JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Israel - Palestina

Fagforbundets landsmøte vil fortsatt jobbe for boikott av Israel

Norge må jobbe for at Israel granskes for apartheid, mener Fagforbundets landsmøte.
MÅ GJØRE NOE: Norge og den norske regjeringa kan og må ta grep for å bidra til å stoppe undertrykkelsen av det palestinske folket, mener Fagforbundets Palestina-ambassadører, her representert ved Sara Bell. Hun er regionssekretær i Fagforbundet Vestland.

MÅ GJØRE NOE: Norge og den norske regjeringa kan og må ta grep for å bidra til å stoppe undertrykkelsen av det palestinske folket, mener Fagforbundets Palestina-ambassadører, her representert ved Sara Bell. Hun er regionssekretær i Fagforbundet Vestland.

Per Flakstad

yngvil@lomedia.no

Fagforbundets landsmøte vedtok før helga sin Palestina- og Israel-politikk. Forbundet vil fortsatt arbeide for en internasjonal boikott av Israel, og mener Norge må jobbe for at FN gransker Israel for apartheid.

Les hovedpunktene i Palestina-uttalelsen nederst i saken.

Hva er apartheid?

Apartheid var navnet på den rasistiske politikken som det hvite regimet brukte i Sør-Afrika fra 1948-1994. Regjeringa rangerte befolkningen gruppevis etter hudfarge og ga dem forskjellige rettigheter. Øverst i systemet var de hvite.

På et drøyt år har verdens viktigste menneskerettsorganisasjoner konkludert med at Israel har utviklet seg til et apartheid-regime: Human Rights Watch og Amnesty International, og den israelske menneskerettsorganisasjonen B´tselem.

De mener Israel forskjellsbehandler jødiske israelere og palestinere, der palestinerne utsettes for systematisk undertrykkelse og diskriminering.

Flyktninger får ikke vende hjem

Fagforbundets «Palestina-ambassadører» skrev Palestina-uttalelsen. En av dem, Sara Bell, mener det er viktig å bruke begrepet apartheid fordi det omfatter hele det palestinske folket.

– Apartheid inkluderer også de palestinske flyktningene som bor i andre land, og deres etterkommere. Israel nekter dem å komme tilbake. Det henger sammen med en politisk målsetning om å redusere antall palestinere for å opprettholde israelsk dominans, sier Bell til FriFagbevegelse.

Israels tilbakevendingslov gir med få unntak alle jøder i verden rett til å emigrere til Israel, og gi dem statsborgerskap.

FriFagbevegelse spurte Israels ambassade om denne forskjellsbehandlingen mellom palestinere og jøder tidligere i høst, uten at de svarte på dette.

Aktuelt: Fagforbundets samarbeidspartner ble stemplet som en terrororganisasjon

Israel: – Løgner og grunnløse påstander

Israels ambassade har tidligere uttalt at de som kaller Israel for en apartheid-stat, farer med løgn og grunnløse anklager. Gjentakelse av løgner og slagord vil ikke skape fred, uttalte den israelske ambassaden i Oslo nylig.

SV: – Godt dokumentert

I både SV og Rødt har de kommet fram til at de mener Israel er blitt en apartheid-stat.

– Det er godt dokumentert at Israel er et apartheid-regime, sier Ingrid Fiskaa, utenrikspolitisk talsperson i SV, til FriFagbevegelse.

Hun begrunner det blant med rapporten fra i våres signert FNs spesialrapportør i de okkuperte palestinske områdene, som konkluderte med det.

Regjeringa er uenig.

– Norge har ikke tatt stilling

Norge bør tilslutte seg konklusjonene til menneskerettsorganisasjonene og erkjenne at Israel er blitt et apartheid-regime, uttalte lederen i den israelske menneskerettsgruppa B´Tselem, Hagai El-Ad, under et besøk i Norge tidligere i høst.

FriFagbevegelse spør utenriksministeren hvordan regjeringa stiller seg til det.

Norge har ikke tatt stilling til om Israel driver med apartheid, svarer statssekretær i utenriksdepartementet Erling Rimestad (Ap) i en e-post til FriFagbevegelse. Vi ba i utgangspunktet om et intervju med utenriksministeren, som ikke har tid.

Statssekretæren argumenterer med at «apartheid» er et rettslig begrep. Rimestad mener videre at det først og fremst er rettsvesenets oppgave å avgjøre dette.

Lynraske sanksjoner mot Russland

Mange palestinere stiller seg kritiske til at vestlige land reagerte raskt med fordømmelse og påfølgende sanksjoner mot Russland etter invasjonen av Ukraina. Ingen av disse landene mente det var nødvendig med en rettslig dom om folkerettsbrudd først.

– Hvor lang tid ville det tatt å reagere på Russlands invasjon og okkupasjon av Ukraina og annektering av deler av landet, hvis verden skulle vente på at russere skulle bli dømt for forbrytelsene sine, spør FriFagbevegelse statssekretær Erling Rimestad.

Rimestad svarer ikke på spørsmålet, men skriver blant annet at Norge fordømmer brudd på folkeretten i Palestina, som Norge også gjør med Ukraina.

– Fullt mulig å ta stilling nå

Ingrid Fiskaa i SV er på sin side helt uenig med regjeringa i at det er nødvendig med en rettslig dom om apartheid.

