Helge Rønning Birkelund

Torgny Hasås

helge@lomedia.no

torgny@lomedia.no

De aller fleste ansatte fikk mindre å rutte med i fjor. Det betyr at prisene økte mer enn lønna.

Lønnsvinnere ble ansatte i finans og i varehandel.

Se alle tallene lenger nede i saken!

Ansatte i stat, kommune og industriarbeiderne holdt seg på den økonomiske rammen som ble avtalt under lønnsforhandlingene i fjor. Siden prisene økte mer enn forventet, endte disse store gruppene med reell lønnsnedgang.

De foreløpige tallene viser at det bare er ansatte i finansnæringen og varehandelen som har hatt en lønnsvekst som er høyere enn prisveksten. I 2021 økte prisene med 3,5 prosent.

Det var lærerne som hadde den svakeste lønnsutviklingen i 2021. Deres lønn økte bare med 2,3 prosent. Noe av forklaringen er lærerstreiken. Streiken gjorde at tilleggene etter lønnsoppgjøret ble utbetalt seint på året. TBU anslår at effekten av dette er 0,2 prosentpoeng. Til tross for dette har lærerne i 2021 hatt dårligst lønnsutvikling.

Lønnsoppgjøret forklart: Slik bestemmes den nye lønna di

Slik gikk det i 2021:

Aktuelt: Hva er gjennomsnittslønna i ditt yrke?

Prisveksten i 2022

For å kunne forhandle årets lønnstillegg må man ha et godt anslag på årets prisvekst.

Utvalget anslår at prisveksten fra 2021 til 2022 kommer til å bli på 2,6 prosent. Utvalget understreker at dette er et svært usikkert anslag spesielt på grunn av utviklingen i kronekursen, energiprisen og flaskehalser som har oppsto i internasjonal varehandel under pandemien.

Hvis anslaget på prisveksten står seg, må årets lønnsvekst være høyere enn 2,6 prosent for å gi økt kjøpekraft for folk flest.

Kravene fra LO

Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene er et utvalg ledet av Geir Axelsen i Statistisk Sentralbyrå, og er sammensatt av økonomer fra alle partene i arbeidslivet. Formålet er å skaffe et felles tallgrunnlag før lønnsforhandlingene starter.

Mandag kommer en mer utfyllende rapport og tirsdag vedtar LOs representantskap sine krav.