Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Arash Nejad (foto)

Hjemmekontor kommer neppe til å forsvinne, og behovet for å avklare regler for dette var et av tariffkravene i statsoppgjøret i fjor.

Det endte med at en gruppe bestående av de ansattes organisasjoner og Kommunal- og distriktsdepartementet skulle se på forsikringer, dekking av kostnader og sikring av forsvarlige arbeidsforhold.

Rapporten er nå klar, og det er ingen enighet om hva arbeidsgiver skal dekke av utstyr til hjemmekontoret, eller om det må gjøres endringer i forsikringsordningene.

Samtidig viser en undersøkelse store sprik mellom hva ulike statlige etater betaler for.

81 prosent får dekket skjerm, 78 prosent får tastatur, 46 prosent får kontorstol, 21 prosent får dekket pult/skrivebord og 15 prosent får dekket internett. 15 prosent får ikke støtte til noe.

Malin Elisabeth Tvedt Hogstad er leder av NTL Direktoratet for økonomistyring (DFØ). Der dekkes ingenting.

Hun ser et stort behov for en sentral avtale som fastslår hva arbeidsgiver skal betale for.

– Vi får ikke dekket noe. Jeg tar med laptopen hjem og sitter med den. Jeg jobber mye dårligere med en liten skjerm, forteller hun.

Borte bra eller hjemme best? Slik er hjemmekontor-reglene

Vil ha på plass regler

I DFØ har policy så langt vært at de ansatte kan ha to dager hjemmekontor i uka. Framover må de som ønsker det, skrive under på en avtale med arbeidsgiver.

– Da skriver man under på at arbeidsgiver ikke har noe ansvar for å legge til rette på hjemmekontoret, forteller hun.

Tvedt Hogstad mener trange budsjetter i staten, som en følge av den kraftige prisstigningen på toppen av mange år med ostehøvelkutt, gjør det enda viktigere å få på plass en sentral avtale.

– Vi ser at mange statlige virksomheter må redusere kostnadene sine. De går for eksempel over til mer bruk av free seating. Dette er også tilfelle i DFØ. Følgen av dette er at flere ansatte vil bruke mer hjemmekontor, sier hun.

Fritt setevalg (free seating) går ut på at ingen har faste plasser, og at alle hver dag kan velge den kontorplassen de vil.

På DFØs kontor i Trondheim har de hatt en pilot med fritt setevalg på grunn av manglende plass, forteller Tvedt Hogstad.

En evaluering viser at usikkerhet rundt hvor man skal sitte, fører til at mange ansatte velger å jobbe hjemmefra. Tvedt Hogstad er skeptisk til utviklingen.

Aktuelt: Vi blander jobb og fritid mer etter pandemien: – Svært uheldig

– Jeg er opptatt av at hjemmekontor bør være et gode i form av fleksibilitet, og ikke en løsning fordi man ikke har et sted å sitte. Samtidig som jeg er personlig bekymret over hva utstrakt eller økt bruk av hjemmekontor gjør med arbeidsmiljøet, faglig utvikling et cetera, sier hun.

I rapporten fra arbeidsgruppen som har vurdert hjemmekontor i staten, påpeker hovedsammenslutningene utfordringene med underdekning – altså at det er færre kontorplasser enn ansatte.

De sier at underdekningen har gjort at flere statlige etater har måttet sende de sist ankomne arbeidstakerne hjem for å jobbe der.

– Må ha sentral avtale

Forbundssekretærene Lisa Granlund og Joachim Frivold i NTL har representert LO Stat i arbeidsgruppa som har vurdert framtida for hjemmekontor.

De er helt klare på at slik jobbing må ha en tariffrettslig regulering, altså en sentral særavtale.

– Nå er det stor forskjell på hva som gis av utstyr til ansatte som har hjemmekontor, og det er forskjell i praksis. Vi kan ikke styre hvilke virksomheter som skal tilby hjemmekontor. Men om de gjør det, må vi sikre at de ansatte har riktig utstyr for å forhindre muskel- og skjelettlidelser, og at de følger arbeidsmiljøloven og hjemmekontorforskriften, sier Granlund.

