– Virkeligheten polakken har i dag, kan snart bli din

– Jeg vil ikke anbefale mine barn å satse på byggebransjen når de skal velge yrke. Ikke slik bransjen er i dag. Men må den være slik, og må den negative utviklingen fortsette? Nei! Og dersom vi klarer å snu det, da vil jeg helt klart anbefale det.

Det sier Jonas Bals, som er aktuell med boka "Hvem skal bygge landet". Der tar han for seg hvordan Norge har havnet i et uføre der vi om få år vil mangle 100.000 fagarbeidere. Selv er Bals faglært maler, noe han er både stolt av og glad for.

– Jeg unner mine barn å oppleve den gleden det er å beherske et fag, det å gjøre noe med hodet og hendene samtidig. For meg personlig har det vært veldig viktig, og jeg ville aldri vært det foruten, sier Bals.

Les utdrag fra boka nederst i artikkelen, eller hør det på Soundcloud

Fra rølp til krim

Mangelen på fagarbeidere i Norge har ikke oppstått i et vakuum. I boka beskriver han hvordan bransjen har gått fra rølp til sosial dumping til kriminalitet.

– Utviklingen er drevet fram av mange parallelle prosesser. Etter EU-utvidelsen fikk vi en stor tilstrømning av arbeidsinnvandrere som var vant til lave lønninger og hadde liten erfaring med fagorganisering. De ble tatt imot av en bransje der mange opererer i gråsonen eller svart, og er vant til å lete etter smutthull i systemet, sier Bals.

Han mener frislippet av bemanningsbransjen fikk ekstra negative konsekvenser etter finanskrisa, og at det er blitt veldig tydelig at uansett hvilke virkemidler som kommer fra politisk hold for å motvirke sosial dumping gjør det store flertallet av aktører i byggebransjen hva de kan for å vri seg unna. Resultatet er at mange ungdommer skyr byggebransjen. De ønsker ikke en lavtlønnet "polakkjobb" som blir sett ned på.

– Det at aktørene hele tiden tilpasser seg, betyr ikke at vi ikke kommer til å vinne denne kampen. Men vi må gjøre alt vi kan for å ikke tape den. Det er et arbeid som pågår konstant, og som må pågå konstant. Vi har ikke råd til fire års hvileskjær i kampen mot sosial dumping, som vi har hatt nå.

• Bokomtale: Fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen

Ungdommene ikke dumme

Ifølge en fersk Fafo-rapport har andelen norske blant dem som jobber i byggebransjen gått ned fra 88 til 80 prosent i perioden 2008-2014. I den samme perioden har det blitt over 20.000 flere ansatte i bransjen totalt, men størstedelen av veksten (79 prosent) er øst-europeiske arbeidsinnvandrere. Fafo slår også fast at det skjer en forgubbing av bransjen. Andelen unge som jobber i bygg går nedover, og det gjør også antallet unge som søker seg til flere av fagene i bransjen. I Oslo er det ekstra ille. Mange av disiplinene innen bygg utdanner omtrent ikke nye fagfolk, og bransjen har langt på vei seg selv å takke, mener Bals:

– De kunne like gjerne satt opp store skilt utenfor byggeplassene: "Norske ungdommer, ikke søk jobb her. Vi går for lavest mulig lønn og kortsiktige løsninger. Vi driter i kvaliteten".

• Norsk ungdom skyr byggebransjen

– Ungdommer er ikke dumme, de skjønner dette. Skal bransjen igjen bli attraktiv må vi begynne med å være ærlige om problemene, og virkelig forsøke å løse dem.

Da han selv valgte å gå i malerlæra var det mange som ikke kunne forstå hvorfor, han som var så flink til å lese bøker.

– Jeg stussa på det da, og stusser bare mer og mer på dette – at det skal være så merkelig at skoleflinke elever velger yrkesfag. Det vitner om et helt forkvakla syn på kunnskap og praktisk arbeid.

Bals beskriver historien om "kunnskapssamfunnet" som enøyd, og mener det har slått inn i både skolen og samfunnslivet at andre kunnskaps- og læringskulturer enn den akademiske havner i skyggen.

– Flukten fra fagarbeiderklassen hylles som en seier. Men utdanning bør ikke være et middel til å komme seg bort fra arbeiderklassen. I stedet burde vi forstå hvor verdifullt et er at vi har utvikla solide utdanninger for arbeid som i mange andre land er ufaglært og lavt betalt. Men da må vi ta vare på og utvikle fagutdanningene våre, ikke demontere dem bit for bit.

