Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder Norsk Sykepleierforbund

Det føyer seg dessverre inn i rekken av mange utspill fra toppene i LO, Fellesforbundet og Fagforbundet de siste ukene. Av ukjente grunner mener LO et lønnsløft må bekjempes med alle kommunikasjonsmessige virkemidler.

Bakgrunn: – De lavest lønte må ikke bli offer i de middels løntes kamp for økt lønn, sier LO-lederen

Norsk Sykepleierforbund har gjennom sin 110-årige historie stått støtt i norsk arbeiderbevegelse og vi har som LO et formål både om å ivareta våre medlemmers interesser, samt bidra til å bygge et godt samfunn for landets innbyggere. Vi skal «påvirke samfunnsforholdene til beste for befolkningens helse». Det er ingen annen yrkesgruppe det er større mangel på og vi står overfor store utfordringer med å tilby folk over hele landet likeverdige helsetjenester hvis ikke denne mangelen løses.

Så lenge sykepleiernes lønn ligger så langt bak tilsvarende utdanningsgrupper i privat sektor som den gjør i dag, vil det forsterke helsevesenets problemer med å skaffe nok sykepleiere. I helsepolitisk barometer i 2021, den største befolkningsundersøkelsen om helsepolitiske spørsmål, svarte 88 prosent av de spurte at de mener sykepleiermangelen påvirker pasientsikkerheten i ganske stor eller svært stor grad.

I tillegg er dette en verdsettings-diskriminering som rammer et yrke som har 90 prosent kvinneandel. Hvorfor er det er så viktig for LO å sette på plass akkurat sykepleierne i sin retorikk? Kunne LO på samme måte gått spesielt etter ansatte i oljenæringen, finans eller varehandelen?

Likeverdig og god tilgang til helsetjenester i hele landet fordrer at det tenkes nytt om kompetanse, ledelse, teknologi, samhandling og oppgavedeling. Det er kritisk mangel både på sykepleiere og helsefagarbeidere. En bedre oppgavedeling og det å anerkjenne pasientens behov for kompetanse er etter NSFs syn helt avgjørende for at vi skal løse utfordringene i helsesektoren framover. Det betyr noe hvilken kompetanse som er tilstede og det er viktig at de som er utdannet innen helse forblir innen helse.

Å tilby en lønn som beholder og rekrutterer sykepleiere handler om beredskapen i samfunnet vårt. Pandemien har vist hvor avhengig vi er av kompetansen til sykepleierne. Men det er ikke bare i møte med pandemi pasienter, brukere og pårørende skal ha visshet om at de får en god og trygg behandling uansett hvor i Norge de bor. Riksrevisjonen påpekte allerede før pandemien at sykepleiermangelen truer pasientsikkerheten.

Å løfte sykepleiernes lønn i takt med behovet for å beholde sykepleiere i helsevesenet er ikke i motstrid med frontfaget. For å sitere kontaktutvalget for lønnsoppgjørene: «Samtidig er det viktig at det innenfor disse rammene (normen) gis rom for endringer i relative lønninger som sikrer et velfungerende arbeidsmarked og en rettferdig lønnsutvikling.»

Det er arbeidsgiverne vi skal forhandle med, ikke LO. I NSF har vi tradisjon for å slutte opp om fagforeningskollegers kamp for bedre lønns- og arbeidsvilkår. LO har lite å tjene på å bruke sin energi på å holde sykepleiernes lønn nede. Lønnsoppgjøret må handle om mer enn hvem som har fortjent det mest eller hvem som har tatt den største byrden under pandemien. Riktignok har sykepleiere stått i første linje, men det er det også andre som har gjort.

Nå trenger vi et oppgjør som bidrar til å sikre rekruttering og stabilitet for en kritisk viktig arbeidstakergruppe. Dette er avgjørende for oppslutningen om den koordineringen av lønnsdannelsen som frontfagsmodellen tilsier.

Lønnsoppgjøret forklart: Slik bestemmes den nye lønna di