Erlend Tro Klette

etk@lomedia.no

Jonas Sandboe (foto)

Jonas.Sandboe@lomedia.no

MOELV: Uvær har avskåret Moelv i Ringsaker fra omverdenen. Ingen veier ut eller inn. Skadde innbyggere i området trenger hjelp nå. I regi av kommunen oppretter Norsk Folkehjelp et feltsykehus på Moelv ungdomsskole, og derfra setter de i gang redningsaksjoner …

Dette er scenarioet som de frivillige i Folkehjelpen iscenesetter den siste søndagen i september.

Det er bare en øvelse, men med ekstremværet Hans sommeren 2023 friskt i minne, er scenarioet langt fra urealistisk.

Jordskred, ras, flom og oversvømmelser isolerte folk og lokalsamfunn den gang, mens både strøm og mobilnett gikk ned flere steder.

I slike situasjoner er det viktig at redningsarbeidet fra nødetater og frivillige er samkjørt. Nøkkelordet er beredskap.

Nettopp derfor er det å forberede seg gjennom øvelser som dette så viktig.

De oppmøtte på denne søndagen kommer fra Norsk Folkehjelps lokallag på Hadeland, Hamar, Moelv og Rena.

Hele helga har de trent på førstehjelp og mobilisering i ulike nødssituasjoner, inkludert behandling av reelle skuddskader (på svinekjøtt) og gjenoppliving etter hjertestans.

Det gjør de – som Folkehjelpen alltid gjør – helt frivillig og uten kompensasjon. Fantastisk, men hvorfor?

– Det er hobbyen vår, forklarer Geir Nilsen, leder for lokallaget Moelv og Omegn.

– Man kan jo samle på frimerker, være fotballtrener, og så videre. Det vi gjør er både samfunnsnyttig og utrolig viktig. Det blir til slutt en livsstil, vil jeg si.

For å hjelpe

Over 100 meter opp i lufta finner drona en skadet person ute i skogen.

Det flygende kameraet er en «game changer» i letearbeidet, får vi høre. Den dekker store områder, og kan fly selv når luftambulanser må bli på bakken.

Dronepilot Hans Tore Haagensen veileder ATV-en med Folkehjelpens frivillige ut til riktig sted over samband. Når de ber om bistand, kommer ambulansen med båre. Derfra fraktes den skadde tilbake til ungdomsskolen for behandling.

Hele øvelsen gjøres realistisk av markører, altså andre engasjerte folk som stiller opp som skuespillere. De er sminket med rennende blod og proteser av bein som stikker ut der de ikke skal, slik at sår kan sys igjen og folk roes ned på en mest mulig virkelighetstro måte.

Kun de aller mest alvorlige tilfellene «sendes videre» til sykehus. For om dette var virkeligheten, ville Folkehjelpens feltsykehus gjort et svært viktig arbeid:

– Avlasting er nøkkelen. Istedenfor at sykehuset får 100 pasienter, får de tre, sier Espen Oppegaard.

I tillegg til å være leder for gruppa som øver denne søndagen, er han lærer på ungdomsskolen og paramedic, altså en som er utdannet til å gi akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus. Han er tydelig på at hjelpearbeidet de gjør er sin egen belønning.

– Ingen i lokallaget får betalt, og det syns jeg er viktig. Vi gjør jo ikke dette for penger, vi gjør det for å hjelpe folk. Dette er frivillig, det blir noe annet om det blir en jobb nummer to, mener Oppegaard.

Totalt avhengige

Hittil i år har Geir Nilsens mannskaper i lokallaget vært ute på 42 oppdrag, litt mer enn ett per uke.

Noen varer i opptil tre døgn, og de opererer over hele Østlandet ved behov.

De stiller også opp på en rekke arrangementer: I sommer driftet for eksempel Folkehjelpen et operativt feltsykehus døgnet rundt i en uke på en ungdomsleir, for alt fra idrettsskader og psykiske plager til hoggormbitt.

Mange av oppdragene deres starter med at politiet mottar en melding fra noen som trenger bistand.

Da innkalles Norsk Folkehjelp, Røde Kors og Norske Redningshunder.

Derfra varsles alle i lokallagene til Folkehjelpen via appen FRR (Felles Ressursregister), som registrerer hvem som kan komme til unnsetning og hva som trengs. Det kan være drone, ambulanse, båt, ATV … listen med utstyr er lang. Alt i tjeneste for å hjelpe andre, og i mange tilfeller redde liv.

– Vi er totalt avhengige av frivilligheten i Norge. Det er bærebjelken i den norske redningstjenesten, konstaterer Kaare Kveseth, distriktssjef i Sivilforsvaret.

Han er med på øvelsen som observatør, i likhet med Astrid Finneid, som er beredskapskoordinator i Ringsaker kommune:

– Jeg er så imponert av hva dere får til. Tenk at alt dette er basert på frivillighet! Det er godt for kommunen å ha dere, sier Finneid til Folkehjelpens oppmøtte.

Usynlig og uvurderlig

Redningsarbeid i nødssituasjoner handler om å samle alle gode krefter, forklarer Geir Nilsen. En annen deltaker, Hege Hermannsen, er som Nilsen også lokallagsleder, på Hadeland.

Å være i Folkehjelpen er helt klart en livsstil, mener hun, og legger til at hun alltid har med førstehjelpsutstyr i veska ute på byen.

– Vi ser på oss selv som en grønn familie, sier Hermannsen.

Både hun og Nilsen understreker at noe av det viktigste de gjør er å ta vare på hverandre.

Problemet med å bistå i hjelpearbeid og redningsaksjoner, er at du også kan gjøre grufulle funn.

De har utdannelse i førstehjelp, men like viktig er det at de har rutiner for oppfølging og støtte i etterkant. Det trengs, som for eksempel etter det forferdelige leirskredet i Gjerdrum, der 11 mistet livet.

Til daglig er Hermannsen ungdomsarbeider, men anslår at hun bruker mellom ti og femten timer i uka på Norsk Folkehjelp.

Hun er langt fra alene i engasjementet: Dronepilot Haagensen har hatt over 100 timer på oppdrag på en måned («men det var ekstremt, altså»).

18 år gamle Mathias Emil Lundbye begynte som sanitetsungdom da han var 13. Gamle, unge, og alt imellom møtes i Folkehjelpen for å gjøre akkurat det navnet tilsier – å hjelpe folk.

Så hva er det viktigste budskapet Hermannsen mener du som leser dette bør høre?

– At frivilligheten er uvurderlig. Den er kanskje litt usynlig i hverdagen for folk flest, men Norge stanser uten den.