JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Klima

Hva er rettferdig klimaomstilling? Barth Eide tror ett grep er ganske populært

Her er klima- og miljøministerens eksempel på rettferdig klimaomstilling han mener vanlige folk heier på.
EL-BILER TIL FOLKET Å gjøre e-biler tilgjengelig for alle, er et eksempel på rettferdig klimaomstilling som vanlige folk heier på, mener klima-og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

EL-BILER TIL FOLKET Å gjøre e-biler tilgjengelig for alle, er et eksempel på rettferdig klimaomstilling som vanlige folk heier på, mener klima-og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Jan-Erik Østlie

oystein.helmikstol@lomedia.no

jan.erik.ostlie@lomedia.no

Torsdag sa regjeringen at Norge melder inn et forsterket klimamål til FN før klimatoppmøtet i Egypt. Det nye målet er å redusere CO₂-utslippene med minst 55 prosent innen 2030, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

LO-forbund dropper møtet

Kun ett LO-forbund drar til Egypt på FNs klimatoppmøte nummer 27. Fagforbundet dropper klimatoppmøtet av hensyn til klima, mens LO-lederen er på kongress i Melbourne.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) sier at han er veldig opptatt av at fagbevegelsen er solid til stede på møtet i Sharm el-Sheikh.

– Men hva det enkelte forbund bestemmer, må de jo nesten bestemme selv. Sharan Burrow, som er sjef for ITUC (International Trade Union Confederation, red.anm.), kommer til å være der.

Eide skal ha møte med henne, som han har hvert år, forteller han til FriFagbevegelse.

– Skal vi få til en rettferdig omstilling, må fagbevegelsen være til stede, framhever Eide.

– Har du ett eksempel på rettferdig klimaomstilling som vanlige folk heier på?

– Ja. Det at vi nå gjør elbiler tilgjengelig for alle gjennom å bygge infrastruktur over hele landet, slik at det ikke er noen lomme igjen av Norges land hvor det ikke kan gå over til billigere og bedre transportmiddel. Dette tror jeg er ganske populært.

Bakgrunn: LO vil ha et råd for klimaomstilling – men uten miljøbevegelsen

LOs eksempler

Spesialrådgiver Anne-Beth Skrede i LO har vært på alle klimatoppmøtene siden 2008. Årets møte blir hennes siste, hun skal jobbe i et annet fagfelt i LO framover. Det er to andre fra LO som drar til Egypt, det er Margit Norheim Lindgren i tillegg til Ole Hagen fra EL og IT Forbundet.

– Vi deltar i arbeidet der sammen med internasjonal fagbevegelse. LO er opptatt av å bidra til å sikre rettferdig omstilling for arbeidsfolk, samtidig som vi får på plass klimatiltakene, sier Skrede.

Begrepet rettferdig omstilling er for Skrede først og fremst koblet til tiltak for å sikre arbeidstakerrettigheter, trygge jobber, velferdsordninger og gode liv, når følger av endringer og tiltak kommer i forbindelse med klimapolitikk.

– Rettferdig omstilling betyr at omstillingen til en klimavennlig framtid baseres på sosial dialog, medvirkning og inkludering av arbeidstakere og deres fagforeninger, og bedrifter med deres organisasjoner, i planleggingen, gjennomføringen og iverksettingen av tiltak for å redusere utslipp. Altså fra a til å.

Ikke minst innebærer det rett til opplæring, etter- og videreutdanning og kompetanseheving for det grønne skiftet, understreker Skrede.

– Har du konkrete eksempler på hva som er rettferdig omstilling?

– I Jernia-butikkene, for eksempel, får de ansatte opplæring i sliping av kniver og hvordan man kan sikre ombruk og gjenbruk av kasseroller og gryter.

Skrede trekker også fram Clas Ohlson som et eksempel:

– Der lærer de opp sine ansatte i reparasjoner av småelektrisk og andre varer. Folk kan komme og levere tingene sine og få dem reparert i stedet for å kjøpe nytt. Dette er eksempler som bidrar til å sikre jobber, og å fremme sirkulærøkonomi.

