Lønnsoppgjør i staten
Minst 25.000 i økt lønn til alle medlemmer: – Nå skal vi ut og verve
Inger Sigridnes tror mange statsansatte i konkurrerende forbund er misunnelige.
– Det handler om å løfte de som ligger lavest i lønn, sier NTLs leder i Statens vegvesen.
Ole Palmstrøm
Saken oppsummert
merete.jansen@lomedia.no
NTL Veg fikk i årets lokale lønnsoppgjør gjennomslag for en helt ny ordning: En sikringsbestemmelse som sørger for at ingen medlemmer får mindre enn en avtalt sum.
Tallet de landet på sammen med arbeidsgiver, var minst 25.000 kroner i lønnsøkning i 2025, sentralt og lokalt oppgjør sett under ett.
– Vi har både lavtlønte og høytlønte i medlemsmassen vår, og det er krevende å finne en løsning der alle kommer godt ut, sier Inger Sigridnes.
Men NTLs leder i Statens vegvesen sier det virker som om de fleste nå er godt fornøyd.
Alle ble gjennom det sentrale oppgjøret sikret en økning på 1,5 prosent av egen lønn pluss 6600 kroner. Lokalt fikk de i tillegg økt egen lønn med 1,54 prosent.
Samme regnestykke gjaldt for de lavest lønte, men siden prosent gir dårligere uttelling for dem, ba altså NTL Veg om denne sikringsbestemmelsen.
Ut på vervetokt
Årets sentrale lønnsoppgjør førte til tre ulike resultater for ansatte i staten.
• Akademikerne og Unio fikk avtale om at alt skulle fordeles lokalt, altså ute i virksomhetene.
• YS avtalte en sentral fordeling til alle på en firedel av potten, som ga en lønnsøkning på 1,05 for alle.
• Resten skulle fordeles lokalt.
Ifølge YS-forbundet Parat sin leder i etaten, Marit Zahl Solbakken, fikk nesten alle et påslag der også.
Sigridnes tror likevel at mange YS-medlemmer skjelte misunnelige til det resultatet NTL oppnådde.
– Nå skal vi snart ut på vervetokt, ler hun fornøyd.
Krevende for arbeidsgiver
Sigridnes forteller at arbeidsgiversiden først var skeptiske til å avtale en sikringsbestemmelse, men at de etter hvert gikk med på den nye ordningen.
– De fryktet at det skulle bli en stor matematisk øvelse. Men vi sto hardt på at dette var viktig for oss, for det handler om å løfte de som ligger lavest i lønn.
Arbeidsgiversiden ute i virksomhetene har ellers fått en ekstra stor jobb dette året, siden de har hatt tre ulike parter å forhandle mot. Akademikerne og Unio i ett rom, YS-forbundet Parat i et annet og NTL i et tredje.
– Det må være veldig krevende for dem, men det er ikke mitt oppdrag å gjøre det enklere for dem, sier Sigridnes og føyer til:
– Det er bare fint om de rapporter inn til departementet at de lokale forhandlingene er blitt altfor kompliserte og arbeidskrevende med flere ulike hovedtariffavtaler.
Selv ønsker hun i tråd med resten av NTL at mest mulig skal forhandles sentralt og med stor vekt på kronebeløp.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
Nå: 0 stillingsannonser

