Én av fire kan miste jobben i FHI: Nå skuler folk på hverandre, forteller ansatte

Cathrine Kahrs

cathrine@lomedia.no

Sissel M. Rasmussen

sissel@lomedia.no

Oransje post it-lapper og hvite ark dekker for det lille vinduet i døra inn til et møterom. Vi er i Folkehelseinstituttets lokaler på Myren i Oslo.

Rundt bordet inne på møterommet sitter to ansatte sammen med Marc Gayorfar. Han er hovedtillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved FHI.

I mangel på gardiner har Gayorfar dekket for vinduet slik at ingen skal se hvem som sitter her inne og snakker med FriFagbevegelse.

Det er nemlig usikre tider ved instituttet. Én av fire ansatte kan måtte slutte, og folk er redde for å snakke offentlig i den situasjonen som er nå.

«Hans» og «Anne» har derfor bedt om at vi ikke bruker deres egentlige navn.

­– Noe av det beste med å jobbe i staten er jo at fast jobb i staten er en rimelig sikker jobb. Og plutselig var ikke det den store fordelen med å jobbe i staten lenger, forklarer «Hans».

Gayorfar merker at en del har begynt å frykte for stillingene sine. Ansatte ringer ham daglig og spør om de trenger å være bekymret.

– Jeg kan ikke si annet enn at dette er alvorlig, og at det er lurt å være organisert, sier han.

Fleksitid ble strøket: Statsansatte jobbet gratis i mange tusen timer under pandemien

Mister korona-pengene

FHI har håndtert korona-pandemien i snart tre år. Det har de fått ekstra penger til.

Oppunder 500 millioner kroner mer på budsjettet har sørget for at de kunne bemanne kraftig opp, til omtrent 1.240 ansatte. Men nå blir det snart slutt på pengestrømmen.

Allerede er nesten 100 millioner av pengene tatt bort fra årets budsjett. Og i regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år er foreløpig nesten 300 millioner til borte.

Dette tilsvarer 300 årsverk. Det sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg til Dagens Medisin.

At de ekstra midlene til korona kom til å forsvinne, var noe de visste ville skje. Men de var ikke forberedt på at det skulle gå så fort, forteller de ansatte.

– Det var jo på begynnelsen av dette året omikron-varianten var i omløp og ingen visste hvordan det egentlig skulle gå. Det var fremdeles i år. Jeg skjønner ikke at det skal gå så fort, sier «Hans».

Ga alt under pandemien: Tillitsvalgte Marc ekstremt skuffet over FHI-kuttene: – Dette er takken fra Norge, liksom

HEMMELIG: De ansatte vi snakker med på møterommet hos FHI, vil ikke at ledelsen eller andre kolleger skal se hvem de er. Folk er redde for å snakke offentlig fordi de frykter for jobbene sine, forteller tillitsvalgte Marc Gayorfar.

Sissel M. Rasmussen

Venter oppsigelser

En god del ble ansatt i FHI midlertidig under pandemien. Men det som skaper ekstra uro nå, er at det kan bli flere enn disse midlertidige som må forlate FHI. Også fast ansatte kan komme til å måtte slutte. Mellom 75 og 125 mennesker må aktivt nedbemannes. Og flere kan måtte sies opp, sier Stoltenberg, ifølge Dagens Medisin.

For det første ble noen av de som ble oppbemannet under korona, fast ansatt. For det andre er ikke arbeidet med koronapandemien over.

Instituttet skal fortsatt drive med oppgaver knyttet til covid, og har fått noen nye oppgaver. Dermed blir det nødvendig å kutte noe i andre deler av organisasjonen, også.

Skuler på hverandre

Denne dagen har de ansatte fått lese et notat som ledelsen i FHI har sendt til Helse- og omsorgsdepartementet. Der står det hvilke områder FHI mener det er mulig å spare på.

«Kuttnotatet» har blitt kallenavnet på dette dokumentet blant de ansatte. Usikkerheten om hvor kuttene vil komme, har begynt å prege arbeidsmiljøet. Det forteller de ansatte vi snakker med.

For når det blir mindre penger og ledelsen leter etter steder de kan kutte, oppstår noe som ligner angiveri, sier «Hans».

– Det er jo drepen for arbeidsmiljøet. Når kolleger som skal bygge noe sammen, begynner å skule på hverandre og håper at noen andre tar kuttet. God stemning er det ikke, forteller han.

«Hans» og «Anne» forteller at de opplever en slags polarisering mellom de som jobber med korona, og de som ikke gjør det.

– For mange føles det urettferdig at man bare har gjort jobben sin og ikke fått noen ekstra midler. Men nå må vi kutte fordi noen andre ikke får sine ekstramidler lenger. Så det ligger jo veldig til rette for dårlig miljø, sier «Anne».  

KUTT: Marc Gayorfar viser med post it-lapper hvor mye av pengene til FHI som forsvinner fra statsbudsjettet.

Sissel M. Rasmussen

Usikker framtid

Selv om de begge er fast ansatt, føler de seg nå usikre på framtiden i FHI.

– Det er mye fokus på intern mobilitet. Så man vet liksom ikke om man får lov til å fortsette med det man gjør, sier «Anne».

