JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Helse og omsorg

Kommunene bruker milliardbeløp på innleie. Slik vil sykepleierne redusere vikarbruken

Kommunene bruker nå over dobbelt så mye penger på helsevikarer enn for åtte år siden. Det blir dårlig mottatt av Sykepleierforbundet.
Kommunene og de statlige helseforetakene brukte 1,7 milliarder kroner på helsevikarer i 2020.

Kommunene og de statlige helseforetakene brukte 1,7 milliarder kroner på helsevikarer i 2020.

Frøydis Falch Urbye

aslak@lomedia.no

– Dette er en uheldig utvikling, både for pasientene, de pårørende, befolkningen og sykepleierne, sier Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), til FriFagbevegelse.

600 millioner på åtte år

Sykepleierforbundet har kartlagt hvor mye kommunene bruker på å leie inn vikarer i helse- og omsorgssektoren. Det har forbundet gjort sammen med Burson Cohn & Wolfe.

I 2020 brukte kommunetjenesten nærmere 1,3 milliarder kroner, en økning på 38 millioner kroner fra 2019. Siden 2012 har beløpet økt med over 600 millioner kroner.

Ifølge Sverresdatter Larsen er dette penger som med fordel kunne ha gått til å beholde personell og å sikre hele og faste stillinger.

Sykepleierforbundets heltidsbarometer viser at nesten halvparten av sykepleierstillingene som ble utlyst i Kommune-Norge i 2020 var deltidsstillinger.

– Vi vet at hele og faste stillinger gir arbeidstakere og arbeidsgivere mer forutsigbarhet, noe som igjen gir mer kontinuitet og sikrer kvalitet for pasienten i helsetjenesten, mener hun.

Forbundslederens tiltak

I dag mangler det om lag 7.000 sykepleiere, ifølge Nav. For å begrense vikarbruken vil forbundslederen at kommunene og helseforetakene gjør følgende:

* Å lyse ut hele og faste stillinger

* Å tilby en lønn som beholder og rekrutterer sykepleiere 

– Lederne må få myndighet til å bruke den reelle summen som brukes på å leie inn vikarer, overtid, merarbeid og vanlig bemanning til å drifte det tjenestene faktisk koster, sier Sverresdatter Larsen.

– Kommunene og arbeidsgiverne skal ikke ha en streng styring med hvor mange det er lov å ansette når de likevel må leie inn vikarer og presse ansatte til overtid for å sikre pasientenes behov, sier hun.

Les også: «LO har lite å tjene på å holde sykepleiernes lønn nede»

Tre på topp i vikarbruk

De tre kommunene med størst utgifter til innkjøp fra vikarbyråer i 2020 var Oslo, Bærum og Trondheim. I spesielt Bærum er økningen høy – fra åtte millioner i 2019 til 50 millioner i 2020.

Det kan være ulike grunner til at vikarbruken går opp og ned fra år til år, mener forbundslederen.

– Med den sykepleiermangelen vi har nasjonalt, er det dessverre på kort sikt noen ganger nødvendig å leie inn vikarer. Politiske kortsiktige valg som å legge ned sykehjem, for neste år å måtte drifte sykehjemmet likevel, påvirker også kortsiktige behov for vikarer, påpeker NSF-lederen.

– Sykepleiermangelen er et globalt problem, og det er ikke bærekraftig at Norge skal fortsette å hente vikarer fra land som sårt trenger sine sykepleiere selv, føyer hun til.

Saken fortsetter under bildet.

Lill Sverresdatter Larsen er forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Lill Sverresdatter Larsen er forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Leif Martin Kirknes

1,7 milliarder på helsevikarer

Samlet brukte kommunene og de fire statlige helseforetakene 1,7 milliarder kroner på vikartjenester i 2020.

Helseforetakene, som regjeringen har ansvaret for, reduserte utgiftene til vikartjenester fra 2013 til 2019, men beløpet på 502 millioner kroner i 2020 er så å si det samme som for sju år siden.

Forbundslederen i NSF er imidlertid ikke sikker på at helseforetakene lykkes bedre enn kommunene i arbeidet med å begrense innleie.

– Det er store interne forskjeller, både mellom de regionale helseforetakene og internt i disse foretakene, forklarer Sverresdatter Larsen.

Generelt har utgiftene til å leie inn jordmødre økt i perioden 2017 til 2020. Det samme er tilfelle med innleie av intensivsykepleiere i Helse Nord. For de tre andre helseforetakene har utviklingen flatet ut.  

Debatt: «Vi må legge krangelen mellom gruppene i lønnsoppgjøret til side og sette pasientene først»

Slik svarer Ap

Cecilie Myrseth, helsepolitisk talsperson for Ap, synes bruken av vikarbyråer er høyt, men presiserer samtidig at «det er vanskelig å se 2020 som et normalår på grunn av koronapandemien».

– 2020 var et krevende år for helsetjenesten og ikke minst helsepersonellet som sto fremst i møtet med koronaen, sier Ap-politikeren til FriFagbevegelse.

Myrseth synes det er gledelig at en kommune som Stavanger nesten har klart å halvere bruken av vikarbyråer. Hun nevner også at Helse Sør-Øst har redusert innleiebeløpet fra 2013 til 2020.

– Vi vil bidra til å sikre hele og faste stillinger, og vi jobber politisk nasjonalt og i kommuner hvor vi styrer for å bidra til en heltidskultur, forteller Myrseth.

Milliardbeløp på budsjettet

– Vi mangler helsepersonell, og derfor har Ap satt i gang arbeidet med å rekruttere, beholde og utdanne flere, ikke minst gjennom arbeidet til den nedsatte helsepersonellkommisjonen, sier hun.

Ap har bevilget henholdsvis 2,2 milliarder og 2,5 milliarder kroner til sykehusene og kommunene i årets statsbudsjett. I tillegg vil flere studieplasser for sykepleie og medisin hjelpe, tror Myrseth.

– Vi er også i gang med arbeidet med en tillitsreform i offentlig sektor, og det vil stoppe høyresidens iver etter å privatisere og bidra til å styrke vår felles offentlige helsetjeneste, hevder Ap-politikeren. 

Lønnsoppgjøret forklart: Slik bestemmes den nye lønna di

Warning
Annonse
Annonse