JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

EØS-debatten: Dette er LO-toppenes ja- og nei-argumenter

Forbundslederne Jørn Eggum (Fellesforbundet) og Jan Olav Andersen (EL og IT Forbundet) står på hver sin side i EØS-saken. Her tar de debatten som kommer til å prege årets LO-kongress.
I DUELL OM EØS: Forbundslederne Jørn Eggum (Fellesforbundet) og Jan Olav Andersen (El og IT-forbundet)

I DUELL OM EØS: Forbundslederne Jørn Eggum (Fellesforbundet) og Jan Olav Andersen (El og IT-forbundet)

Martin Guttormsen Slørdal / Leif Martin Kirknes

eline.lonna@lomedia.no

1. Hvor viktig blir EØS på årets LO-kongress?

Jørn: EØS er en av mange viktige saker på LO-kongressen.

Jan Olav: EØS-avtalen vokser i omfang, og kampen mot sosial dumping er en av de aller viktigste fagbevegelsen står oppe i. Derfor er mange opptatt av dette spørsmålet, og det foreligger en rekke forslag om saken til behandling. Det tilsier at dette blir ett av flere viktige spørsmål på kongressen.

Dette må du vite før LO-kongressen

2. Hva er grunnen til at mange er engasjert i spørsmål knytta til EØS?

Jørn: Mange opplever at EUs regler griper unødig inn i muligheten for å velge nasjonale løsninger.

Jan Olav: Avtalen griper rett inn i norsk arbeidsliv, og en stadig større andel av fagbevegelsen ser at utfordringene knyttet til sosial dumping blir nesten umulig å bekjempe innenfor avtalen. I tillegg er det nok både en bekymring over den utviklingen man har sett i Europa det siste tiåret med en kraftig svekka fagbevegelse, økt arbeidsløshet og økte forskjeller. Gjennom EØS-avtalen er vi forplikta til å gjennomføre deler av den politikken som har gitt disse resultatene. Samtidig opplever stadig flere at arbeidslivet endrer seg med økt sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og oppløsing av ordinære ansettelser.

3. Hvordan merker dine medlemmer at Norge har EØS-avtalen?

Jørn: Tryggheten for våre arbeidsplasser er avhengig av at norske bedrifter har vilkår som gjør dem i stand til å møte konkurransen og vinne oppdrag og kontrakter. Med vårt relativt høye kostnadsnivå er det krevende. Stabile rammevilkår gir trygghet for våre arbeidsplasser, og grunnlag for nye investeringer og nye bedriftsetableringer i Norge.

Jan Olav: En stor del av medlemmene i EL og IT Forbundet er i byggebransjen, skipsbygging og oljeindustri og opplever den samme utviklingen som andre grupper i disse bransjene. Det er press på lønns- og arbeidsvilkårene. Manglende mulighet til å begrense den kraftige økningen i bemanningsselskaper er nok det mest håndfaste beviset på hvordan avtalen oppleves av våre medlemmer.

4. Hvor vil frontene gå på Kongressen?

Jørn: Jeg ser ingen grunn til at EØS-spørsmålet skal skape noen klare fronter på kongressen. Alle medlemmene i LO-forbundene er avhengig av at Norge har en velfungerende avtale med EU. Men det er jo ulike politiske syn på Norges forhold til Europa, og andre forbund har en annen oppfatning enn oss.

Jan Olav: Det er det vanskelig å spekulere i. Noen forbund har klare vedtak den ene eller den andre veien, men det er nok et faktum at kongressen vil dele seg etter andre skillelinjer enn rene forbundsgrenser.

VOTERING: Fra forrige LO-kongress

VOTERING: Fra forrige LO-kongress

Håvard Sæbø



5. For fire år siden vedtok kongressen kritikk av EØS, men det ble ikke flertall for å melde Norge ut. Synes du vedtaket sist er blitt fulgt opp?

Jørn: Det er i denne kongressperioden ingen EU-regler som har satt norske tariffavtaler til side. Etter vår vurdering har det derfor heller ikke vært nødvendig å sette dette spørsmålet på spissen.

Jan Olav: Bare delvis. Kravet om forrang for norske tariffavtaler, ILO-konvensjoner og norsk arbeidslivslovgivning har blitt forsøkt fulgt opp i enkeltsaker uten at man har lykkes med det. Kravet om at en slik forrang må avklares mellom avtalens parter innebærer at norske myndigheter må ta initiativ for å fastslå dette mellom partene i avtalen. Noen slik oppfølging har ikke vært gjort meg bekjent.

