JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Det er flere grunner til at lønna forhandles årlig. Blant annet at prisene på varer og tjenester øker, og at arbeidstakerne skal ha sin del av bedriftens overskudd.  

Det er flere grunner til at lønna forhandles årlig. Blant annet at prisene på varer og tjenester øker, og at arbeidstakerne skal ha sin del av bedriftens overskudd.  

Colourbox

Lønnsoppgjøret 2022

Lønnsoppgjøret forklart: Slik bestemmes den nye lønna di

Hver vår forhandles det om ny lønn til flertallet av arbeidstakere i Norge. Synes du lønnsoppgjøret er vanskelig å forstå? Her er en enkel forklaring.



24.02.2022
06:00
10.03.2022 14:19

aurora@lomedia.no

Godt over halvparten av alle arbeidstakere i Norge er dekket av en tariffavtale. Disse får hvert år justert lønna si i det som kalles tariffoppgjør eller lønnsoppgjør.   

Det er flere grunner til at lønna forhandles årlig. Blant annet at prisene på varer og tjenester øker, og at arbeidstakerne skal ha sin del av bedriftens overskudd.  

Uorganiserte har ikke rett til å kreve forhandlinger, slik de som er fagorganisert har. Hvis du ikke er fagorganisert, er det i prinsippet opp til arbeidsgiver å justere lønna di. Det må ikke skje hvert år, men også bedrifter uten tariffavtale kan ha årlige lønnsforhandlinger.  

I noen bransjer er det en lovpålagt minstelønn. Minstelønna justeres normalt hvert år når tariffoppgjøret er ferdig.

Her forklarer vi i korte trekk hvordan det årlige lønnsoppgjøret gjennomføres. 

Sterkere sammen 

I Norge forhandles lønn sammen for arbeidstakere som er fagorganisert. Arbeidstakernes organisasjoner møter arbeidsgivernes organisasjoner – de såkalte partene – til kollektive forhandlinger.  

Grunnen til at det forhandles kollektivt, er at store grupper har erfart at de står sterkere når de står sammen. Det er også praktisk for arbeidsgiverne å forhandle for hele bransjen. Det forhindrer at lønningene presses opp i kampen om arbeidskraften. 

Lønn og rettigheter reguleres gjennom tariffavtaler som gjelder for to år av gangen.  

Annethvert år forhandler arbeidsgiverne og arbeidstakerne om hele tariffavtalen. Dette kalles hovedoppgjør.  

Mellom hovedoppgjørene forhandles det stort sett bare om lønn. Dette kalles mellomoppgjør.  

Oppgjøret i 2022 er et hovedoppgjør. Det vil si at det forhandles både om lønn og andre rettigheter, som arbeidstid, permisjoner eller arbeidsklær. 

Oversikt: Vet du når lønna di skal forhandles? Her kan du se når de ulike oppgjørene starter 

Frivillige forhandlinger 

Lønnsoppgjøret starter med det som kalles sentrale forhandlinger.

For ansatte i private bedrifter, i privat sektor, er forhandlingene enten samordnet eller forbundsvise

De fleste fagforeninger tilhører et landsdekkende fagforbund, og fagforbundene er samlet i en hovedorganisasjon. 

Et samordnet oppgjør vil si at alle tariffavtalene (også kalt overenskomstene) innen et område eller en sektor, forhandles under ett av hovedorganisasjonene. For eksempel forhandler LO, som er den største hovedorganisasjonen for arbeidstakere, med NHO, som er den største hovedorganisasjonen for arbeidsgivere.  

Et forbundsvist oppgjør betyr at det er én forhandling for hver enkelt tariffavtale. Da får hvert enkelt forbund fremme sine egne krav overfor den tilhørende arbeidsgiverorganisasjonen. 

Lønnsoppgjøret i 2022 blir et forbundsvist oppgjør i privat sektor. I offentlig sektor, for ansatte i staten og kommunene, er forhandlingene alltid samordnet. 

Uravstemning

Hvis forhandlingene fører fram til et resultat, vil dette som regel sendes ut til medlemmene som kan stemme for eller mot forhandlingsresultatet, i en uravstemning. Forhandlingsresultatet kan så godkjennes eller forkastes.  

Dersom det ikke godkjennes, må partene ta opp igjen forhandlingene. 

