Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

Mens koronapandemien tar mindre og mindre plass i livet for folk flest, er hverdagen fortsatt sterkt preget for mange som jobber på frontlinjen.

Da revidert Nasjonalbudsjett ble lagt fram i mai, var reaksjonene fra Folkehelseinstituttet (FHI) store. Nesten like store som kuttene i budsjettet.

– Vi sitter i saksa med en budsjettutfordring vi ikke har sett maken til, sier hovedtillitsvalgt Marc Gayorfar for Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved FHI til FriFagbevegelse.

Overtids-eksplosjon: FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon

Går ut over de ansatte

Og kuttene kom uventet på ham.

– Politikerne pøste på med store beløp da pandemien var et faktum. Ved FHI ble det satt i gang stor aktivitet og oppbemanning da pengene begynte å rulle inn, men styringssignalene om en nedtrapping var manglende og kom for sent, sier han.

FHI fikk 340 millioner kroner i koronarelaterte bevilgninger fra regjeringen i 2022. Deretter fikk de 30 millioner ekstra i revidert nasjonalbudsjett. Det på tross av at de meldte behov for 144 millioner kroner.

Gayorfar er bekymret for de drøyt 1240 medarbeiderne sine.

– Konsekvensene rammer de ansatte. Det innebærer store omdisponeringer og flytting av ansatte på tvers av fagområder og oppgaver, fordi vi må klare oss med mange færre ansatte framover, sier han.

Nå frykter han at kuttene i de ekstra bevilgningene vil påvirke arbeidsmiljøet, arbeidsbelastningen og leveransene deres.

– Selv om vi blir færre ansatte, er oppgaveporteføljen like stor, samtidig som det forventes at vi skal ha styrket beredskap påpeker han.

Kan ikke sammenlignes

Søkelyset mot FHI ble drastisk forsterket da pandemien rammet Norge. En av de mest framtredende ansiktene var da Preben Aavitsland sitt.

Han har under pandemien jobbet i halv stilling som overlege ved FHI, ved siden av jobben som kommunelege i Arendal og Froland.

– Dette er ikke i nærheten av noe annet jeg har opplevd ved FHI siden jeg begynte i 1991. Svineinfluensaen i 2009 var peanuts i forhold, sier han til FriFagbevegelse.

Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet.

Tor Erik Schrøder / NTB

I dette intervjuet svarer han på vegne av seg selv som ansatt ved FHI og ikke på vegne av instituttet. Aavitsland er medlem av Fagforbundet, og Gayorfar er hans tillitsvalgte.

For flere hundre ansatte ble jobbhverdagen raskt endret. Mer intenst arbeid og korte frister ble normalen. Og fortsatt er pandemien anstrengende.

– Vi må fortsatt følge med på viruset og hjelpe kommunene med vaksinasjon, samtidig som vi oppsummerer erfaringer fra pandemien og ta igjen en rekke andre oppgaver som vært lagt til side i to år, forteller han og fortsetter:

– Og dette gjør vi med stadig færre medarbeidere etter hvert som mange midlertidige ansatte sparkes ut og noen faste, erfarne medarbeidere går videre til mindre anstrengende jobber andre steder.

Det er en kjent sak at mange av de ansatte i FHI jobbet mye overtid under pandemien. Tall Dagbladet fikk tilgang til viste at bare Preben Aavitsland jobbet 1071 timer overtid i fjor.

Tall FriFagbevegelse har fått tilgang på viser at den totale summen av antall overtidstimer er tilbake på normalt nivå i juni 2022, og ligger i underkant av 800 timer i måneden. I mars 2020 var tallet nærmere ti ganger så mye.

– Vanskelig å unngå overtid

Folkehelseinstituttet beklager at arbeidsbelastningen for enkelte ble så enorm.

– Vi har dyktige og dedikerte medarbeidere som har stilt opp og deltatt i et krisearbeid som ingen ante omfang eller varighet av, samtidig som vi vet at vi har krevet langt mer av dem enn det som er rimelig. Vi er takknemlige for den innsatsen som er ytt, skriver assisterende direktør Gun Peggy Knudsen i FHI til FriFagbevegelse.

Hun forklarer at det skyldes den operative håndteringen av pandemien. Herunder utbruddshåndtering, rapportering, utarbeidelse av veiledninger og råd til overordnede og politiske myndigheter samt kommunikasjonsarbeid til befolkningen på nett, i mediene og sosiale medier.

– Det er vanskelig å se for seg at man skulle hatt tilstrekkelig kapasitet med riktig kompetanse til å håndtere en pandemi med denne intensiteten over to og et halvt år, uten å måtte pålegge overtid, sier hun.

I FRONTLINJEN: De ansatte i FHI har stått i et enormt press under koronapandemien. Mange har måttet jobbe mye overtid, og nå er det ikke lenger penger nok til å bevare alle sammen.

Ole Palmstrøm

FHI har jobbet for å redusere det med å styrke bemanningen for utbruddshåndtering ved å omprioritere medarbeidere og lagt andre oppgaver til side, og ved å ansette flere.

Aavitsland og de fleste kollegene jobber lite overtid nå. Likevel er arbeidsmengden fortsatt stor, med etterslep fra før pandemien og et større forventningspress utenfra.

