Torgny Hasås, journalist i FriFagbevegelse

torgny@lomedia.no

Hvem er lønnsvinnere og hvem er lønnstapere de siste åra? I dag kom rapporten som kan legge flere av disse debattene død.

Teknisk beregningsutvalg (TBU) har som oppgave å forhindre at det blir en debatt om tallgrunnlaget før vi skal forhandle lønn i år.

Her er elleve fakta om lønnsoppgjørene:

1. Lik lønnsutvikling

Unio påstår at det er store forskjeller på lønnsutviklingen mellom offentlig og privat sektor. Det er det ikke. Både i et kort og langt perspektiv har lønnsutviklingen mellom de ulike gruppene vært påfallende like.

I fjor hadde kommuneansatte, statsansatte og industriarbeidere samme lønnsutvikling, 2,7 prosent.

Samme dag som Axelsen la fram rapporten hadde NRK Dagsnytt et innslag om dagens rapport og vårens lønnsoppgjør. De intervjuet en legesekretær som uttalte: «Vi vil ha den samme lønnsveksten som industrien. De har rykket ifra rett og slett.»

Det kom ikke fram av reportasjen hvor legesekretæren var ansatt, men hvis hun var ansatt i en kommune, så er det rett og slett feil.

De siste fem årene har industrien og kommuneansatte hatt akkurat samme lønnsutvikling. Hvis vi ser de siste ti årene har de kommunalt ansatte hatt en bedre lønnsutvikling enn de industriansatte, viser rapporten.

2. Lærerne henger etter

Et unntak fra hovedbildet er lærerne. De hadde en svakere utvikling i fjor. I tabellen står det at lønnsveksten i 2021 var 2,3 prosent.

Hvis en leser fotnoten, vil en se at dette tallet antagelig er 0,2 prosentpoeng for lavt på grunn av at tilleggene i fjor ble utbetalt seint på året. Lønnsveksten var altså 2,5 prosent for lærerne.

Men hvis en ser utviklingen de siste fem årene henger lærerne etter andre grupper.

3. Høy lønnsvekst på sykehusene

Sykepleierne var kanskje den gruppen i fjor som var mest streikeivrig.

Det er ingen spor i TBU-tallene som underbygger at sykepleierne har blitt hengende etter.

Tvert imot, hvis en ser på lønnsutviklingen fra 2014 til 2021 har ansatte i helseforetakene hatt en lønnsvekst som er 3,4 prosentpoeng høyere enn industrien. Noe av dette skyldes riktignok høyere legetetthet.

4. Offentlig ansatte streiket

I fjor var det åtte streiker i Norge. Alle var knyttet til offentlig sektor. Når en lytter til retorikken i forkant av årets lønnsoppgjør, er det nettopp i offentlig sektor en kan vente streiker.

Det er helt legitimt å kjempe for høyere lønn, men det er ingenting i tallmaterialet som tyder på at lønnsutviklingen i offentlig sektor har vært systematisk dårligere enn i privat sektor.

5. Tre lønnstapere i privat sektor

De bransjene som har den laveste lønnsveksten de siste ti årene er hotell- og restaurant, bygg, industriarbeiderne og lærerne, slår TBU fast.

6. 90.000 i forskjell

Hvis vi ikke ser på prosentvis økning, men heller ser på utviklingen i kroner, kommer det fram et interessant bilde.

De bransjene med dårligst lønnsvekst er også de bransjene med lavest utgangspunkt.

På de siste ti årene har da stat- og kommuneansatte i gjennomsnitt økt sine inntekter med 50.000 kroner mer enn industriarbeiderne, bygningsarbeiderne og de som jobber innen transport.

Forskjellen til hotell- og restaurantansatte er 90.000 kroner.

Dette gjennomsnittet viser selvfølgelig bare en del av bildet. For eksempel ansetter staten nå større andel med høyere utdanning, gjerne master. Noe av lønnsveksten kan forklares med det.

7. Reallønnsnedgang i 2021

Tallene fra TBU viser at det har vært en reallønnsnedgang for store grupper i fjor.

Industriarbeidere, statsansatte og kommuneansatte har hatt nedgang i kjøpekraften, mens spesielt ansatte i varehandelen har opplevd vekst i reallønna.

Reallønna er differansen mellom lønnsvekst og prisvekst. Hvis prisene stiger mer enn lønna, vil kjøpekraften, reallønna, gå ned.

8. Prisveksten i 2022

TBUs anslag på prisveksten er 2,6 prosent i 2022. Dette er et usikkert anslag og utvalget vil komme med et nytt anslag 10. mars.

9. Kravet blir på minst 3 prosent

Flere LO-forbund har ytret krav om økt kjøpekraft i 2022. Det betyr at lønna i så fall må øke mer enn prisene. I tillegg vil det komme krav om noe ekstra for å kompensere for nedgangen i reallønna i fjor.

For å være sikker på reallønnsøkning i år og ta igjen noe det tapte fra i fjor, må årets økonomiske ramme være på minst på 3 prosent.

10. Lavtlønte i høytlønte bransjer

TBU-rapporten viser bare det store bildet, og et gjennomsnitt kan skjule mye.

Når finanssektoren igjen er lønnsvinner, så betyr ikke det på noen måte at de lavest lønte i banker og forsikringsselskap har blitt mye rikere.

Det kan like gjerne være et tegn på at lønnsforskjellene i sektoren øker, og at de høyest lønte får de største tilleggene.

11. Hvem skal få mest i år?

Når de kommunalt og statlig ansatte over tid gjennomsnittlig har hatt en grei lønnsutvikling, betyr ikke det nødvendigvis at de barnehageansatte har fått så mye mer å rutte med.

Det kan like gjerne være at det er flere langtidsutdannete som blir ansatt i det offentlige og dermed drar lønnsnivået opp.

Innretningen på oppgjøret blir derfor minst like viktig som den økonomiske ramma. Med innretningen mener jeg dette:

• Skal tilleggene gis som kronetillegg eller i prosent. Et kronetillegg vil heve de i bunnen mest.

• Skal det være et lavlønnstillegg i privat sektor og hvor stort skal det være?

Oppsummert: Fagbevegelsen står foran viktige valg:

• Skal vi løfte i bunn og gi mer til de lavlønte?

• Eller skal vi heve toppen og gi mer til de som har mest fra før?

Alt dette og mer til må forhandlerne ta stilling til før de setter seg ved forhandlingsbordet med arbeidsgiver fra starten av mars.