Kommentar: «Med dette grepet hadde ingen i Norge vært lavtlønte» 

Tvungen mekling 

Hvis partene ikke greier å forhandle seg fram til enighet, kan de gå til arbeidskamp for å presse gjennom sine krav. For arbeidstakerne skjer det i form av streik og for arbeidsgiverne i form av lockout.  

Men før en streik eller lockout iverksettes må partene forsøke mekling. Dette skjer gjennom en statlig meklingsinstitusjon, Riksmekleren

Streik eller lockout 

Hvis partene fortsatt ikke klarer å bli enige med hjelp fra riksmekleren, blir det konflikt, enten streik eller lockout. 

En streik gjennomføres ved at arbeidstakerne helt eller delvis stanser arbeidet. I en lockout er det arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening som stenger de ansatte ute fra arbeidsplassen. 

En streik eller lockout vil pågå til partene eventuelt møtes igjen ved forhandlingsbordet og blir enige om en ny tariffavtale, eller til myndighetene griper inn og stanser konflikten ved en såkalt tvungen lønnsnemnd.  

Tvungen lønnsnemnd skjer hvis regjeringen vurderer at en streik eller lockout vil føre til fare for liv, helse eller sikkerhet eller truer helt avgjørende samfunnsinteresser. 

Nye tall: Dette er snittlønna i over 360 yrker   

Lokale forhandlinger 

Når det sentrale oppgjøret er ferdig, skal det gjennomføres lokale forhandlinger.  

Disse forhandlingen skjer i den enkelte bedrift mellom representanter for den lokale klubben og ledelsen i bedriften. 

I offentlig sektor skjer lokale forhandlinger ofte som en del av det sentrale oppgjøret, ved at det blir satt av en del av potten til fordeling lokalt.

Økonomisk ramme 

I et tariffoppgjør blir partene enige om en økonomisk ramme for oppgjøret. Det er den kostnadsrammen de skal holde seg innenfor.  

Både sentralt og lokalt lønnstillegg, andre økonomiske tillegg (som økt tillegg for jobbing i helgen) og den beregnede verdien av andre goder (som lengre ferie eller kortere arbeidstid) skal holde seg innenfor denne rammen.   

Innsikt: Fem punkter som gjør årets lønnsoppgjør ekstra vanskelig

Frontfaget 

I Norge er det tradisjon for at industrien forhandler først, som det såkalte frontfaget.  

Den økonomiske rammen LO (Fellesforbundet) og NHO (Norsk Industri) blir enige om i dette oppgjøret, legger føringer for oppgjørene som kommer etter.  

Målet med denne ordningen er å forhindre at norske lønninger presses opp til et nivå som gjør at industribedriftene ikke klarer å konkurrere med utenlandske bedrifter.  

Frykten er at dersom industriarbeidsplassene går tapt fordi de norske bedriftene taper konkurransen på eksportmarkedet, vil det svekke den norske økonomien. Det igjen kan svekke den norske velferdsstaten. 

Ordkrig mellom LO og Unio før lønnsoppgjøret: «Splittelse i fagbevegelsen fører til en alles kamp mot alle»

24.02.2022
06:00
10.03.2022 14:19



Mest lest

Ole Martin Kolberg, FOs hovedtillitsvalgt i Fredrikstad kommune, og Kine Kvamme Andersen er bekymret for hvordan kommunen skal klare å rekruttere nye vernepleiere.

Ole Martin Kolberg, FOs hovedtillitsvalgt i Fredrikstad kommune, og Kine Kvamme Andersen er bekymret for hvordan kommunen skal klare å rekruttere nye vernepleiere.

Simen Aker Grimsrud

60 ansatte i kommunen må begynne i turnus: – Veldig mange søker seg bort

– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.

– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.

Jan-Erik Østlie

Strømprisen kan koste Inger Hilde og 200 kollegaer jobben: – Har blitt noen søvnløse netter

Martin Guttormsen Slørdal

Engelskmenn med jobb og familie trenger gratis mat for å overleve

Berit Roald / NTB

Ukjent antall Skeidar-ansatte mister jobben: – Har gått fort og brutalt

Hjemmetjeneste (illustrasjonsfoto).

Hjemmetjeneste (illustrasjonsfoto).

Anita Arntzen

Dette yrket har Norges høyeste sykefravær

Gerd-Liv Valla blir 75 år, men opplever en ny politisk vår som strømpolitiker. – Det er ingen strømkrise, det er en strømpriskrise, slår hun fast.

Gerd-Liv Valla blir 75 år, men opplever en ny politisk vår som strømpolitiker. – Det er ingen strømkrise, det er en strømpriskrise, slår hun fast.

