Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet

Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom

Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge

Årets LO-kongress bestemte politikken til Norges største arbeidstakerorganisasjon frem til og med 2025.

Vedtak om olje har med rette fått mye oppmerksomhet, selv om LO-lederen sier at LOs politikk egentlig er uendret.

Vi forstår behovet for å legge uenigheter bak seg og samle laget. Vi har stor respekt for innsatsen som gjøres for å holde en så stor organisasjon sammen.

Likevel må vi anerkjenne at dette faktisk er et historisk skifte i LOs oljepolitikk. At LO nå går tungt inn for en ambisiøs klimapolitikk, vil være avgjørende for det grønne skiftet.

Fra carte blanche for olje til klima- og miljøhensyn

LOs politikk styres av handlingsprogrammet. Forrige handlingsprogram (vedtatt i 2017) hadde så å si ingen begrensninger på oljenæringen. Det sto at «det ikke må skapes usikkerhet om adgangen til [...] langsiktig tilgang på areal for leting etter våre olje- og gassforekomster» og at «åpning av nye områder for petroleumsvirksomhet skal foregå skrittvis».

I det nye handlingsprogrammet blir petroleumsindustrien sidestilt med andre næringer og får flere nye begrensninger.

Det står at «petroleumsnæringen må utvikles i tråd med hensyn til arbeidsplasser, klimamålsettinger og behovene til våre viktigste handelspartnere». Fremover vil LO at «arealtilgangen skal styres slik at hensynet til fornybare næringer, klima og miljø veier tungt». Ressurser som bygges ut «må være økonomisk og klimamessig bærekraftige». Dette «vil medføre at deler av ressursene på norsk sokkel vil ligge urørt».

I tillegg har LO vedtatt ny, sterk klima- og naturpolitikk. I innledningen står det at «tap av naturmangfold truer vårt livsgrunnlag» og at «klimagassutslippene må reduseres kraftig lokalt og globalt, i tråd med målene i Paris-avtalen».

LOs politikk er forankret i hensyn til globale spørsmål. LO vil «at norsk energiproduksjon og -bruk skal baseres på energikilder i tråd med en bærekraftig utvikling i et globalt perspektiv».

Bærekraftsmålene får mye omtale og et eget underkapittel, der bærekraftsmålet om klima er prioritert sammen med ulikhet og fattigdom. LO stiller seg bak 55 prosent utslippskutt innen 2030 og behovet for «både nasjonale og globale utslippskutt». ««Føre var»-prinsippet, en kunnskapsbasert tilnærming og FNs bærekraftsmål må legges til grunn for miljø- og klimapolitikken», står det.

Alt dette påvirker tolkningen av hensynet til klima og miljø som LO nå skal vise overfor olje- og gassnæringen. 

Endring i LO - og samfunnet

Uttalelser om at disse vedtakene ikke betyr noe, anerkjenner ikke den enorme innsatsen de som kjempet fram endringene har gjort.

Retningsskiftet er også et uttrykk for og annerkjennelse av den stadig økende klimabevisstheten i samfunnet, særlig blant unge, ikke bare blant LOs medlemmer.

LOs politikk har gått fra en grunnholdning om at ikke engang usikkerhet skal skapes om langsiktig tilgang på areal for leting etter olje og gass, til klare formuleringer om hensyn til klima, miljø og økonomi, i et handlingsprogram som ellers legger stor vekt på kampen mot klima- og naturkrisen.

Hvordan ulike forbund og organisasjoner tolker «hensyn til arbeidsplasser, klimamålsettinger og behovene til våre viktigste handelspartnere», vil variere.

Men det er nettopp dette som er nytt – at LO ikke lenger vil være for alle oljeutbygginger som utgangspunkt, men må vurdere hvert felt, hver utbygging eller åpning, opp mot verdiene i handlingsprogrammet sitt – ikke minst klima og miljø.

Dette utfordrer LO sentralt til å konsultere alle LO-forbund, ikke bare de som organiserer i oljesektoren, når de uttaler seg om olje og gass. Og det krever også at LO søker samarbeid hos andre som har kompetanse på og interesser i klima og miljø. 

Vi i miljøbevegelsen samarbeider godt med mange forbund i LO og andre hovedsammenslutninger, og anser fagbevegelsen som en av nøklene i en rettferdig omstilling. Og vi vil ha enda mer samarbeid. 

Selv om miljø- og fagbevegelsen ikke alltid er enige i alt, har vi flere saker til felles enn som skiller oss, særlig de kollektivistiske og solidariske prinsippene begge bevegelser legger til grunn. Vi er helt enige i at LOs medlemmer er klimaløsere – og samarbeid er det viktigste virkemiddelet i klimakampen.

Dialog og allianser mellom miljø- og fagbevegelsen har flyttet fjell før, i mange land, og kan være avgjørende i Norges klimadugnad de kommende tiårene.  

LO har stått sentralt i de største endringene i samfunnsutviklingen. Kampen for klima og natur er den største utfordringen samfunnet nå står overfor.

Etter den store endringen i LOs oljepolitikk på årets kongress, håper vi at flere LO-forbund og LO sentralt vil bruke sin enorme innflytelse til å styre den nødvendige klimaomstillingen i en rettferdig og bærekraftig retning.

Oversikt: Her er de 10 viktigste vedtakene fra LO-kongressen