikk Utdanningsdirektoratet i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å «gjennomgå og foreslå endringer i tilbudsstrukturen innen yrkesfaglige utdanningsprogram i samarbeid med partene i arbeidslivet». Men det var allerede Kristin Halvorsen (SV) som i stortingsmeldingen «På rett vei» tok opp behovet for å vurdere hvilke linjer og hvilke fag som tilbys elever som ønsker seg en yrkesutdanning.

Nå begynner den nye strukturen å bli klar. I stedet for en stor, omfattende reform som innfører nye prinsipper, har det blitt mange justeringer og endringer. Mest oppmerksomhet har det blitt rundt forslaget om å legge ned kontor- og administrasjonsfaget og 31 andre fag.

• Kontor- og reiselivsfagene kan bli lagt ned

Tidligere spesialisering

I fagopplæringen finnes det i dag åtte ulike utdanningsprogrammer, og det er foreskrevet ulik medisin for de ulike fagområdene. Et gjennomgående tiltak er å foreslå tidligere spesialisering. En vanlig fagutdanning tar tre år. Nå skjer spesialisering mot enkeltfag først i det tredje og siste året. Innen flere fag foreslås nå spesialisering allerede i andre året.

I 1994 ble det gjennomført en stor reform for hele den videregående opplæringen. En viktig kritikk mot reformen var at det førte til for brede fag, at kunnskapsnivået på elevene som begynte i læra, var for lavt. Ved neste reform, Kunnskapsløftet, i 2006 ble det ikke gjort noe med akkurat det. Når det nå foreslås tidligere spesialisering, er det på sett og vis tilbake til tida før 1994.

• Sanner vil at alle etater i staten skal ta inn minst én lærling

Mismatch

– I dag er det en mismatch mellom utdanninger som elever tar, og arbeidslivets behov. Vi vet at enkelte yrkesfag ikke gir jobb etter endt læretid, og i noen bransjer er fagbrev så lite verdsatt blant arbeidsgivere at det nesten er ingen forskjell på å være faglært og ufaglært når det gjelder lønn eller karrieremuligheter. Derfor har vi satt i gang et stort arbeid for å fornye yrkesfagutdanningen, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

– Vi har ønsket god involvering av partene i arbeidslivet, og det er flott at de har gitt innspill gjennom ni faglige råd og fem ekspertutvalg. Det er mange forslag i rapporten. Nå skal Kunnskapsdepartementet gå grundig gjennom disse, før vi sender forslagene på høring. Endelig forslag til ny struktur vil komme først neste år, sier kunnskapsministeren.

Oppsving for fagene

– Kanskje kan en ny læreplan bidra til en oppsving for fagene, sier pølsemaker og butikkslakter Erik Strøm-Larsen. Han gikk selv i lære i familiebedriften Strøm-Larsen fra 1904, som han nå driver sammen med broren.

MATFAG: Pølsemaker og butikkslakter Erik Strøm-Larsen driver familiebedriften Strøm-Larsen sammen med broren.

Tri Nguyen Dinh

Matfag er et av de fagene hvor det foreslås å starte med spesialisering på andre året (Vg2). Faglig råd for restaurant- og matfag mener dagens innretning med et bredt Vg2 matfag er en viktig årsak til utfordringene innen restaurant- og matfag. Elevene forstår ikke hva Vg2 matfag er, og bransjen er utilfreds med kompetansen til nye lærlinger, slår Utdanningsdirektoratet fast.

Restaurant- og matfag er et av de åtte utdanningsprogrammene. Det er et faglig råd til hvert program. De faglige rådene er partssammensatt og gir myndighetene råd for fag- og yrkesopplæringen.

Tre nye tilbud

Forslaget som nå er sendt departementet, er tre nye tilbud i Vg2: baker og konditor, mat og prosess og kjøttfag. Det siste året blir ytterligere splittet slik at en får følgende fagbrev i kjøttfaget: Pølsemaker, kjøttskjærer, slakter, butikkslakter og sjømathandler.

