LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

Sjefingeniør Jostein Ween Grav fra DSB var på talerlista på elsikkerhetskonferansen til Nelfo. Han benyttet anledningen til å minne om at LED-belysning, strømsparende og trendy som det er, ikke bare er til glede.

– Ekom og elektriske systemer smelter sammen på mange måter, sier han, og viser til en utilsiktet konsekvens av LED-lys i Trondheim:

Det skulle vise seg at støy fra Rockheims 13.500 LED-lamper brukt i et lysshow skapte interferens i kommunikasjonen mellom fly og Værnes lufthavn.

Det har også vært tilfeller der LED-lys har blokkert nødnett, og nødnettet er jo også blitt en del av DSB. Derfor sier Grav:

– LED-belysning har blitt et problem.

Også gammelt utstyr

Grav har også vært borti andre typer interferens forårsaket av ny teknologi som har gitt pussige utslag, blant annet med en AMS-måler som gjorde at en Tesla nektet å lade.

Det er på det rene at det er eieren av ustyret som er formelt ansvarlig, men dette gjør ikke sakene mindre krevende av den grunn ifølge Grav. Det er montørene som installerer, påpeker han.

– Gjør dette riktig første gang, ber han.

Senioringeniør Svein Roar Jonsmyr fra Nkom understreker at også gammelt ustyr kan skape interferens når det utrustes med nye pærer. Han tror Electomagnetic Compability, gjerne kalt EMC, kanskje kan bli en av de største utfordringene i fremtiden.

– Vi har vært borte i at gjenbruk av noen gamle armaturer der det ble skiftet 7-8 pærer ga støyinnslag på 113-118 MHz, som er akkurat det området det foregår flykommunikasjon. Støyen var opptil 19 dB for høy. Så gjenbruk av gammelt utstyr kan også være en utfordring, sier han.

NASJONAL KOMMUNIKASJONSMYNDIGHET: Svein Roar Jonsmyr fra Nkom var også på Kiel-ferga med Nelfo.

Leif Martin Kirknes

Solceller gir brannvesenet hodebry

Solcelle er heller ikke noe å ta lett på, ifølge Grav fra DSB. Han påpeker at litt av problemet med brannen ved Askos lager i Vestby, var solcellene på taket. Det var riktignok en elektrisk truck som startet å brenne, men solcellene gjorde at brannfolkene ikke kom til, for de pleier normalt å slå seg gjennom taket for å komme til, noe de ikke kunne gjøre av frykt for strøm.

Oppdatering 18. mai klokka 9 etter innspill fra en leser: Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet at Brannvesenet ikke ville sendt folk på taket uansett på grunn av faren for å falle gjennom, men brannsjef Rune Larsen i Mossregionen mener brannen ville vært enklere å slukke og kontrollere i ettertid uten solcellepaneler på taket.

Tirsdag denne uka skrev Teknisk Ukeblad at anleggets leverandør, Fusen ved gründer Thor Christian Tuv, mener spenningen i solenergianlegget ikke var en faktor i brannen og at det ikke påvirket Brannvesenets arbeid. I samme artikkel gjentar brannsjef Larsen at han står for at solcellene kompliserte slukkingen blant annet fordi Brannvesenet anser det som spenningsførende og fordi det i enkelte tilfeller dekket over brannstedet.

Asko brant i mange dager. Redningen ble til slutt et brannhelikopter som slapp 3000 liter 10 ganger over bygget for å få kontroll.

Harald Hammer fra Cowi, en annen av talerne på konferansen, påpeker at solceller fortsetter å produsere selv om vekselretterne er av.

– Vi begynner å få noen store takmonterte solcelleanlegg på 33A og 800v som gjør at brannvesenet ikke får laget hull i taket ved brann. Det er viktig å ta med det lokale brannvesenet når du legger opp panel for å sjekke om de har noen pålegg til hvordan det utføres eller kanskje vil ha satt av noen soner uten solcellepanel og kabler der det er trygt å gå gjennom taket, sier han.

