NTL-nestleder Ellen Dalen synes det er uheldig at mange sliter med å viske ut skillet mellom arbeid og hjem.
Ole Palmstrøm
Arbeidslivsbarometeret 2022
Vi blander jobb og fritid mer etter pandemien: – Svært uheldig
Nestleder Ellen Dalen i Norsk Tjenestemannslag (NTL) mener det er fagforeningens rolle å jobbe for at arbeidstakerne har en arbeidstid å leve med.
aslak@lomedia.no
Vi er mer slitne og opplever at det er et dårligere skille mellom arbeid og hjem. Det er to av konklusjonene i det siste arbeidslivsbarometeret fra YS. Undersøkelsen, som omfatter over 4.000 arbeidstakere, ble presentert på Arendalsuka tirsdag.
– Det er selvsagt svært uheldig at mange arbeidstakere ikke finner en god balanse mellom hjem og jobb, sier NTL-nestleder Ellen Dalen til FriFagbevegelse.
Vanskelig for én av tre
Flere opplever at det er vanskeligere å viske ut grensene mellom jobb og hjem sammenlignet med årene under pandemien.
Mens 70 og 69 prosent av de spurte opplevde en god balanse mellom jobb og hjem i 2020 og 2021, har andelen sunket til 64 prosent i 2022, viser barometeret.
Mer enn én av tre arbeidstakere synes dermed det er vanskelig å opprettholde dette skillet.
– Det er fagforeningens rolle å jobbe for at arbeidstakerne har en arbeidstid å leve med, at de har rett og mulighet til å ta fri, og at arbeidsgiver fortsatt skal ha ansvar for arbeidsmiljø, forsikringsordninger og prioritering av oppgaver. Det gjør vi gjennom kollektive avtaler, i tillegg til lovverk, sier Dalen.
Det er 14. året på rad at Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) tar temperaturen på tilstanden i arbeidslivet. Målgruppen er den yrkesaktive befolkningen i Norge i alderen 18 til 67 år.
Frykter stor belastning
Pandemien brakte hjemmet vårt inn på jobb og jobben vår inn i hjemmet. En god jobb-hjem-balanse vil si at jobben ikke går utover arbeidstakernes fritid og motsatt.
– En god balanse mellom arbeid og fritid krever at arbeidsgiver tilpasser oppgaver ut ifra den reelle ressurssituasjonen, påpeker NTL-nestlederen.
– Friheten den enkelte opplever her og nå, kan over tid bli en stor belastning, sier Dalen.
– Tendensen jeg ser er at arbeidstakere retter kritikken mot seg selv, sin manglende arbeidskapasitet og evne til å prioritere. Det er verken riktig eller konstruktivt, særlig ikke når vi vet at staten gjennom årelange ostehøvelkutt har fått færre folk og flere oppgaver, påpeker hun.
Hun synes ikke svaret på problemene med å sjonglere mellom arbeid og hjem er økt fleksibilitet og individualisering, men et sterkere vern og en arbeidstid å leve med.
Jobben tærer på
Sammenlignet med korona-årene 2020 og 2021 svarer flere at de er utslitte etter jobb. 31 prosent svarer nå at de er utslitt etter jobb mot 29 og 28 prosent de to foregående årene.
Flere kvinner enn menn svarer at de ofte eller alltid er utslitt når de kommer hjem fra jobb, ifølge barometeret.
Ansatte i bank og finans, varehandel og butikk og i helsetjenester er i toppen av statistikken.
– Det er et samfunnsproblem at kvinnene er mer utslitte enn menn. Dette må løses med kollektive arbeidstidsordninger. De skal fungere for alle, uavhengig av kjønn og arbeidssted, sier Dalen.
NTL har ikke mottatt mange henvendelser fra tillitsvalgte eller andre medlemmer som opplever sjongleringen mellom jobb og fritid som mer problematisk nå.
– Vi vet at mange satte pris på fleksibiliteten de hadde da de jobbet hjemme. Det er forståelig, sier Ellen Dalen.
Fare for å falle ut
YS-leder Erik Kollerud synes det er bra at flere mener situasjonen for arbeidstakerne har bedret seg det siste året, men legger til at vi må følge nøye med på statistikken med arbeidstakere som er slitne og ikke klare å viske ut skillet mellom arbeid og jobb.
– Hvis denne utviklingen fortsetter, kan terskelen for å falle ut av arbeidslivet bli lavere. Det vil true målet om høy sysselsetting, påpeker Kollerud overfor FriFagbevegelse.
– Det har alltid vært krav til høy produktivitet i arbeidslivet. Det er bra, men det kan ikke gå utover fritiden til de ansatte. Det er viktig med god balanse mellom jobb og fritid for at vi ikke skal møte veggen, bli syke og ramle ut av arbeidslivet, sier han.
Mye lest: Håvard (26) tar mer ansvar i arbeidslivet enn eldre: – Vi må kjempe for godene
Arbeidslivsbarometeret til YS
• YS Arbeidslivsbarometer er en uavhengig, forskningsbasert undersøkelse og analyse. Arbeidslivsbarometeret blir gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI – OsloMet) på oppdrag for Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).
• YS Arbeidslivsbarometer er den mest utførlige årlige datainnsamlingen og analysen av tilstanden og utviklingen på sentrale områder i norsk arbeidsliv. Over 4.000 arbeidstakere er omfattet av undersøkelsen.
• Gjennom å kombinere data fra en fersk spørreundersøkelse blant et representativt utvalg arbeidstakere, med data fra de siste årene og med nasjonal og internasjonal statistikk, får YS en unik plattform for å vurdere utviklingen i arbeidslivet.
• Undersøkelsene er gjennomført blant medlemmer i TNS Gallups panel med respondenter. Utvalget er gjort tilfeldig ut fra TNS Gallups base på 70.000 personer. Målgruppen for undersøkelsene er den yrkesaktive befolkningen i Norge i alderen 18 til 67 år. I år ble dataene samlet inn i tiden 4. april til 9. mai.
Arbeidslivsbarometeret til YS
• YS Arbeidslivsbarometer er en uavhengig, forskningsbasert undersøkelse og analyse. Arbeidslivsbarometeret blir gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI – OsloMet) på oppdrag for Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).
• YS Arbeidslivsbarometer er den mest utførlige årlige datainnsamlingen og analysen av tilstanden og utviklingen på sentrale områder i norsk arbeidsliv. Over 4.000 arbeidstakere er omfattet av undersøkelsen.
• Gjennom å kombinere data fra en fersk spørreundersøkelse blant et representativt utvalg arbeidstakere, med data fra de siste årene og med nasjonal og internasjonal statistikk, får YS en unik plattform for å vurdere utviklingen i arbeidslivet.
• Undersøkelsene er gjennomført blant medlemmer i TNS Gallups panel med respondenter. Utvalget er gjort tilfeldig ut fra TNS Gallups base på 70.000 personer. Målgruppen for undersøkelsene er den yrkesaktive befolkningen i Norge i alderen 18 til 67 år. I år ble dataene samlet inn i tiden 4. april til 9. mai.
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.
Colourbox
Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø
Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse
Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.
Brian Cliff Olguin
Ansatte på bensinstasjon tjener dårligere enn i butikk: – Urettferdig
Debatt
Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.
Håvard Sæbø