Bjørn A. Grimstad

bjorna@lomedia.no

På ettermiddagen den 9. desember i år kunne NSB endelig slippe passasjerene om bord på juletoget. På veien fra Oslo til Trondheim var det vikingespel. Et folkemusikkband spilte opp til dans. Konduktører tok selfies med showdansere i nissedrakt. Det var årets event.

Det eneste NSB hadde glemt, var å informere renholdspersonalet i Trondheim.

– Jeg fikk sjokk da jeg kom inn i toget. Det var konfetti overalt, på alle gulvene, mellom setene, nedi setene. Til og med i stikkontaktene, sier renholder og tillitsvalgt hos Klargjøringspersonalets Fagforening i NJF, Rita Evenholm.

– Vi prøvde å få det opp med tørrmopp, men det klistret seg overalt. På en fredagskveld er det ikke noe morsomt. Akkurat som det ikke er nok å holde på med, legger Kirsti Hokseggen til.

– Og når vi var ferdige var jo vi fulle av konfetti. Så vi dro det med oss inn i signatur-togene, ler hun oppgitt.

En smarttelefon blir sendt fra hånd til hånd rundt lunsjbordet. På den ruller en video med de glinsende plastbitene, tett i tett over kupegulvet.

Oppgitt latter fyller luften.

INGEN FEST: En av de ansatte filmet konfettikaoset etter NSBs juletog. Og selvsagt kom det på en fredag kveld. Fra venstre: Rita ­Evenholm, Wencke Bye, Ane Hegre, Randi Brusok og Kristian Opstad.

Bjørn A. Grimstad

• NJF vil hindre dårlig opplæring av konduktører

Rusk i stikkontakten

NSB Trafikkservice holder til noen få minutters gange fra Trondheim S. Her får Nordlandsbanen en grundig puss, alt fra tak til vegger og gulv vaskes ned. Også lokaltogene blir som nye igjen her. Dovrebanen blir klargjort til reisen sørover, men hovedrenholdet blir gjort i Oslo. Mellom matpakkene og kaffekoppene ligger en lyseblå børstepistol. Håpet var at den skulle løse renholdernes store hodepine: stikkontaktene som sitter på stolsokkelen mellom setene. De samler opp alt av støv og rusk.

– Vi prøver å finne noe utstyr til å rengjøre de med. Men denne var ikke kraftig nok, sier Evenholm.

Diskusjonen går rundt bordet om de skal feste børsten på en drill. Det blir nok for tungt. Hva med en slik multidrill fra Dremel?

GRUNDIG TIL VERKS: Alt mellom vegger og tak rengjøres grundig når Ane Hegre (foran) og vikar Kristian Opstad tar for seg Nordlandsbanens sittevogner.

Bjørn A. Grimstad

Venter på toget

For tredje gang denne lunsjen reiser hovedtillitsvalgt og leder i Klargjøringspersonalets Fagforening Wenche Bye seg opp. Hun åpner vindushaspene og lener seg ut mot den tunge og mørkeblå Trondheimsfjorden. Bodø-toget står fortsatt på Mantenas verksted på Marienborg. Det skulle vært her nå. I natt skal det ta med flere sovende passasjerer nordover.

– Der kommer det, roper hun.

Renholderne reiser seg, bakser inn i signalgule jakker og tømmer kaffekoppene. I underetasjen finner de fram bøtter, bonemaskiner, støvsugere og mopper. Men rett utenfor døra stanser farten. Asfalt, skinner, sviller og pukk er glasert med et tynt lag is. Sakte vagger de mote røde NSB-vognene i skumringen.

UTENDØRSARBEID: Kirsti Hokseggen bærer vannbøtta med forsiktige steg når hun skal komme seg fra vannkrana og inn i vogna. Bakken er glasert med underkjølt regn.

Bjørn A. Grimstad

Har redd 500 000 senger

Nå og da ringer en høylydt bjelle, like etterpå raser et tog forbi. I motsetning til på andre større stasjonene i Norge, jobber ikke renholderne i Trondheim i noen hall. Dag som natt må de stå imot de trønderske værgudenes uforutsigbare lynne. Men inne i togsettene er varmen til stede.

– Jeg trives med å re senger. Når du ser hva du begynner med og hva du ender med, er det helt fantastisk. I det jeg går fra den vognen jeg nettopp har rengjort, da føler jeg meg stolt, sier Rita Evenholm.

Hun kikker inn i en sovekupe som hun nylig har redd opp. Snøhvite laken, dyner og håndduker. Og på toppen: to NSB-sjokolader.

Når Evenholm pensjonerer seg til sommeren har dette vært yrket hennes i 37 år. Hun antar hun har redd omtrent en halv million senger.

– Det er mye. Men dette er en jobb jeg trives i, sier hun lurt.

EIES AV NSB: Selv om renholdet av persontog er på anbud, er NSB største eier av selskapet på de største stasjonene.

Bjørn A. Grimstad

Vikarer blir faste

Rita Evenholm er ikke den eneste som har jobbet seg gjennom flere tiår på samme arbeidsplass. Flere har hatt både Jernbaneverket og NSB som arbeidsgivere, og nå NSB Trafikkservice AS.

De har blitt kjent med titalls vikarer, som senere har blitt til alt fra lærere til ingeniører. Selv har de møtt opp, morgen som kveld, vinter og sommer, år etter år.

– I 32 år har jeg pendlet fra Levanger. Det vil si at jeg bruker tre timer på toget hver dag. Men det går bra, for togene går jo så ofte nå. Før måtte jeg og noen kollegaer kjøre bil, eller vente tre timer i byen, sier Jan Ove Indal.

Han er egentlig en dag på overtid for å gå av med AFP, men har bestemt seg for å ta noen ekstra dager ekstra for å bli helt ferdig. Men selv om snittet er høyt blant de ansatte, rekrutteres også ungdommen til yrket. De aller fleste starter som ringe- og ferievikar, for så å gå over i fast stilling. Med tariffavtaler og pensjonsavtaler på lik linje med andre NSB-ansatte, framstår arbeidsplassen som trygg og med gode arbeidsforhold.

• NSB sender togdeler til Ungarn for vedlikehold - med trailer!

Gode kollegaer

– Jeg har familie som jobber innen jernbanen. De anbefalte meg å søke meg hit, noe jeg gjorde. Det angrer jeg ikke på. Jeg trives veldig godt, sier Daniel Andersen Bakke (25), som har vært fast ansatt i NSB Trafikkservice i to år.

Han beskriver jobben som fysisk tung, men samtidig lett å gjøre. Han trekker fram gode kollegaer som en av grunnene til at arbeidsdagen flyter så godt.

– Vi fungerer godt sammen. Det gjelder også de som er ansatt i andre selskaper som Mantena, sier han.

GOD JOBB: Daniel Andersen Bakke er den yngste fast ansatte. - Ingen arbeidsplass fungerer uten gode kollegaer, sier han. Her rengjør han et lokaltog på Marienborg i Trondheim.

Bjørn A. Grimstad

• Jernbaneforbundene frykter dyrere billetter når det blir anbud på tog