6. Kan LO-Kongressens holdning til EØS endre seg i år i forhold til sist?

Jørn: Siden sist har Storbritannia vedtatt å melde seg ut av EU. Norge har ingen interesser av å melde seg på i køen sammen med Storbritannia for en reforhandling av vår avtale med EU. På den annen side kan den løsningen som Storbritannia og EU kommer fram til føre til en interessant debatt på kongressen om fire år.

Jan Olav: Det er klart den kan. Siden sist har vi fått en del alvorlige saker som kan påvirke oppfatningen. Her burde det være nok å nevne Holship-dommen og verftsaken.

7. Hva er hovedargumentene for at Norge skal ha EØS-avtalen?

Jørn: I en stadig mer globalisert verden er vi stadig mer avhengig av klare og tydelige kjøreregler for handel mellom land. EU er vår klart største handelspartner og vi har klare fordeler på viktige områder av å ha felles regler for å unngå handelshindringer og like konkurranseregler. EØS-avtalen bidrar til å kunne sikre felles minstebestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår. Det tjener også oss som stort sett har bedre vilkår.

Jan Olav: Slik jeg oppfatter det er nok hovedargumentet markedsadgang. Argumentene fra 1992 om å gjennomføre den samme liberalistiske politikken som EU er blitt mer borte på veien av forståelige grunner.

8. Hva er hovedargumentene for at Norge bør si opp EØS-avtalen?

Jørn: Samtidig som EØS-avtalen er viktig for vår markedsadgang til Europa, skaper den politiske utviklingen i EU utfordringer. Høyresiden har dominert politikken i EU og i flesteparten av medlemslandene de siste tiårene. Mye av denne politikken strider mot det Fellesforbundet, LO og europeisk fagbevegelse står for.

Jan Olav: Avtalen har fått et omfang og en inngripen på ulike samfunnsområder langt utover det som var forutsatt da avtalen ble inngått. Dette er også godt dokumentert i Europautredningen som den forrige rødgrønne regjeringen fikk utført. Avtalen bidrar til en kraftig rettsliggjøring av politikk og den legger store begrensinger på hvilke tiltak vi kan gjennomføre i kampen for et seriøst arbeidsliv.

9. Hvordan griper EØS-avtalen inn i norsk arbeidsliv?

Jørn: EUs regelverk for et felles marked for tjenesteyting har virkning for norsk arbeidsliv. Det har ført til konflikt om hvorvidt norske regler er i strid med EØS-avtalen på flere områder, som spørsmålet om dekning av reiser, kost og losji er i strid med avtalen.

Jan Olav: Den hindrer oss fra å gjennomføre nødvendige og ønskelige tiltak, for eksempel i forhold til bemanningsbransjen. Den legger restriksjoner på hva vi kan avtale i våre tariffavtaler og den etablerer en overnasjonal ankeinstans for både nasjonale lover og avtaler.

10. Hva er alternativene til en EØS-avtale?

Jørn: Norge kan utvilsomt framforhandle et alternativ til EØS i form av en bilateral handelsavtale. Imidlertid kan det hefte stor usikkerhet om en slik avtale vil dekke de behov Norge har. Det er bred politisk enighet i Norge om at EØS-avtalen er avgjørende for norsk næringslivs konkurranseevne.

Jan Olav: En rekke organisasjoner, deriblant både EL og IT og Fellesforbundet var engasjert i en egen utredning om alternativ til dagens EØS-avtale i 2012. Der er det sett nærmere på en rekke alternativ som har det til felles at de bygger på mer ordinære handelsforbindelser. EØS-avtalen er jo ikke den typiske måten å regulere handel mellom land på, den er tvert i mot utypisk. EL og IT Forbundet sitt forslag til kongressen sier at avtalen bør erstattes med mer ordinære handelsforbindelser.

Dette sa LO-kongressen forrige gang:

«EØS-avtalen påvirker norsk arbeidsliv og samfunn gjennom beslutninger fattet i EU. LO krever at norske myndigheter går imot begrensinger i retten til kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingsystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse. ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU regler. En slik forrang må avklares mellom EØS-avtalens parter.»

Les også:

Lokførernes utdanningskrav bryter med EU-regler, mener Statens jernbanetilsyn
LO-topp ber Arbeiderpartiet og Høyre overstyre småpartiene i oljepolitikken
Helge forsøkte å hjelpe de underbetalte polakkene i 2003. Nå har saken gått til topps i Brussel
Oppsigelse av EØS-avtalen som å tisse i buksa? Nei, svarer tillitsvalgt

Det er i denne kongress-
perioden ingen EU-regler som har satt norske tariffavtaler til side

Jørn Eggum, Fellesforbundet

EØS legger restriksjoner på hva vi kan avtale i våre tariffavtaler

Jan Olav Andersen, EL og IT Forbundet

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse