Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Bedriften han jobber i har et høyere strømforbruk enn alle husholdningene på tettstedet i Alver kommune i Vestland. 

– Vi konkurrerer blant annet på verdensmarkedet, og lavere strømutgifter enn dagens skyhøye prisnivå har utrolig mye å si for vår konkurranseevne. Derfor vil en strømstøtte til bedriftene være til stor hjelp i en svært usikker tid, sier Bård Steen, hovedtillitsvalgt ved Frekhaug Stål, til FriFagbevegelse.

Årslønn i strøm

Usikkerheten setter sitt preg på arbeidsplassen hans utenfor Bergen. Frekhaug Stål AS har rundt 35 ansatte og omsetter for rundt 50 millioner kroner i året.

18 av de ansatte er organisert i Fellesforbundet. De er ikke bare redde for at utgiftene til strøm skal ta knekken på bedriften. Stadig mer av lønna blir spist opp av dyre strømregninger og høy prisvekst.  

Denne vinteren har vært ekstra hard for Frekhaug Stål AS. Strømregningen for desember tilsvarte en hel årslønn – fra rundt 250.000 kroner i en normalmåned til nær 500.000 kroner.

– Vi står på egne bein, og har ikke et hovedselskap i England eller andre steder som kan hjelpe oss i en økonomisk vanskelig tid for bedriften, forklarer Bård Steen.

Han reagerer på at det ikke finnes noen kompensasjonsordning eller planlagt strømstøtte til bedrifter på størrelse med den han selv jobber i.

Klubbnestor Egil (68) fortviler: Bedriften skaper mer vannkraft, men midt i strømkrisa må de permittere

Tærer på driften

 I et mindre inntektsbringende år har bedriften et overskudd på 400.000-500.000 kroner. Det som skulle ha vært et overskudd på dette størrelsesnivået, kan fort ende med tre millioner kroner i minus.

– Strømutgiftene spiser fort opp overskuddet dersom ikke staten gir oss strømstøtte eller prisene går ned. Hvis bedriften skal fortsette å bale med skyhøye strømutgifter, lurer jeg på om vi i det hele tatt har noen framtid. Dette tærer på driften, sier Steen.    

Han forklarer at det kreves høy varme for å utføre jobben de gjør, og at strømforbruket derfor er høyt – hele året.

Steen jobber i en kraftkrevende bedrift med blant annet maskinpark, smelteovner og varmebehandlingsovner. To smelteovner, som har plass til to tonn stål til sammen, bruker 500 kWt hver for seg. Stålet skal nå en temperatur på rundt 1.600 grader.

– Det er ingen krise ennå, og vi har så langt ikke vurdert å legge ned driften, men vi må ta situasjonen på største alvor. På lang sikt vil vi garantert slite dersom prisene fortsetter å øke, forklarer han.

Saken fortsetter under bildet.

Frekhaug Stål er avhengig av høy varme for å utføre jobben sin. Strømforbruket er derfor høyt hele året.

Privat

Hardt for medlemmene

Richard Storevik er leder i Fellesforbundets største fagavdeling. Med hovedsete i Bergen har avdeling 5 et stort distrikt og mange bransjer å ta vare på, og enda flere medlemmer å betjene.

Ved utgangen av august i fjor var det 4.177 yrkesaktive medlemmer og 5.893 totalt. Storevik sier at strømprisene går hardt utover medlemmene og bedriftene de jobber i.

Det verste eksempelet han har fra verftsindustrien er en bedrift som måtte ut med 1,2 millioner i strøm på én måned i vinter. Det er omtrent en tredobling sammenlignet med det bedriften vanligvis betaler.

For andre har utgiftene mer enn doblet seg. Fra å betale 100.000-200.000 kroner i en snittmåned til å få en regning på over 500.000 kroner.

– De voldsomme konjunkturendringene fungerer ikke. Bedriftene er avhengig av forutsigbarhet. De må gå rundt og tjene litt penger. Det er der vi henter lønnsutviklingen vår, påpeker han.

Storevik mener det haster med både strømstøtte til bedriftene og en energikommisjon som kan gi Norge overskuddsproduksjon av kraft.

For en familie i distriktene kan dagens situasjon være veldig kritisk.

– Det er mange par som jobber i samme bedrift, og får de et permitteringsvarsel samtidig, rammer det familieøkonomien hardt, sier han.

– Det som berører meg mest er hvor langt medlemmene er villige til å strekke seg. Noen lurer på om det er mulig å flytte deler av produksjonen til natta for å spare strøm. Arbeidsplassen betyr alt for folk, føyer Storevik til.

Debatt: «Kraftselskapene tar superprofitt på salg av strøm. Nå må politikerne ta grep»

NHO krever strømstøtte

Nestleder Anniken Hauglie i NHO tar til orde for en kompensasjonsordning til bedriftene. Kravet er en strømstøtte som bør være slik:

· Et omfang omtrent på nivå med strømstøtteordningen til privatkunder

· Støtten må gis i de dyreste vintermånedene

· Rettes inn mot små og mellomstore bedrifter

· Gjelde den delen av Norge som har hatt og har de høyeste prisene

· Være en engangshendelse og ikke et permanent tilbud fra myndighetene

– I vinter har utfordringen med høy strømregning for bedriftene kommet på toppen av en lang periode med tøffe smitteverntiltak, sier Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO, til FriFagbevegelse.

– Bedrifter skal i utgangspunktet drives for egen regning og risiko, men dette er en ekstraordinær situasjon som slår ut for hele bredden av næringslivet. Derfor mener vi riktig å innføre en støtteordning for små og mellomstore bedrifter, sier Hauglie.

Strømprisene: Trykkeri frykter at arbeidsplasser går tapt hvis strømkrisa fortsetter

EUs statsstøtteregler

Spørsmålet er hvor mye mer som kan gis i statlige strømstøtte til bedrifter uten at det kan få trøbbel med EØS og EUs statsstøtteregler.

– Vi mener det er rom for dette innenfor det som kalles bagatellmessig støtte av EØS-avtalens overvåkningsorgan ESA, sier Hauglie.

– Vi har satt noen prinsipper som vi mener bør være førende for utformingen av en ordning, men ønsker dialog med myndighetene om videre utforming, forteller hun.  

I dagens kompensasjonsordning for næringslivet kan selskaper med stort omsetningsfall få støtte til faste kostnader. Blant annet strøm.

Det forutsetter imidlertid et ganske stort omsetningsfall. NHO er blitt kontaktet av mange medlemsbedrifter i den sørlige delen av Norge i vinter.

– Framover trenger vi både økt nettkapasitet og økt fornybar produksjon i Norge, i tillegg til et krafttak for energieffektiviserende tiltak, sier Hauglie.

– Det internasjonale strømmarkedet er viktig for vår forsyningssikkerhet. Samtidig er det avgjørende å bygge ut nye, fornybare strømkilder for å sikre bærekraftig strøm for framtiden i Norge, påpeker hun.

Aktuelt: LO-topp går i strupen på strømopprør

Slik svarer regjeringen

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) avviser ikke å åpne pengesekken for å hjelpe bedriftene, men påpeker samtidig at det allerede er gitt mange milliarder kroner i støtteordninger.

Ap-statsråden har stor forståelse for at mange opplever situasjonen med uvanlig høye strømpriser de siste månedene som svært krevende.

 – Vi må hele tiden vurdere grensene mellom bedriftenes og statens ansvar. Det handler om at vi bruker fellesskapets midler på en mest mulig effektiv og rettferdig måte, sier Vestre til FriFagbevegelse.  

Spørsmålet er om staten skal kompensere for svingninger i strømprisene.

– Situasjon med ekstraordinære høye strømpriser er spesiell, o vi følger utviklingen tett. Jeg har god dialog med partene, og regjeringen avviser ikke at det kan bli aktuelt å vurdere nye grep, sier han.