Knut Viggen

Gerd-Liv Valla skjønner ikke hvorfor arbeidslinja har blitt et skjellsord

Aslak Bodahl

Nå får Hamza skattelette for å bo i brakke på jobb

Gjestearbeiderne i Ölands dyrepark jobbet seks dager i uka og fikk utbetalt mellom seks og sju tusen kroner i måneden.

Gjestearbeiderne i Ölands dyrepark jobbet seks dager i uka og fikk utbetalt mellom seks og sju tusen kroner i måneden.

Colourbox

Svensk dyrepark serverte ansatte samme mat som dyra

Tøffe tider: Olga Leach-Walters er fagforeningsrepresentant for 22 000 helsearbeidere i Royal College of Nursing. 6000 av dem jobber som sykepleiere på Birminghams største sykehus. Onsdag og torsdag denne uka streiket de. Det er andre gang på en måned.

Tøffe tider: Olga Leach-Walters er fagforeningsrepresentant for 22 000 helsearbeidere i Royal College of Nursing. 6000 av dem jobber som sykepleiere på Birminghams største sykehus. Onsdag og torsdag denne uka streiket de. Det er andre gang på en måned.

Anita Arntzen

I England sover sykepleiere med 100 prosent stilling i bilen. Her er Olgas råd til Norge

Andrew Kelly Reuters/Ritzau Scanpix

Danskene kan miste fridag. Skammelig, mener fagbevegelsen

Matbutikken UMS Halden har holdt åpent alle dager hele uka.

Matbutikken UMS Halden har holdt åpent alle dager hele uka.

Leif Martin Kirknes

Matbutikken er politianmeldt to ganger: Nå stenger UMS Halden om søndagene

BEKYMRET: – Vi er bekymra for at bedriften for raskt tar ut synergier etter en omorganisering, sier hovedtillitsvalgt for EL og IT Forbundet i Telenor Norge, Kenneth Pettersen.

BEKYMRET: – Vi er bekymra for at bedriften for raskt tar ut synergier etter en omorganisering, sier hovedtillitsvalgt for EL og IT Forbundet i Telenor Norge, Kenneth Pettersen.

Leif Martin Kirknes

200 mister jobben i Telenor: – Usaklig å sparke faste ansatte når man har så mange innleide

Naujasis minimalus darbo užmokestis devyniose ūkio šakose.

Naujasis minimalus darbo užmokestis devyniose ūkio šakose.

Brian Cliff Olguin

Naujasis minimalus darbo užmokestis Norvegijoje

– Nå har arbeidstakersiden helt andre rettigheter under forhandlinger, sier tillitsvalgt Arvid.

– Nå har arbeidstakersiden helt andre rettigheter under forhandlinger, sier tillitsvalgt Arvid.

Privat

Arvid jubler for egen tariffavtale. Nå håper han på et statusløft

Den amerikanske storsatsingen på fornybar industri kan ramme europeisk industri hardt på sikt, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Den amerikanske storsatsingen på fornybar industri kan ramme europeisk industri hardt på sikt, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Adam Schultz (whitehouse.gov) via Wikimedia Commons / Jan-Erik Østlie

Bidens fornybar-satsning får EU og Norge til å skjelve

Brian Cliff Olguin

Butikkansatte stusser over matprisene: – Lurer på hvor pengene blir av

Anita Arntzen

500 unødvendige dødsfall hver uke: Sykepleier Ida står midt i en helsestorm

Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.

Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.

Eilin Lindvoll / Dagsavisen

Kine bør jobbe i 50 år til for å få en god pensjon: – Urealistisk

– Erna bommer bevisst, skaper frykt og usikkerhet ved å spre feilinformasjon, mener Peggy Hessen Følsvik.

– Erna bommer bevisst, skaper frykt og usikkerhet ved å spre feilinformasjon, mener Peggy Hessen Følsvik.

Jan-Erik Østlie

LO-lederen: Erna Solberg sprer bevisst feilinformasjon om innleie

Spørsmål og svar

Det kan absolutt tenkes at du er blitt utsatt for gjengjeldelse etter varsling, skriver LO-advokaten.

Det kan absolutt tenkes at du er blitt utsatt for gjengjeldelse etter varsling, skriver LO-advokaten.

Frøydis Falch Urbye

Jeg varslet om leder. Nå får jeg de dårligste vaktene. Hva gjør jeg?


Flere saker