På topp tre

I dag jobber Jonas Bals som rådgiver for Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre. Han sier at nettopp kampen for et seriøst arbeidsliv, et arbeidsliv der yrkesfagene har sin rettmessige og nødvendige plass, var selve grunnen til at han ble partipolitisk aktiv og meldte seg inn i Ap.

– Utviklingen i arbeidslivet er dramatisk, en av de absolutt viktigste sakene i vår tid. Klima, eldrebølgen og utviklingen i arbeidslivet er topp tre. Vi har en plikt til å sørge for at alle ungdommer i Norge har en mulighet til å bli noe som passer for dem.

Bals mener dette er avgjørende for å opprettholde mindre klasseskiller i landet, og for at demokratiet skal være så representativt som mulig.

– Skal vi gjøre ting smart og effektivt i et arbeidsliv der folk trives og får brukt evnene sine, eller skal vi gjøre ting dumt, dyrt og dårlig?

Oppvåkning

Malersvennen og rådgiveren Bals har også en fortid som ombud for baltiske bygningsarbeidere i Oslo Bygningsarbeiderforening. Erfaringen har gjort ham overbevist om at en av de absolutt viktigste nøklene til en bedre byggebransje er fagorganisering.

– Det er hundre ganger mer effektivt enn både Arbeidstilsyn og politi. Derfor må politikkens viktigste oppgave være å legge til rette for fagorganisering.

Et øyeblikk kan det se ut som politikeren i Bals våkner til live, når han nevner at fagforeningsfradraget på skatten bør betydelig opp.

– Fagorganiserte skal se at samfunnet setter pris på at de betaler den kontingenten.

I boka si ser Bals tilbake til pionertida for arbeiderbevegelsen, da arbeiderklassen ble organisert. Mye sto på spill og de fagorganiserte tok ikke nådig opp gratispassasjerer og streikebrytere. Spørsmålet er om dagens fagbevegelse er for snill og forståelsesfull mot kollegaer som av ymse årsaker velger å ikke organisere seg.

– Jeg håper boka kan bli en wakeupcall til alle som tror at de andre, de organiserte, kan dra lasset. Slik byggebransjen har utviklet seg er det organiserte mindretallet mange steder blitt så lite at det er de uorgansierte som setter standarden.

En kamp mellom ulike interesser

Det kan virke rart at sosial dumping og arbeidslivskriminalitet fester grepet mer og mer i flere bransjer, når dette jo er noe absolutt ingen sier de er for. Svaret er enkelt, ifølge Bals. Det handler om interessekamp.

– Sosial dumping skjer fordi noen ønsker det. Ta Trygve Hegnars beklagelser over manglende lavlønnskonkurranse for eksempel. I Finansavisen skrev han at «Da vi nylig leverte vår landstedbåt til vinteropplag, var prisen for vask utvendig 580 kroner pr time. Avstanden til tysk minstelønn begynner å bli stor». Det er sterke krefter i EU-systemet, i næringslivet og på høyresida som driver utviklinga. Motmakta i arbeiderbevegelsen har ikke mobilisert kraftig nok eller forstått alvoret. Nå er det omtrent bare i Norden at vi ikke har en stor klasse med fattige arbeidere.

• Simone og Sebastian jobber, men må likevel gå på sosialen. Les reportasjen om fattige arbeidende i Tyskland her.

I boka beskriver han hvordan høyresida har strittet imot loven om allmenngjøring (loven som sikrer alle arbeidstakere på et tariffområde den lønna og vilkårene som er bestemt i tariffavtalen uansett om de er organisert eller ikke) helt siden den ble innført.

Ikke herskap og tjener

– Det er et problem at det er så lite ærlighet om dette i debatten. Men det er vel ikke direkte en velgermagnet å gå inn for sosial dumping ...

Bals er også kritisk til innretningen på den norske debatten om det økende innslaget av arbeidsinnvandrere som jobber på semre vilkår. Det blir for mye av en "herskap og tjener"-debatt.

– Se på de som er arbeidende fattige i Tyskland. Det er ikke folk i randsonen av arbeidsmarkedet, men bygningsarbeidere, industriarbeidere, hotell- og restaurantarbeidere, transportansatte og ansatte i varehandelen. Kort sagt helt vanlige arbeidsfolk som må på fattighuset etter endt arbeidsdag. Og de trekker seg ikke opp, de drar hele arbeidsmarkedet ned. Det er dette kampen står om, ikke om "vi nordmenn" er i ferd med å bli et herrefolk. Det viktige er at den virkeligheten polakken har i dag, snart kan bli din.

• Seks polske bygningsarbeidere går til retten for lønn mellom oppdrag