– Det er fullt mulig å ta stilling før dette, på grunnlag av den dokumentasjonen som nå er lagt fram, svarer SVs Fiskaa.

Bare bortforklaringer, mener historiker

Tore Linné Eriksen er historiker med mye kunnskap om den sørafrikanske varianten av apartheid.

Han reagerer skarpt på regjeringas påstand om at det trengs en rettslig dom for å sette apartheid-stempelet på Israel.

– Det er en av de mest tilslørende bortforklaringene jeg har sett på lenge, sier historikeren.

Han mener «hensikten åpenbart er å avvise alle krav om sanksjoner».

– For oss som er mer opptatt av realiteter enn juss, er det interessant å merke seg hvor mange som nettopp har erfart apartheid i den sørafrikanske varianten på kroppen, ikke nøler med å bruke apartheid-begrepet om Israel, sier han.

Fredprisvinner Desmond Tutu var for eksempel skarp i sin kritikk av det han kalte «apartheid i det hellige landet», påpeker Eriksen.

Sørafrikansk LO markerte «israelsk apartheid-uke»

Også den sørafrikanske landsorganisasjonen Cosatu har i mange år definert Israel som en apartheid-stat.

Israels systematiske diskriminering mot Palestinas folk, er forbrytelsen apartheid, ifølge internasjonal lov, het det i en kunngjøring fra Cosatu. De markerte «internasjonal israelsk apartheid-uke».

Ingen krevde rettslige dommer

FriFagbevegelse spør historiker Tore Linné Eriksen om norske myndigheter anså det som rettsvesenets oppgave å avgjøre om forbrytelsen apartheid fant sted, da de vurderte sanksjoner den gang.

– Nei, svarer Linné Eriksen.

Han påpeker at ANC ba om sanksjoner mot apartheid-regimet i Sør-Afrika allerede tidlig på 1960-tallet. 25 år tok det før Stortinget vedtok «en hullete» sanksjonslov, forteller Eriksen.

– De som var mot sanksjoner, argumenterte aldri med at det ikke forelå noen rettslig dom om apartheid, sier han.

Samtidig mente flere at Norge ikke kunne gjøre noe uten bindende FN-sanksjoner. Det ligner litt på juss, mener Eriksen.

Presset vokste seg større

Så ble presset for stort innad i Norge. LO var blant organisasjonene som engasjerte seg. Allerede på 1960-tallet oppfordret LO norske forbrukere til å boikotte varer fra Sør-Afrika. LO sto bak flere kortvarige boikottkampanjer helt til slutten av 1970-tallet.

Da apartheid-regimet åpenbart gikk mot slutten, kom likevel sanksjonsloven i Norge, i 1987. Det var etter at Samveldelandene, EU og USA hadde innført sanksjoner mot Sør-Afrika.

– Politikerne tok altså mer hensyn til realitetene i Sør-Afrika, og i nabolandet Namibia som Sør-Afrika okkuperte, understreker Linné Eriksen.

Han beskriver at Brundtland-regjeringas sanksjonslov handlet om «et umenneskelig system som undertrykte innbyggere på et rasebasert grunnlag».

– Det blei vurdert som god nok grunn til å innføre sanksjoner. Det burde det være nå også mot Israel.

Les mer om saken: Her er historien om da LO ville boikotte apartheid-regimet i Sør-Afrika

Dette vil Fagforbundet:

• Jobbe for en internasjonal boikott av Israel.

• Bidra til at FNs uavhengige granskningskomité for Palestina gransker apartheid som årsak til Israels pågående folkeretts- og menneskerettighetsbrudd.

• Norge og den norske regjeringen kan og må ta grep for å bidra til å stoppe undertrykkelsen av det palestinske folket. Folkerettsbrudd må få konsekvenser. Norge og andre stater må forplikte seg til å iverksette tiltak i nasjonale og internasjonale fora, som holder den israelske staten ansvarlig for sine forbrytelser.

• Det er viktig at Norge aktivt jobber for at personer mistenkt for apartheidforbrytelser straffeforfølges, og at ofre for menneskerettighetsbrudd og forbrytelser mot menneskeheten må få full erstatning.

• Å arbeide for at norske myndigheter gjennomfører FNs Sikkerhetsråds resolusjon 2334 om de folkerettsstridige bosettingene, i egen politikk, og ikke direkte eller indirekte bidrar til opprettholdelse av bosettingene gjennom investeringer eller kontrakter med selskaper involvert i folkeretts- eller menneskerettighetsbrudd.

• At norske myndigheter støtter menneskerettighetsforkjempere som blir forfulgt for sitt arbeid. Norge har i mange år vært en forkjemper for menneskerettighetsforsvarere, blant annet ved å ta en ledende rolle i FN for å fremme resolusjoner til støtte for menneskerettighetsforsvarere. Senest, i april 2022, ble en resolusjon om menneskerettighetsforkjempere i konfliktsituasjoner, fremmet av Norge, vedtatt av FNs menneskerettighetsråd.

Norge bør:

• Gå lenger enn sine uttalelser som fordømmer Israels kriminalisering og forfølgelse av fremtredende palestinske menneskerettighetsorganisasjoner.

• Oppfordre Israel umiddelbart til å trekke tilbake terrorstemplingen.

FN-ekspert: – LO bør legge press på regjeringa i Palestina-spørsmålet

Warning
Annonse
Annonse