Tekst: Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Skal innleide arbeidere har samme vilkår som de fast ansatte i bedriften de leies ut til? Nei, ikke nødvendigvis, for eksempel er det unødvendig hvis bemanningsbyrået har tariffavtale, mener Norsk Industri. Nå havner saken i Arbeidsretten, der LO og NHO er motparter.

Tariff eller forskrift

Det Arbeidsretten skal ta stilling til er om tariffavtalens regler om likebehandling fortsatt gjelder når regjeringen har kommet med en forskrift som sier at man ikke trenger å følge likebehandlingsregelene i tilfeller der et bemanningsforetak er bundet av landsomfattende tariffavtale.

I et av bilagene til Industrioverenskomsten står det at "ved utleie til bedrift som er bundet av denne overenskomsten, gjelder lønns- og arbeidsvilkår i innleiebedriften". Opp mot dette står en forskrift til arbeidsmiljøloven som slår fast at "et bemanningsforetak kan fravike reglene om likebehandling dersom bemanningsforetaket er bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven".

– Denne saken er veldig viktig for oss, understreker Knut Øygard, forbundssekretær i Fellesforbundet.

• De svenske rørleggerne ble rundlurt av en konkursrytter. Nå har de kjempet i årevis for sine rettigheter.

Håpløst å organisere

Men hvorfor er det så viktig at de innleide likebehandles uansett, er det ikke bra at de har sin egen tariffavtale? Nei, ikke nødvendigvis, mener Fellesforbundet. Det er to store problemer som er direkte knytta til saken som skal opp i Arbeidsretten. Det ene gjelder lønnsnivået.

De aller fleste norske entreprenører betaler nemlig sine ansatte bedre enn minstesatsen i tariffavtalene. Taper forbundet denne saken blir lavlønnskonkurranse på samme arbeidsplass lovlig, og innleide arbeidere med lavere lønn vil jobbe side om side med faste ansatte. Fast ansatte blir dyrere, og mer på sikt fører det til at mange arbeidsgivere heller vil satse på innleie enn egen arbeidsstokk. Den negative spiralen fortsetter.

Men nesten enda mer alvorlig er det at dersom NHO vinner fram, vil ansatte i bemanningsbyråer få dårligere vilkår dersom faktisk de organiserer seg og får tariffavtale, enn om de ikke gjør det. Uten tariffavtale vil de jo ha krav på likebehandling.

– Det vil altså bli en stor økonomisk ulempe for disse arbeidstakerne å ha tariffavtale. Om det har vært vanskelig å organisere utenlandske arbeidstakere før, blir det ikke lettere dersom dette vinner fram, sier Øygard.

• Fast ansatte, men uten fast lønn. De polske arbeiderne har tatt saken til retten.

Etter frontfaget

Saken kommer som en konsekvens av at partene i årets frontfagsoppgjør ikke klarte å bli enige om hvordan virkningen av forskriften fra regjeringen skulle være på tariffavtalen. Det ble undertegnet en uenighetsprotokoll, og nå er Fellesforbundet og Norsk Industri altså klare for nok en rettsrunde. Som vanlig i Arbeidsretten er det hovedorganisasjonene LO og NHO som står som parter.

Advokat Edvard Bakke fører saken for LO, Margrethe Meder for NHO.

Saken føyer seg inn i rekken av viktige rettsavgjørelser knytta til sosial dumping, dommer som er med på å forme arbeidslivet.

Mest kjent er den såkalte Verftsdommen, der Høyesterett enstemmig dømte at den norske ordningen med allmenngjøring av deler av tariffavtalen for verftene er lovlig i forhold til EØS-retten. Denne saken er fortsatt ikke over, etter at det i høst ble klart at EØS-avtalens overvåkingsorgan Esa ønsket å gå til sak mot Norge for brudd på EØS-traktaten etter Høyesterettsdommen. Etter svar fra regjeringen har Esa gått med på å overlate det til partene i tariffoppgjøret å komme fram til nye ordninger som Esa kan godta.

• Fellesforbundet tror verftssaken kan løses i oppgjøret

• Dette er snittlønna i over 300 yrker