Kravoverlevering mellom Fellesforbundets leder Jørn Eggum og Stein Lier Hansen i Norsk industri i hovedoppgjøret i 2020.
Håvard Sæbø
Hovedoppgjøret 2022:
Derfor har arbeidsgiverne mindre å gå på før årets lønnsoppgjør
Fem store utgiftsposter gjør at bedriftene har mindre å gå på når vårens lønnsoppgjør starter.
aslak@lomedia.no
Etter to år med pandemi, smitteverntiltak, omsetningssvikt, permitteringer og risiko for konkurser, varsler leder Stein Lier Hansen i NHO-forbundet Norsk Industri at det vil bli et tøft lønnsoppgjør.
Han frykter at høye, sentrale tillegg i verste fall vil slå beina under bransjer og bedrifter.
Bakgrunn: Når får jeg ny lønn? Dette er de viktigste datoene
Dype sår etter pandemien
Mange bedrifter står i en ekstraordinær situasjon. Konsekvensene har vært store etter snart to år med pandemi. Ledighet og permitteringer, samt måten industri og produksjon har blitt rammet på, har en pris. Det kan være med på å gjøre årets lønnsoppgjør ekstra krevende.
Det er spesielt fem punkter som kan gjøre det vanskelig å innfri arbeidstakersidens krav i årets oppgjør:
· Økte strømutgifter for bedriftene
· Innføringen av pensjon fra første krone
· Økte skatter (formuesskatt og utbytteskatt)
· Tap av omsetning og aktivitet under pandemien
· Arbeidsgiverperioden ved korte sykefravær
NHO krever at arbeidsgiverperioden for sykefravær kuttes til tre dager, slik det var fram til høsten 2021. I dag må arbeidsgiverne betale for de første fem sykedagene.
– Disse punktene innebærer økte kostnader for bedriftene, og i sum betyr det at konkurransesituasjonen er svekket. Dette vil vi så klart legge vekt på når vi skal argumentere for hva som kan gis under lønnsforhandlingene, sier Stein Lier-Hansen til FriFagbevegelse.
Han skal, sammen med Fellesforbundets leder Jørn Eggum, lede an i forhandlingene og meklingen i årets lønnsoppgjør.
Nye tall: Dette er snittlønna i over 360 yrker
Vil ha tilleggene lokalt
Todelingen i næringslivet er sterkere enn noensinne.
Mens mange bedrifter går godt, er kontrastene store til restaurantbransjen, reiselivet og kulturlivet. Der er lønnsevnen svak. Hvis høyere utgifter til lønn kommer på toppen av rekorddyre strømpriser for næringslivet, risikerer mange bedrifter en dobbelt smell.
Norsk Industri vil at en stor del av lønnsutviklingen skal skje gjennom lokale tillegg. Årsaken er, ifølge Stein Lier-Hansen, den store ulikheten mellom bedriftene. Da dreier det seg i hovedsak om hva hver enkelt bedrift kan tåle av lønnsøkning sammenlignet med konkurransesituasjonen.
– Det er kun gjennom lokal lønnsdannelse at man kan fange opp ulikheten fra bedrift til bedrift, sier Lier-Hansen.
Tar hensyn til bedriftene
Forskjellen i lønnsevne skyldes i stor grad pandemien, mener NHO.
– Derfor vil høye, generelle tillegg i årets lønnsoppgjør svekke de bedriftene som nå sliter økonomisk. Det er gjennom den lokale lønnsdannelsen at man bedre vil ta hensyn til de enkelte bedriftenes økonomiske situasjon, sier Norsk Industri-lederen.
Strømregningen er den store hodepinen for alle parter i årets lønnsoppgjør. Derfor vil NHO at regjeringen snarest hjelper små og mellomstore bedrifter med deler av strømregningene. Uten strømstøtte kan lønnsoppgjøret bli en lei nøtt å knekke, mener Lier-Hansen.
– Ja, åpenbart. Motparten vil kreve økt kjøpekraft. Det betyr at alle faktorer som øker konsumprisindeksen, vil føre til økte lønnskrav, mener Norsk Industri-lederen.
Aktuelt: Fire grunner til at Riksmekleren tror vårens lønnsoppgjør blir vanskelig
Krever et skikkelig lønnsløft
Bedriftens ekstraordinære situasjon kan sette arbeidsgiversidens krav på prøve. Jørn Eggum, Fellesforbundets leder, mener nemlig at tiden er inne for et skikkelig lønnsløft. Det holder ikke lenger å opprettholde kjøpekraften. Å styrke kjøpekraften betyr at lønningene stiger mer enn prisene.
Lønnskravet fra arbeidstakersiden vil bli fremmet som et kronetillegg, og det vil arbeidstakere med lav lønn tjene mest på. I tillegg har Eggum uttalt at det vil bli krevd et ekstra tillegg for de lavest lønte.
Fellesforbundets leder vil at reallønnsnedgangen i fjor skal kompenseres.
I fjorårets lønnsoppgjør ble det lagt til grunn at prisene ville stige med 2,8 prosent. Oppgjøret endte med en ramme på 2,7 prosent. Det vil si at lønningene skulle stige så å si like mye som prisene.
Men etter at energiprisene og strømprisene førte til at prisstigningen i fjor endte på 3,5 prosent, gir det en lønnsnedgang på 0,8 prosent.
Innsikt: Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier statistikken
Først ut i forhandlingene
9. mars starter tariffoppgjøret med den sedvanlige krav-overrekkelsen. De to sjefforhandlerne Jørn Eggum og Stein Lier-Hansen gir hverandre permene med krav og motkrav før delegasjonene setter seg til forhandlingsbordet.
