Leni Aurora Brækhus

aurora@lomedia.no

En tariffavtale er en skriftlig avtale mellom arbeidstakere organisert i en fagforening og enten en arbeidsgiverorganisasjon eller en enkelt arbeidsgiver. Avtalen gir alle ansatte som tariffavtalen gjelder for, en felles ordning for lønns- og arbeidsvilkår og andre arbeidsforhold.   

En tariffavtale gjelder for partene (organisasjonene eller virksomhetene) som signerer avtalen og deres medlemmer. 

Tariffavtaler kan for eksempel gi bedre rettigheter enn det loven gjør når det gjelder arbeidstid, overtidstillegg, betaling for arbeid på kveld, natt, helg og helligdager, pensjon, permisjoner, oppsigelsesfrister, medbestemmelse, arbeidsklær og antall feriedager.  

Kan gjelde hele landet

De fleste tariffavtaler i Norge er landsomfattende. Da arbeider de ansatte over hele landet på de samme lønns- og arbeidsvilkårene, uansett hvilken bedrift de er ansatt i. Det er gjerne et landsomfattende fagforbund og en landsomfattende arbeidsgiverforening som inngår en tariffavtale.

Et eksempel på dette er tariffavtalen for industrien, Industrioverenskomsten. Fellesforbundet og arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri er parter i denne avtalen. Bedrifter som er medlem av Norsk Industri og har sluttet seg til avtalen, er forpliktet til å følge den. Også bedrifter som ikke er medlem av Norsk Industri, men som har inngått en direkte avtale med Fellesforbundet, er nødt til å følge Industrioverenskomsten.

Forhandlinger

Del 1 i en tariffavtale består som regel av hovedavtalen. Her finner du kjørereglene som gjelder både tillitsvalgte og arbeidsgivere. Hovedavtalen gjelder vanligvis i fire år og fornyes i egne forhandlinger.

I tariffavtalens del 2 (overenskomsten) finner du de konkrete avtalene om lønns- og arbeidsvilkår for et tariffområde, altså det området eller den sektoren avtalen gjelder for. Tariffavtalen varer som regel i to år. Den endres etter forhandlinger mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne i det som kalles et tariffoppgjør eller lønnsoppgjør. Dersom partene ikke kommer til enighet, kan resultatet bli arbeidskonflikt. Hvis det er arbeidstakerne som legger ned arbeidet, kalles det streik. Hvis arbeidsgiverne sørger for arbeidsstans, kalles det lockout.  

I tillegg til kan de tillitsvalgt og virksomheten inngå særavtaler om ett eller flere spørsmål, som kan gjelde lokalt eller sentralt.

Kan streike for tariffavtale

Hvis et fagforbund har nok medlemmer i en bedrift, kan det kreve at tariffavtalen for den aktuelle bransjen skal gjelde i bedriften. Hvis bedriften avviser kravet, kan medlemmene gå til lovlig streik for å legge press på bedriften. Når bedriften har sluttet seg til tariffavtalen, vil fremtidige endringer i tariffavtalen automatisk gjelde for bedriften. 

I ni bransjer i Norge er det en såkalt allmenngjøring av deler av tariffavtalene. Det betyr at lønn og noen av arbeidsvilkårene gjelder som et minimum, for alle som jobber i disse bransjene uansett om bedriften har tariffavtale eller ikke, fordi det er lovfestet i hele bransjen.

Les artikkelen på engelsk: What is a collective agreement?

På polsk: Co to jest układ zbiorowy pracy?

På litauisk: Kas yra kolektyvinė sutartis?

Kilder: FriFagbevegelses Tariffleksikon og Snl.no