– Mye har skjedd siden jeg tok svennebrevet på 90-tallet. Nordmenn har for eksempel blitt mye mer opptatt av god kvalitetsmat, sier pølsemaker og butikkslakter Erik Strøm-Larsen. Med jevne mellomrom har de lærlinger i bedriften, men for øyeblikket er det de to respektive sønnene deres som går i lære. Kanskje tar de over driften en dag.

– Dette er et perfekt sted for lærlinger, for her får de lære alt om faget. I motsetning til på større produksjonssteder, der lærlingene får langt færre oppgaver, mener Strøm-Larsen.

– Pølser, spekemat, pateer og posteier. Statusen til kjøttfagene har ikke økt i samme takt som vår sans for ordentlige utgaver av disse nevnte produktene, slår Strøm-Larsen fast.

Kjøttskjærerne i bedriften kommer for eksempel fra Tyskland og Polen, land der kjøttradisjonene står mye sterkere enn her.

Sønnen André (20) lærer nå å bli kjøttskjærer, siden skal han bli pølsemaker. Han har vært med i bedriften siden han var liten. Én ting er han sikker på:

– Det er et ærverdig arbeid å lage mat til andre mennesker, sier André Strøm-Larsen.

LÆRLING: Det er et ærverdig arbeid å lage mat til andre mennesker, sier lærling André Strøm-Larsen.

Tri Nguyen Dinh

Nedleggelsene

Både fra Fagforbundet og Handel og Kontor har det kommet reaksjoner på å legge ned kontor- og administrasjonsfaget.

– Kontorfaglige arbeidsoppgaver finnes både i offentlig og privat sektor, men det er ofte en utfordring å samle disse oppgavene i én stilling. Dermed settes overkvalifisert arbeidskraft til å utføre arbeidsoppgaver som kunne passet bedre for faglærte. Ofte fører dette til gjennomtrekk av ansatte og misnøye blant dem som har disse stillingene, sier Britt Silseth, leder for Seksjon kontor og administrasjon i et innlegg på Fagforbundets nettsider.

Handel og Kontor er helt uenig i direktoratets anbefaling om at det er grunner til å legge ned kontor- og administrasjonsfaget.

– Vår erfaring er at dette fagbrevet gir mange muligheter i yrkeslivet og i videre utdanningsløp, sier forbundets nestleder Bjørn Mietinen til HK-Nytt.

MOT NEDLEGGELSE: Nestleder i Handel og Kontor, Bjørn Mietinen.

Martin Guttormsen Slørdal

Til sammen foreslår direktoratet å legge ned 32 fag. De fleste fordi det er svært få fagprøver og lærlinger i disse fagene. Et annet fag som foreslås nedlagt, er reiselivsfaget som overføres til studieretningen for studiespesialisering.

Et programområde skiller seg ut: Teknikk og industriell produksjon (TIP) vil ikke øke antall Vg2-kurs, men redusere antallet. Direktoratet foreslår etter råd fra faglig råd, å redusere antall Vg2 fra ti til sju og redusere antall lærefag fra 60 til 40.

– Det store spørsmålet for TIP er å få tilstrekkelig midler til utstyr slik at skoleutdanningen holder tritt med den teknologiske utviklingen, sier Ellen Møller, avdelingsleder for TIP på Etterstad videregående skole og medlem av faglig råd for TIP.

FÆRRE FAG: Ellen Møller er avdelingsleder for TIP på Etterstad videregående skole.

Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

Hun trekker også fram et spørsmål som ikke blir berørt.

– Et av forslagene er å gjøre det enklere for personer med yrkesfaglig bakgrunn å gå over til studiespesialisering. Men hva med andre veien, overgang fra studiespesialisering til yrkesfag? Det burde bli lettere, mener Møller.

• Oslo: Bare én av fire velger yrkesfag