Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Industrien er delvis reddet av lange faste strømavtaler, men nå begynner det å merkes både hos små og mellomstore bedrifter samt prosessindustrien. For mange kan strømregningen nå måles i millioner, og en fem-seks dobling. Små og mellomstore bedrifter, som ikke er en del av prosessindustrien, merker den dyre strømmen på bunnlinja.

FriFagbevegelse har utfordret næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) på hva næringsdepartementet gjør for å hjelpe bedrifter som har fått opp til seksdoblet sin strømregning.

Han avviser ikke å åpne opp pengesekken, men påpeker samtidig at det allerede er gitt mange milliarder i støtteordninger.

Får kompensasjon

Vestre understreker at han har stor forståelse for at mange opplever situasjonen med uvanlig høye strømpriser de siste månedene som svært krevende. 

Slik oppsummerer han hva politikerne har bidratt med:

Stortinget har sluttet seg til ordninger på over 20 milliarder kroner som skal hjelpe næringslivet ut av pandemien denne vinteren. Den nasjonale kompensasjonsordningen er åpnet og mange bedrifter har allerede fått penger på konto. Bedrifter med omsetningsfall vil få dekket inntil 85 prosent av de faste kostnadene. Her inngår også strøm og varme. 

– Vi må hele tiden vurdere grensene mellom bedriftenes og statens ansvar. Det handler om at vi bruker fellesskapets midler på en mest mulig effektiv og rettferdig måte, sier Vestre til FriFagbevegelse.  

Bedrifter er vant til markedssvingninger både på strøm, transport og andre ting. Spørsmålet han stiller, er om staten skal kompensere for slike svingninger eller ikke.

– Når det er sagt, har vi en helt spesiell situasjon med ekstraordinært høye strømpriser og derfor følger vi utviklingen tett. Jeg har god dialog med partene og regjeringen avviser ikke at det kan bli aktuelt å vurdere nye grep, poengterer Vestre.

Finansdepartementet anslår at om lag en tredjedel av elavgiftskuttet til 2,9 milliarder kroner fra nyttår vil komme næringslivet til gode. Kraftforedlende industri i fjor fikk 8,2 milliarder kroner i støtte gjennom fritak og redusert sats i elavgiften, og industrien i år vil få 2,8 milliarder i CO₂-kompensasjon.

Klubbnestor Egil (68) fortviler: Bedriften skaper mer vannkraft, men midt i strømkrisa må de permittere

Vil reindustrialisere

Vestre poengterer at ren og rimelig fornybar kraft har vært et av våre viktigste fortrinn siden Sam Eyde og Kristian Birkeland etablerte industrieventyret Norsk Hydro i 1905.

– Regjeringen vil legge til rette for reindustrialisering av Norge fra sør til nord og øst til vest. Dette vil skape nye jobber, kutte utslippene og øke eksporten fra fastlandet. Derfor må vi sikre at ren og rimelig fornybar kraft forblir et sterkt konkurransefortrinn, mener han.

– Det haster å komme i gang med ny energiproduksjon. Vi har et enormt potensial for flytende havvind, som både kan øke krafttilgangen til fastlandsindustrien samtidig som vi utvikler teknologi og skaper jobber bygget på kompetanse og erfaring fra verdensledende offshoreindustri. Havvind kan også benyttes til elektrifisering av norsk olje- og gassproduksjon, som vil være avgjørende for å nå målet om 55 prosent utslippsreduksjon innen 2030, sier Jan Christian Vestre.

Olje- og energiministeren jobber på høygir med disse spørsmålene.

– Regjeringen er opptatt av å få på plass infrastruktur der den trengs, når den trengs og at behandlingen av konsesjoner kan kortes ned. En viktig del av dette langsiktige arbeidet er også å kartlegge energibehovet og foreslå tiltak for økt kraftproduksjon framover. Dette skal blant annet en energikommisjon se nærmere på, sier næringsminister Jan Christian Vestre.  

Debatt: «Kraftselskapene tar superprofitt på salg av strøm. Nå må politikerne ta grep»