– Jeg er mest bekymret for hvem som er igjen på slutten. At det kommer til å være et redusert lag, og vi kommer til å miste mange hyggelige og veldig flinke kolleger, sier «Hans».

FHI er en stor organisasjon med ulike avdelinger. Ikke alle deler de to ansattes bekymringer. FriFagbevegelse snakker også med en annen ansatt. Han føler seg ganske trygg på at hans avdeling ikke vil bli særlig hardt rammet.

I tillegg er det trolig mange som ikke har tatt situasjonen helt innover seg. Det forteller hovedtillitsvalgte Marc Gayorfar.

– Jeg vil si at det er stille før stormen. Noen har tatt innover seg at dette er alvorlig. Mens andre tror at dette er som sist gang. Men jeg tror dette her er mye mer alvorlig, for det er så store tall det er snakk om, sier han.

Sist runde med nedbemanning som han snakker om, skjedde mellom 2016 og 2019. I den perioden kuttet FHI 140 årsverk.

Den gangen fikk 38 personer til slutt valget mellom å bli oppsagt eller å ta imot en sluttpakke. Det endte med at alle sammen tok sluttpakke, forteller Gayorfar.

– Men de hadde blitt oppsagt hvis de ikke hadde tatt det, sier han.

Mener de vil mangle det dobbelte

Han mener at det er helt urimelig at de ansatte blir utsatt for dette, rett etter at de har gjort en så stor innsats under pandemien.

Gayorfar mener i tillegg at FHI egentlig vil mangle omtrent dobbelt så mye penger som de 300 millionene ledelsen snakker om, i løpet av 2023 og 2024.

– Hvis du tar med etterslep av oppgaver, økte kostnader, dekning av beredskap og overvåking vi ikke har fått penger til, samt budsjettutfordringen på 100 millioner i år, sier han.

Gun Peggy Knudsen er assisterende direktør i FHI. Hun skriver i en epost til FriFagbevegelse at de ikke vet sikkert hva dette etterslepet vil koste dem å ta igjen. Men at de har gjort et anslag på 90 millioner kroner.

– Det kan være mer, skriver hun videre.

Ledelsen: – Forstår uroen

Knudsen skriver at hun forstår at medarbeiderne ved FHI nå er urolige. Hun synes det er trist å høre at ansatte opplever at kolleger skuler på hverandre.

– Det er samtidig forståelig at hver og en ønsker at kuttene ikke rammer eget arbeidsområde, skriver hun.

Knudsen forteller at det har vært et stort press på arbeidsmiljøet gjennom mange år, særlig under pandemien. Ledelsen forsøker å ta vare på arbeidsmiljøet blant annet ved å være åpne om hva de gjør og hvorfor, skriver hun.

Kutter i hele FHI

På spørsmål om hvordan FHI kommer til å gå fram for å nedbemanne, lister hun opp stans i rekrutteringer, intern mobilitet, tiltak som stimulerer til avgang og oppsigelser.

– Vi har ikke besluttet hvordan vi skal benytte sluttvederlag ennå, skriver hun.

Kuttene kommer til å gå ut over alle områder i FHI, ifølge Knutsen.

– Kommer dere til å gå etter ansiennitet når dere må si opp ansatte?

– Vi har ikke avklart premisser for oppsigelser. Dette vil vi drøfte med de tillitsvalgte når ledelsen har et forslag, svarer den assisterende FHI-direktøren.

OPPSIGELSER: Både midlertidig og fast ansatte kan måtte slutte når FHI får flere hundre millioner kroner mindre til neste år.

Sissel M. Rasmussen

Flere fagorganiserer seg

Å være hovedtillitsvalgt for rundt 120 medlemmer i en sånn situasjon, krever sitt. Nå om dagen bruker Marc Gayorfar mye tid på å forklare kompliserte ting til NTL-medlemmer ved FHI.

Det som kan endre jobbhverdagen deres helt, står gjerne beskrevet med tungt, byråkratisk språk i ulike notater. Da er det ekstra viktig å ha en tillitsvalgt som kjenner spillereglene. Og som klarer å oversette slik at folk forstår.

Den siste tiden har flere ved FHI meldt seg inn i NTL, forteller Gayorfar.

– Før var det sånn at de som ble overtallig, meldte seg inn hos meg. Nå plinger det allerede på folk som vil komme til NTL. Så hvis det fortsetter sånn, blir det heftig, sier han. 

Han er ikke tillitsvalgt på heltid, men bruker det aller meste av arbeidstiden sin på vervet. Nå vet han at det blir turbulente tider som kommer til å ta mye tid og krefter. Han må kunne jussen godt for å kunne bistå hvis det blir oppsigelser.

– Du må sette deg inn i ting sånn at det ikke slår tilbake på den ansatte, dersom det blir alvor. Du må gå veldig riktig fram helt fra starten til en rettsprosess. Hvis ikke jeg gjør en god jobb, vil de tape i arbeidsretten, sier han.

– Hva gjør at du står i vervet selv om det kan være heftig?

– Det er jo meningsfylt og motiverende å hjelpe folk som trenger hjelp. De trenger virkelig hjelp i denne prosessen. Hvis ikke de har en fagforening som står bak dem, så kan det nesten være fritt fram, sier Gayorfar.