Ikke alt på plass

Når det gjelder det formelle med solceller, mener Hammer det er viktig at panelene er sertifisert, gjerne etter IEC61730. Det finnes også tredjepartsertifisering som skiller dårlige paneler fra gode, påpeker Hammer. Han legger til at såkalt anti islanding (VDE-AR-N 4105) er viktig, slik at panelene kobler seg ut hvis de mister referansen til nettet. Smartere nyere panel kan koble seg helt ut ved feil, ifølge Hammer, og kan i så fall nedjustere seg fra 33A/800v til 9A/40v.

DSBs Torbjørn Hofstad legger til følgende: Installasjon av solkraftanlegg, det vil si koblingsarbeid, legging av kabel, installasjon av overspenningsvern, montasje og tilkobling av invertere og lignende, må utføres av registrert elvirksomhet. Ikke dermed sagt at en elvirksomhet ikke kan bruke andre som hjelpearbeidere, men ansvaret er på elvirksomheten for å skrive samsvarserklæring. Men unntak av anlegg under 50v med begrenset makseffekt. Tilkobling til nett må koordineres med nettselskap.

Grav innser at det er ting DSB fortsatt må finne ut av i solcelle-verdenen. Blant annet hvordan det er med prefabrikkerte plug'n'play-anlegg og diverse andre problemstillinger blant annet relatert til hva slags CE-merking som skal gjelde og NEK-krav om frakoblingsbryter tilgjengelig for nettselskap.

– Vi må se nærmere på hvordan vi skal koordinere og få dette på plass. Der er vi ikke helt i mål, sier Grav, som legger til at de innstiller på type 2 kontakt for ladning av elbil, som ser ut til å bli en Europa-standard.

Strøm på nettverkskabel

Svein Roar Jonsmyr fra Nkom hadde mer på hjertet om ekom-relaterte saker. Han pratet blant annet om Power over Ethernet, eller kraftmating over ethernett-kabler, som han kaller det. Kraften er i ferd med å nå muligheter for 90 watt over fire kabler i standarden IEE 802.3bt som er ventet å komme tidlig neste år.

– Det kan gi noen utfordringer hvis du kobler inn og ut RJ45 av kraftkilden uten å ta av lasten. Da får du gnist og deformering av leder og til slutt manglende kontakt, så kvaliteten på lederne blir vesentlig for å overføre denne typen kraft, sier han.

Jonsmyr påpeker at det er litt uklart om dette er noe som går under el eller ekom-kompetanse. Det gjør det ikke noe lettere at rutere allerede i dag kan kraftmate kameraer. Da går bildedata gjerne over wifi, men hva hvis det skal gå strøm og data gjennom nettverkskablene, er det da innen fagområdet til strøm eller nettverk?

Smalbånd

Jonsmyr fortalte også om tingenes internett-smalbåndskommunikasjon, i form av «narrowband» som egner seg for små data, men lang rekkevidde, og «narrowband over LTE» som gir litt bedre båndbredde over lang avstand. Han tviler på at teleselskapene kommer til å stille med «gratis vei» til for eksempel Siemens smartkjøleskap, og tror operatører som Telenor og Telia vil inngå avtaler med ulike leverandører for leveranse av slike mobiltjenester.

Han snakker også om uvær som Dagmar og behovet for å ha sekundærforsyning av strøm.

– Ekom virker jo ikke uten strøm, så vi må ha backupstrøm, sier han.

De har prosjekter for å teste ut hydrogenaggregater. Investeringen er litt høyere enn med diesel, men lengre levetid og bedre driftskostnader gjør det til et godt regnestykke, pluss at diesel ikke alltid er så lett å lagre med tanke på miljøvernhensyn. Hydrogen gir også en miljøfordel i seg selv i bruk.

Les også:

• – Når politikere er interessert i garasjer, må strøm jaggu være populært

• DSB tenker mye på fremtiden

• – LED-belysning har blitt et problem

• Slik jobber de for å stoppe ulovlige aktører i elektrobransjen i Bergen og omegn