– Vi har for få på jobb, så noen må fortsatt jobbe mer enn normalt. Vi har fortsatt mye arbeid knyttet til pandemien, og så apekopper-epidemien i tillegg. Nå er mange midlertidige medarbeidere på vei ut fordi vi ikke har råd til dem lenger, sier han.

Hovedtillitsvalgt Marc Gayorfar er helt enig i at bemanningsbehovet er større enn budsjettet tillater.

– Det er krise dersom bevilgningene våre i 2023 blir som signalene indikerer og at det fortsetter å minske. Vi fikk 470 millioner kroner i 2021, 370 millioner i år, og jeg er redd det blir betydelig mindre neste år.

Fikk du med deg denne? Statsansatte jobbet gratis i mange tusen timer under pandemien

Må vente på mer

Statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt i Helse- og omsorgsdepartementet sier at FHI må forholde seg til de rammene som er satt.

– Regjeringen har kommunisert at bevilgningsøkningene FHI har fått, er midlertidige, og at etaten må innrette aktiviteten slik at den kan gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer, sier han til FriFagbevegelse.

Han forteller at kjernen i regjeringens strategi og beredskapsplan for håndteringen av koronapandemien er at samfunnet skal fungere normalt, men at vi skal være i stand til å oppdage en endret situasjon og eventuelle nye bølger med smitte tidlig.

Det er dette de legger til grunn for de 30 millioner kronene ekstra i revidert nasjonalbudsjett.

– FHI må forholde seg til de budsjettrammene som Stortinget har satt, og prioritere oppgavene som følger av strategien. Det vil kunne bety at enkelte andre oppgaver må skyves på eller prioriteres vekk. Den økonomiske og sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier at handlingsrommet er begrenset framover, sier han.

Departementet regner trusselen fra pandemien som liten i Norge i dag, med høy vaksinasjonsgrad og flere som har gjennomgått infeksjon. Likevel er det også viktig å ha et godt system for krisehåndtering.

– Vi kommer tilbake til de økonomiske konsekvensene av håndteringen i den ordinære budsjettprosessen, og tar da hensyn til hvordan pandemien har utviklet seg, sier Bjørkholt.

– Dette er takken

Marc Gayorfar mener at en bedre grunnbemanning før pandemien ville lettet på overtidsarbeidet. Han er redd enda mindre bevilgning vil medføre en betydelig reduksjon i antall ansatte.

– Beskjeden vi får nå, er at vi skal bli flinkere til å omdisponere folk med strammere budsjett enn det vi var vant til under pandemien. Men jeg er redd politikerne ikke ser konsekvensene av dette. Selv etter styrking av vår beredskap og overvåking etter pandemien, er det fortsatt mye restanser på mange områder.

Gayorfar mener en beredskapsetat som FHI burde ha god nok grunnbemanning til å oppskalere på kort varsel, noe han sier var det største problemet da pandemien traff.

– Problemet er at folk tenker at pandemien er over og derfor naturlig at den ekstra bevilgningen minsker, og at det ikke er behov for så mange ansatte, sier han og fortsetter:

– Det er ikke riktig, for vi har nedprioritert mange oppgaver, og mange av våre oppgaver er eksternfinansierte, hvor finansieringen opphører dersom leveranser ikke overholdes innen fristen.

Aavitsland deler bekymringen og mener det er behov for mer penger også framover.

– Revidert statsbudsjett var en katastrofe for oss. Det virker som om regjeringen tror at arbeidsmengden vår straks er kommet tilbake på 2019-nivå, sier Aavitsland.

Og mange av medarbeiderne er enormt skuffet over de store kuttene.

– Dette er takken fra Norge, liksom, etter to år med ekstremt arbeidspress.

Hva som har vært det mest ressurskrevende under pandemien, synes han er vanskelig å svare på. Overvåking av situasjonen, forskning på viruset, rådgivning til myndigheter og befolkning, vaksinasjonsarbeid og mediehåndtering har alt krevd mye arbeid og ressurser.

Meningsfylt overtidsarbeid

Og selv om en pandemi ikke er ønskelig for noen, trekker overlegen fram flere positive ting som har kommet ut av de to siste årene.

– Vi har blant annet gjort enorme framskritt med digitale samarbeid og styrket samarbeidet med kommunelegene betydelig, noe både de og vi er glade for. I tillegg har vi blitt flinkere til å samarbeide på tvers av fagfelt og bakgrunner, sier Aavitsland.

Han forteller at leger, psykologer, immunologer, epidemiologer, virologer, veterinærer, vaksineeksperter, kommunikasjonsfolk, samfunnsøkonomer og flere andre sitter rundt bordet for å finne gode løsninger.

Utover dette mener han at FHI har blitt flinkere til å løse oppgaver raskt, og har styrket overvåkingen gjennom et beredskapsregister.

Dette er nyttig erfaring etaten vil ta med seg inn i en normal hverdag, og som forhåpentligvis vil bidra til å minske belastningen ved en senere helsekrise.

Og selv om arbeidsbelastningen har vært stor, har det vært givende arbeid.

– Mange ønsket å jobbe mye fordi det var så meningsfylt. De ansatte er fornøyd med at ledelsen så dem, støttet dem og ga mulighet til overtidsarbeid, forteller han.

– Personlig synes jeg dette er det mest meningsfylte jeg har gjort i min karriere og er veldig glad for å ha kunnet bidra. Men det har vært tøft, og familie og venner har vært forsømt, dessverre.