– Men har du eksempler på virkelig store, omfattende tiltak gjort i Norge eller som andre land har gjort, og som har gjennomslag hos vanlige folk?

– Det største og tydeligste eksemplet er karbonfangst og lagring. Det handler om å bygge nye næringer på skuldrene til de som allerede finnes. LO har sett på karbonfangst og lagring som en stor omstillings-næring, sier Skrede.

Å bygge opp den næringen, vil gi arbeidsplasser som sikrer en rettferdig omstilling for arbeidstakere i olje- og gassnæringa, for eksempel, mener hun.

Kronikk: «Historisk kursendring i LOs oljepolitikk er bare begynnelsen»

Utfasing

Anne-Beth Skrede trekker også fram at satsing på havvind er en måte å ta over jobber fra olje- og gass-sektoren.

– Alle vet at vi skal ha en utfasing av olje og gass på et eller annet tidspunkt, men vi kan ikke bare gå fra det ene til det andre. Vi må bygge opp alternativer, før utfasingen har skjedd. Ellers mister folk jobb. Da får vi ingen god omstilling.

– Har du eksempler fra andre land på rettferdig omstilling?

– LO har samarbeidet med internasjonal fagbevegelse om rettferdig omstilling i energisektoren. Vi har sett på hydrogen, batteri, sol, karbonfangst og lagring, havvind, landvind og fått eksempler på hva våre kolleger gjør rundt om i verden. Vi holder på å gjøre ferdig en rapport om dette nå.

Rapporten skal ifølge Skrede lanseres på klimatoppmøtet i Egypt neste uke.

– Der kommer det mange eksempler, lover Skrede.

STADIG NYE MÅL Norge vil kutte utslipp med minst 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990. Det lovet statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) torsdag.

STADIG NYE MÅL Norge vil kutte utslipp med minst 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990. Det lovet statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) torsdag.

Jan-Erik Østlie

Les også: FHI-ansatte vet ikke om de har jobb framover: – Drepen for arbeidsmiljøet

Visste du dette om klima og toppmøter?

• Toppmøtet i Egypt fra 6. til 18. november er nummer 27 i rekken av FNs klimakonferanser, såkalte COP-møter.

• COP er en forkortelse for Conference of the Parties, og viser til de årlige forhandlingsmøtene mellom land som har undertegnet FNs klimakonvensjon.

• På møtene blir det forhandlet om hvordan klimakonvensjonens målsettinger skal følges opp og videreutvikles.

• Rapporter fra FNs klimapanel (IPCC) danner et viktig grunnlag for forhandlingene.

• Viktige klimatoppmøter: Berlin (1995), Kyoto (1997), Paris (2015).

Kilde: Stig Arild Pettersen (Store norske leksikon), Kåre Olerud Steffen Kallbekken (CICERO Senter for klimaforskning) og Bård Lahn (CICERO Senter for klimaforskning).

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Visste du dette om klima og toppmøter?

• Toppmøtet i Egypt fra 6. til 18. november er nummer 27 i rekken av FNs klimakonferanser, såkalte COP-møter.

• COP er en forkortelse for Conference of the Parties, og viser til de årlige forhandlingsmøtene mellom land som har undertegnet FNs klimakonvensjon.

• På møtene blir det forhandlet om hvordan klimakonvensjonens målsettinger skal følges opp og videreutvikles.

• Rapporter fra FNs klimapanel (IPCC) danner et viktig grunnlag for forhandlingene.

• Viktige klimatoppmøter: Berlin (1995), Kyoto (1997), Paris (2015).

Kilde: Stig Arild Pettersen (Store norske leksikon), Kåre Olerud Steffen Kallbekken (CICERO Senter for klimaforskning) og Bård Lahn (CICERO Senter for klimaforskning).