Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

Det ligger i LOs ryggmarg å tenke lavlønn og likelønn. Litt uventet var det framtida til den avtalefestede pensjonen, AFP, som preget debatten under LOs representantskapsmøte. Men også det er en debatt om de lavtlønte. AFP er en ordning som skal hjelpe de mange som tjener dårlig og jobber i krevende yrker hvor få orker å stå løpet ut, som Anne Svendsvoll i Handel og Kontor påpekte. Rundt 80 prosent av de lavtlønte er kvinner. «Lavlønns- og deltidsproblemet er dermed i stor grad et likelønnsspørsmål», heter det i den tariffpolitiske uttalelsen fra representantskapsmøtet.

År etter år er LO og forbundene alene om å løfte fram dem som sitter nederst ved forhandlingsbordet. Forskjellene i Norge hadde vært langt større uten en slik tydelig prioritering. LO-leder Peggy Hessen Følsvik sa i sin innledning til representantskapsmøtet at mange av gruppene som ble hardest rammet av oppsigelser og permitteringer under pandemien var lavlønnsjobber i privat sektor.

– LO kan ikke gå med på at disse gruppene skal betale for at yrker med trygge jobber skal få mer enn alle andre, konstaterte LO-lederen.

– Vi vil sikre en solidarisk og rettferdig lønnspolitikk ved å prioritere likelønn og motvirke lavlønn, konkluderte hun.

Aktuelt: LO krever økt kjøpekraft for alle i årets lønnsoppgjør

Representantskapet vedtak om å «motvirke lavlønn» er naturligvis ikke nok til å løfte den store gruppen som går under betegnelsen TBU85. TBU85ere er menneskene som tjener mindre enn 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Det hadde ikke vært noen krise hvis norske industriarbeidere hadde en lønn på 8-900.000 kroner; men det har de ikke. De siste TBU-tallene viser at en industriarbeider i gjennomsnitt tjener 524.000 kroner. Det betyr at en TBU85er må klare seg med mindre enn en årslønn på 445.000 kroner.

En Fafo-rapport om de lavtlønte anslo at det er rundt 470.000 arbeidstakere i privat sektor som var TBU85ere i 2018. Noen av dem var arbeidsinnvandrere og flertallet jobbet for virksomheter som ikke fulgte tariffavtaler. I tillegg kommer det en del tusen ansatte i offentlig sektor. Asle Aase, lederen av Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, fortalte representantskapet at mange av hans medlemmer tjener så lite at de får lavlønnstillegg. Hans budskap var krystallklart: Det skal ikke finnes lavtlønte i staten.    

Skal vi tro Fafo, er det rundt 600.000 arbeidstakere i Norge som med rette kan kalle seg lavtlønt ut fra TBU85-definisjonen.

Det er omtrent like mange som årlig mottar store bonuser i privat sektor. Fjoråret ble det satt nye bonusrekorder i næringslivet. Ifølge Simployer økte en gjennomsnittlig bonus fra 56.000 kroner i 2020 til 70.000 kroner i fjor. Totalt ble det utbetalt 39,5 milliarder kroner i bonuser fordelt på 560.000 personer.

Skal vi leke litt grovt med tall kan vi si at dersom samtlige lavtlønte hadde fått en tilsvarende bonus, ville de ikke lenger vært lavtlønte, men befunnet seg på nivået til en norsk industriarbeider. Vi kan med andre ord fjerne lavlønnsproblematikken i Norge ved å gi dem en tilsvarende bonus som gjennomsnittet får i norsk næringsliv. Problemet med bonuser er at de forsvinner året etter. De må derfor gis hvert eneste år for ha en slik effekt. Det skjer nok ikke. Men hva kan så gjøres?

LOs viktige bidrag er å sørge for at de lavtlønte ikke blir flere og at de ikke taper ytterligere terreng økonomisk. Siden 2005 har LO krevd at yrker på overenskomster som tjener under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, må få lavlønnstillegg. Like viktig er det å organisere og få på plass tariffavtaler. For det er færre lavtlønte blant fagorganiserte og andre grupper som er omfattet av tariffavtaler.

Lønnsoppgjør og tariffavtaler er likevel ikke nok. Fellesforbundets leder Jørn Eggum advarte politikerne mot å blande seg inn i lønnsoppgjørene med «potter» som skal løfte grupper. Det er helt riktig at tariffoppgjør er partenes ansvar. Men likelønn dreier seg også om likestilling. Og i uttalelsen fra representantskapet etterlyses en mer aktiv likestillingspolitikk og regjeringen inviteres til samarbeid. Regjeringen kan også bidra når det gjelder lavlønn ved å bruke skattesystemet i langt sterkere grad enn i dag for å utjevne de økende økonomiske forskjellene i det norske samfunnet. Det må bli langt dyrere å være rik, og langt mer lønnsomt å tjene lite.