Lisa Granlund

Ole Palmstrøm

Frivold understreker at arbeidsgiveransvaret gjelder uansett om den ansatte jobber på kontoret eller hjemmefra.

– Utgangspunktet i arbeidsmiljøloven er at alle arbeidstakere skal sikres et vern mot fysiske og psykiske skadevirkninger, uansett hvor man løser oppgavene. Da må den ansatte ha tilstrekkelig vern og nødvendige arbeidsverktøy. Det finnes ingen sentral regulering for hjemmekontor i staten i dag, sier han.

Mye lest: Anne Marte trodde eleven skulle skyte henne

Bekymret for underdekning

Forbundssekretærene har hørt mange eksempler på at statsansatte har blitt sendt hjem for å jobbe, på grunn av for få arbeidsplasser på kontoret.

– Når det skjer, er det åpenbart at du skal ha det samme utstyret som på arbeidsplassen, poengterer Granlund.

Frivold er bekymret over at statlige arbeidsplasser legger opp til færre kontorplasser framover og bruker hjemmekontor til å dekke underdekninga.

– Vi ser det spares inn på reduserte arealer, og med økt bruk av hjemmekontor blir det et insentiv for å øke underdekningen enda mer. Vi synes ikke noe om det heller. Vi forutsetter at arbeidsgiver oppfyller sin del av arbeidsavtalen og stiller med lokaler for å løse oppgavene, sier Frivold.

At det skal være opp til hver enkelt arbeidsgiver å bestemme hva som skal dekkes av utstyr, mener de ikke er godt nok.

– I dag ser vi at enkelte virksomheter dekker null, mens noen dekker mye. Staten tar ikke ansvar for at alle blir likebehandlet og sikres et minimum av utstyr, sier Granlund.

Arbeidsgruppen har også diskutert hvilke forsikringer som trengs for arbeid hjemmefra. Det ene arbeidsgruppen har diskutert, er skade eller tap på private eiendeler i forbindelse med arbeid hjemme, og det andre er forsikring for yrkesrelaterte skader.

De ansattes representanter mener det i det minste må sikres dekning for privat utstyr som blir ødelagt dersom arbeidsgiver ikke har dekket utstyr til hjemmekontoret. De vil også utvide yrkesskadedekningen i hovedtariffavtalen.

– Vi regner med at risikoen for å få muskel- og skjelettplager er langt større ved arbeid hjemmefra enn på kontoret. En løsning kan være å utvide dekningen fra det vi har i dag, sier Frivold.

Granlund oppsummerer deres syn slik:

– Når arbeidsplassen er hjemme på jevnlig basis, må rettighetene til den ansatte styrkes. Da er det for dårlig å si at det er helt opp til den enkelte arbeidsgiver å bestemme, sier hun.

YRKESSKADE: Arbeidstakerorganisasjonene mener forsikringsordningene må styrkes, som følge av den økte bruken av hjemmekontor.

colourbox.com

Undersøkelse: 5.000 arbeidstakere ble spurt om hjemmekontor. Her er funnene

Åpner ikke opp

Kommunal- og distriktsdepartementets (KDD) kommentarer i rapporten åpner ikke opp for store endringer.

Når det gjelder utstyr, sier departementet at styringsretten gjør at det er den enkelte statlige arbeidsgiver som avgjør hva arbeidstakerne trenger på hjemmekontor, og dermed også hvilke kostnader som skal dekkes.

De viser også til at statlige virksomheter er forskjellige og har ulike behov, og at det dermed ikke er hensiktsmessig med en sentral særavtale om dette.

Om forsikringer sier departementet at endringer i dekning for yrkesskade tilpasset skader på hjemmekontor må skje som en lovprosess, og ikke som særregler for statsansatte. For private eiendeler som blir ødelagt, skriver departementet at den ansatte kan søke om dekning for dette.

Personaldirektør Gisle Norheim i staten vil ikke utdype arbeidsgivers syn utover det som står i rapporten.

– Rapporten er utarbeidet av en partssammensatt gruppe. Representantene fra KDD sitt syn på spørsmålene fremgår av rapporten. Innholdet av rapporten vil danne grunnlag for videre diskusjoner mellom partene. KDD vil derfor ikke kommentere dette ytterligere, skriver han i en epost.