Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Goder som er kjempet fram av tidligere generasjoner, blir ofte tatt for gitt. De er under stadig høyere press og står nå i fare for å forsvinne. Den kampen kan vi ikke overlate til de som kommer etter oss. Den kampen må vi ta nå, sier tillitsvalgt Håvard Haugen til FriFagbevegelse.

Ja fra over halvparten

Unge født etter 1992 er mer villige til å organisere seg enn alle andre aldersgrupper. De er også mer interessert i å påta seg tillitsverv.

Det er konklusjonen i det siste arbeidslivsbarometeret fra YS. Undersøkelsen, som omfatter over 4.000 arbeidstakere, blir presentert på Arendalsuka tirsdag.

Det er 14. året på rad at Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) tar temperaturen på tilstanden i arbeidslivet. Målgruppen er den yrkesaktive befolkningen i Norge i alderen 18 til 67 år.

På spørsmål om det kan være aktuelt å påta seg et tillitsverv, svarer over halvparten at det «absolutt eller kanskje kan være aktuelt å gjøre det på arbeidsplassen».

– Tillitsvalgte hos oss har bestandig vært opptatt av å få med seg de unge, sier Haugen.

– De viser at det er mulig å gjøre noe med forholdene hvis vi også engasjerer oss, sier 26-åringen, som både er ungdomstillitsvalgt og hovedtillitsvalgt.

Les også: Hele verden mangler arbeidsfolk. Her er tre viktige grunner

Dalende drivkraft

Håvard er fagskoleingeniør og jobber i støperiet i hjørnesteinsbedriften Hydro Årdal i Vestland fylke.

Ikke overraskende avtar engasjementet for å bli tillitsvalgt med alderen. I aldersgruppene 30–44 år og 45–59 år er svarprosenten for å påta seg et verv på arbeidsplassen henholdsvis 42 og 32.

Blant de ansatte over 60 år er drivkraften enda mer fraværende. Kun én av fire sier seg villige.

Unge under 30 år er også den aldersgruppen som i størst grad mener at «fagforeninger har blitt, eller er mye viktigere, nå enn før». Nær halvparten av de spurte er av den oppfatningen.  

– Det kan virke som om generasjonen før oss har fått en del gratis av de som var med å bygge fagbevegelsen. Nå har vi ramlet ut i et alvor vi ikke var helt forberedt på, mener Haugen.

Fagbevegelsen like viktig nå

26-åringen, som tok kjemi- og prosesslinja på videregående skole, ble lærling og fikk fagbrev før han begynte på teknisk fagskole, tenker på krigen i Ukraina, økende priser, energikrisen og den økonomiske usikkerheten som rammer store deler av Europas befolkning.

Haugen er tillitsvalgt i en tid med økende forskjeller og høyrepopulister i nasjonalforsamlinger og presidentstoler. Han opplever at demokratier og menneskerettigheter er under press.

– Den viktigste oppgaven vår er å snakke med nye ungdommer og ferievikarer om at fagforeningene er like viktige i dag som for hundre år siden, sier Håvard Haugen.

– Den norske modellen med et sterkt fellesskap er viktige enn noensinne. Vi må videreføre denne arven med tanker og ideer til nye unge som viser interesse for å engasjere seg, påpeker han.

Usikre tider i verden

YS-leder Erik Kollerud sier at «klimakrisen, koronapandemien og usikre tider i verden kan ha formet yngre grupper i samfunnet til å ta mer ansvar og støtte et organisert arbeidsliv».

– Den norske modellen representerer kontinuitet og stabilitet i en usikker tid, og den kommer til å bli mer aktuell i tiden vi går inn, påpeker Kollerud overfor FriFagbevegelse.

Ifølge YS-lederen avliver svarene i undersøkelsen mye av myten om at dagens unge er individualistiske og ikke særlig opptatt av å ta ansvar.

– Dette barometeret viser at den yngre generasjonen vil styrke organisasjonsgraden, sier han.

 – Hvis folk på arbeidsplassene får et passivt forhold til fagorganisering, blir det et problem for hele den norske modellen. Derfor er jeg lettet over at de unge slår ring om dette, sier Erik Kollerud.

Mye lest: Helsefagarbeider Therese Madelen (33) vil bli sykepleier, men fagbrevet gir null poeng