Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Det dreier seg naturlig nok om det forestående lønnsoppgjøret. Unio-familien vil ha et ekstra lønnsløft for offentlig sektor. Lærere og sykepleiere er spesielt utålmodige. På den annen side slår LO-familien ring om den norske modellen for lønnsoppgjør. Det dreier seg om det såkalte frontfaget, som innebærer at industrien går i front og forhandler først.

På den måten setter frontfaget normen for øvrige lønnsoppgjør, både i privat og offentlig sektor. Men Unio-toppene mener at frontfaget blir praktisert for strengt, altså ikke fleksibelt nok. Allerede før jul vedtok Unio å kreve et ekstra lønnsløft for sine grupper. I et forsøk på å skaffe seg medfølelse og andre allierte snakker Unio nå om å løfte lønningene i hele offentlig sektor mer enn i det private næringslivet.

Fredag fikk vi fasiten på fjorårets lønnsoppgjør. Den viser at ansatte i varehandel og finans ble lønnsvinnere. Industriarbeiderne og de ansatte i offentlig sektor ble hengende etter. Det hører imidlertid med til bildet at de sykehusansatte fikk 3,5 prosent mer i lønn, altså holdt tritt med prisstigningen og havnet på linje med det samlede snittet for lønnsøkning. Lærerne i kommunene måtte nøye seg med 2,3 prosent.

LO vil kreve at medlemmene får økt kjøpekraft i år. Det vil innebære at lønningene må øke mer enn 2,6 prosent, som er den anslåtte prisveksten for i år. Fellesforbundets Jørn Eggum og Fagforbundets Mette Nord vil ha kronetillegg, slik at de med lav lønn kommer best ut. Små lønnsforskjeller har vært et godt kjennetegn ved den norske modellen.

I så måte er det interessant å merke seg at Unio er bekymret for en altfor sammenpresset lønnsstruktur, noe som holder lønna i til utdanningsgruppene i offentlig sektor nede. Unios løsning vil da måtte bety økte lønnsforskjeller, strikk i strid med det som er politikken til dagens regjering.

Kommentar: «Gi de lavtlønte bonus og skattekutt»

«Det er enorme motkrefter som vil holde nede lønnen i offentlig sektor. LO er den største barrieren for høyere lønn for helsepersonell.», sa lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, før helgen. Og så la hun til: «Det er som å være i en godteributikk der du ikke kan velge fritt. Nesten alt er tatt.»

Denne uka skjedde det noe unormalt i fagbevegelsen. LO-toppene tok fram storslegga for å slå tilbake mot Unio. LO-leder Peggy Hessen Følsvik, Fellesforbundets Jørn Eggum og Fagforbundets Mette Nord gikk samlet ut. «Unio krever at enkelte av deres grupper skal få høyere ramme enn andre i offentlig sektor. Det er det vi reagerer spesielt på», sa LO-lederen.

Jørn Eggum hevdet at Unio står for en alles kamp mot alle, mens Mette Nord poengterte at frontfaget har tjent offentlig sektor godt. Hun viste til statistikken for lønnsutviklingen for offentlig ansatte i Europa. Der kommer Norge på andreplass, bare slått av Tyskland.

De tre LO-toppene gjentok budskapet fra talerstolen på LOs representantskapsmøte tirsdag. Da ble riktignok ikke Unio nevnt ved navn, men det var ikke tvil om hvem kritikken var rettet mot. «I motsetning til det enkelte grupper hevder, er derimot ikke frontfagsmodellen en brems for grupper i offentlig sektor, men en gass som gjør at de også får ta del i veksten i industrien», sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO tok også bladet fra munnen i en bred kronikk i Dagens Næringsliv. Her kom han med et varmt forsvar av frontfagsmodellen, ledsaget av en kraftig advarsel til Unio. «Vet Unios medlemmer hva de risikerer?» var overskriften. Bjørnstad mener at denne modellen har æren for den høye økonomiske veksten i Norge, og for at offentlig ansatte får ta del i den.

Tirsdag slo Sykepleierforbundets leder tilbake ved blant annet å skrive dette på Facebook: «Mens russiske styrker går inn i/mot Ukraina, så bruker LO krigsmetaforer og usannheter for å angripe Unio.» Dette er ifølge Lill Sverresdatter temmelig usmakelig, og så avslutter hun slik: «Nok nå, LO. Det er trøbbel nok i verden og Norge. Vær på lag med det som betyr noe».

Det er ingen tvil om at det er nettopp Unio som har startet «krigen» om det norske lønnsmodellen. Derfor er det befriende å registrere at LO-toppene nå kaller en spade for en spade og tar til motmæle. Det finnes nemlig ingen gratis lunsj i lønnsoppgjørene. Et frontalangrep for å forsvare frontfaget er absolutt på sin plass. Men krigsmetaforene bør begge parter legge bort. Mer saklighet etterlyses.

Jørn Eggum forsøker å slå en kile inn i Unio-familien. Fellesforbundets leder er nemlig ikke fremmed for å gi lærerne et lønnsmessig løft. «Hvis lærerne har kommet dårlig ut, så kan de få mer, innenfor kommunenes ramme.», sier han. Om Fagforbundets Mette Nord vil være med på dette, gjenstår å se. Hun vil neppe godta at andre kommuneansatte må lide.

Kommentar: «Det er feil at sykepleierne er lønnstapere. Her er elleve fakta du må få med deg om lønnstilleggene i 2021»

Det er en felles kake som skal fordeles. Dersom noen får en større bit av kaka, blir det mindre kake igjen til de andre. Derfor gjelder det å bake kaka større. Da er det verdiskapningen i privat sektor som blir avgjørende. Derfor gjelder det å holde fast på frontfaget.

Budskapet i Samholdssangen til Arne Paasche Aasen bør være en rettesnor for hele fagbevegelsen. Samhold gir styrke. Splittelse fører til en alles kamp mot alle. Da blir fagbevegelsens slagkraft svekket.