I år er det hovedoppgjør. Det betyr at man skal bli enige om mye. Ikke bare kroner og øre, men også andre bestemmelser som arbeidstid, velferdspermisjoner og ulike tillegg.
Fellesforbundet anbefaler at LO gjennomfører et forbundsvist oppgjør. Det betyr at LO-forbundene og arbeidsgiverforeningene selv forhandler om hver enkelt tariffavtale. Forbundsvist er den vanligste oppgjørsformen i hovedoppgjørene i privat sektor hvert andre år.
Først ut i forbundsvise forhandlinger er alltid frontfaget – Industrioverenskomsten mellom Fellesforbundet og Norsk Industri. Forhandlingene for frontfaget er svært viktige fordi de danner en ramme for lønnsøkningen. Dermed legger de også normen for andre sektorer.
Mest lest
De nye pensjonene er klare. Etterbetaling kommer på ulike tidspunkter i mai og juni.
Hanna Skotheim
Trygdene øker fra 1. mai. Se når den blir etterbetalt
Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen
Jan-Erik Østlie
Jan Davidsen hadde håpet på mer til minstepensjonistene: Slik blir den nye pensjonen
KJEMPER: Anna Maria Magnusson har lenge kjempet for å få en lønn som hun kan forsørge familien med mens hun er lærling i anleggsgartnerfaget. Hun mener lønna er for dårlig for voksenlærlinger.
Ole Palmstrøm
Anna (27) fikk 0 kroner i lærlinglønn: – Jeg har fått låne penger av mamma siden september i fjor
Solfrid Alstad opplevde ikke at ledelsen var interessert i det hun hadde å si.
Hanna Skotheim
Etter 40 år i barnevernet gikk Solfrid til lokalavisa og slo alarm. Så sa hun opp jobben
Elizabeth (19) har bodd i fosterhjem hos Tone Granaas siden hun var 17 år.
Anne Myklebust Odland
Tone kaller Elizabeth for datter, men vegrer seg for å bli fostermor en gang til
KONSUM: Tusener på hjemmekontor har økt sitt alkoholkonsum. Mest økning er blant godt utdannede og barneforeldre.
Eirik Dahl Viggen
«Hanne» så at kollegaen var beruset på Teams: – Det er ufattelig hvor lenge man kan gå slik i en statlig jobb
VENTET IKKE FORGJEVES: Fem år tok det før klubbleder Christian Ekstrøm og resten av de ansatte fikk den tariffavtalen de krevde. Det gir opptil 100.000 kroner i lønnsøkning for de ansatte.
Håvard Sæbø
Christian jubler etter fem års kamp: Nå får lageransatte i opptil 100.000 mer i lønn
Oljearbeider Øyvind Akselsen møter sin tidligere arbeidsgiver i retten. Utfallet av rettsaken kan få konsekvenser for mange oljearbeidere som i perioder jobber fra skip.
Jan Kåre Ness
Øyvind går til sak for å få betalt overtid: – Burde ikke vært tema i 2022
Du har plikt til å ta ferie. Nå nærmer det seg sommer og et avbrekk fra jobb.
Colourbox
Kan arbeidsgiver bestemme når jeg skal ha sommerferie? 10 spørsmål og svar
Per Flakstad
Disse blir tatt ut hvis det blir kommunestreik 24. mai
– Lene begynte å tulle med meg på et seminar, minnes Ulrikke (t.v.) om de første tegnene til at det var noe mer mellom dem. Så kasta kollegaene seg på og sendte et bilde av at de stod sammen og skrev: «Planlegger fremtiden sammen». Nå er de tidligere kollegaene snart gift.
Hanna Skotheim
Lene mente det var en privatsak da hun forelsket seg i Ulrikke på jobb. Flere er uenig med henne
Annkarin mener hun og andre med 16 års ansiennitet burde tjent 20.000 kroner mer i året.
Simen Aker Grimsrud
Da vernepleier Annkarin sjekket tilleggene for ansiennitet, ble hun overrasket: – Det føles feil
Ole Palmstrøm
Lisa ble slått ned av en medelev som skrek «jævla neger». Først da grep de voksne inn
SJOKK: A-krimsamarbeidet i Møre og Romsdal avdekte sjokkerande lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandørar på Vard Søviknes. No har verftet tatt grep, forsikrar verftsdirektør Arnt Inge Gjerde, klubbleiar Rune Torsvik og tillitsvald Kristian Ertresvåg i Fellesforbundet.
Tormod Ytrehus
Rumenarar jobba for 30 kroner timen hos underleverandør: – Vi mista kontrollen
SNART GODKJENT: Bilpleie, dekkskift og dekklager blir fra 1. juli omfattet av den samme godkjenningsordningen som renovasjonsbransjen har. Hos MS Bilpleie i Skien der Thomas Johansen jobber, er alt på stell allerede.
Tormod Ytrehus
Snart må du vaske bilen selv, om du skal ha det ordentlig billig
PRESTASJONEN AVGJØR: Marte Rian Aarnes har levd på lønn og provisjon i hele sitt yrkesaktive liv. Her sammen med sønnen Oskar (12).
Ylva Seiff Berge
Martes årslønn er 500.000 kroner. Men med en ekstra innsats kan hun tjene langt mer
Tor Arne Johansen, konserntillitsvalgt i Tine.
Erlend Angelo
Konserntillitsvalgt reagerer kraftig på hvordan Tine uttalte seg etter at de tapte i tingretten
North Sea Link kom i drift på høsten i fjor. Her jobbes det med å legge kabelen.
Statnett
Ny analyse: Strømprisene skyldes kraftkablene til utlandet
Brian Cliff Olguin
Finansbransjen skal ikke tjene penger på ansattes pensjoner, mener store LO-forbund
Alf Ragnar Olsen