Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

I verkstedhallen på Sørumsand, i gamle Akershus fylke, er det produsert turbiner og utstyr til vannkraftverk siden tidlig på 70-tallet. Bare med forskjellige eiere. Egil Gundersen (68) kom til verkstedhallen første gang i 1971, da det het Sørumsand Verksted.

Han er lite overrasket over at strømkrisen har kommet for fullt.

– Det måtte alle se komme. Det er ikke noe som har dukket opp de tre siste månedene. En ting er at vi eksporterer strøm. En annen ting er at det er stengt ned kullkraftverk og atomkraftanlegg. Å tro at de skal fikse dette med vind og sol er som å tro på julenissen, sier Gundersen til FriFagbevegelse.

Han er tidligere mangeårig leder og nåværende nestleder i verkstedsklubben til Fellesforbundet hos Rainpower. Tirsdag hadde han besøk av stortingsrepresentant Sverre Myrli (Ap) og LO-sekretær Are Tomasgard.

Den største utfordringen

Myrli, som sitter i næringskomiteen på Stortinget, synes det rett og slett er meningsløst at man ikke utnytter mulighetene som ligger i vannkraften bedre enn i dag.

– Vi har en stor diskusjon om olje og gass, hvor lenge vi skal drive med det. Om vindkraft både til havs og på land, og om vernede vassdrag kan bygges ut mer. Men oppgradering av eksisterende vannkraftverk er vel i utgangspunktet alle enige om at er fornuftig. sier han.

– Det løser ikke alle energiutfordringer vi har, men du kan i alle fall øke kraftproduksjonen betydelig gjennom dette. Du kan komme et stykke på vei. Det er meningsløst at vi ikke utnytter vannkraften fullt ut, mener Myrli.

Leder for verkstedet hos Rainpower, Christian H. Horneman, innrømmer at avdelingene i produksjonen har for lite å gjøre.

– Den største utfordringen er knallhard konkurranse med store utenlandske aktører som kraftselskapene i stor grad velger å utnytte maksimalt. Dette kommer i tillegg til kraftselskapenes manglende investeringsbeslutninger for oppgraderinger og utvidelse, sier Horneman.

Derfor er bedriften i gang med permitteringer fram til sommeren. 11,5 årsverk fordelt på 14 ansatte er tatt ut av produksjonen.

Han synes det er en frustrerende situasjon. Men håper og tror at aktiviteten kan ta seg litt opp fra sommeren av.

Egil Gundersen hos Rainpower (t.v.) hadde besøk av LO-sekretør Are Tomasgard og stortingsrepresentant Sverre Myrli.

Helge Rønning Birkelund

– Skriker etter kraft

– Landet skriker etter mer kraft. Vi kan hjelpe til. Oppgraderinger og nytt utstyr kan få mye større effekt ut av dagens vannkraftverk, sier Horneman.

Årsaken til at ordrebøkene er nesten tomme, vil han ikke spekulere i.

Men prisen på strøm er en medvirkende årsak: Når prisen er for lav, vil man ikke bruke penger på å investere i en oppgradering hvis man ikke må. Nå, som prisen er så høy, vil man helst produsere for å ta ut økonomien av kraften.

LO-sekretær Are Tomasgard sparer ikke på kruttet når han kommenterer situasjonen til Rainpower.

– Man kunne kanskje ikke forutse så mange sammenfallende årsaker til dagens høye strømpris. Men utsikten om at dette vil vedvare er høyst til stede. Det vi imidlertid har vært klar over lenge, er verdien av fornybar vannkraft. Den er enorm. Hvis vi rehabiliterer gamle kraftverk og får enda mer kraft ut av eksisterende vannkraftverk, og allerede rørt natur, er det ikke bare lurt. Det er et samfunnsoppdrag. Det er en plikt vi har å gjøre, sier Are Tomasgard til FriFagbevegelse.

Debatt: «Kraftselskapene tar superprofitt på salg av strøm. Nå må politikerne ta grep»

Må snu seg rundt

Tomasgard beskylder kraftselskapene for å være sendrektige.

– Noen må gå i seg selv. Snu seg rundt, og få fortgang i prosjektene. Potensialet er stort. Om vi så snakker om fire terawatt, er det tre prosent av den totale vannkraftproduksjonen i dag. Bare gjennom en oppgradering. Vi kan ikke vente i 20 år på det, mener Tomasgard.

– Vi har folk som kan og har alle ferdigheter til å gjøre den jobben. Det er ikke noe å diskutere en gang. Det er bare å løfte seg selv i nakken. Komme i gang fort som f …, mener Tomasgard.

Han utfordrer kraftselskapene, som har ansvaret for å sette i gang prosjektene. De fikk en forbedret avskrivningsregel i fjor. De sa de ikke kunne sette i gang fordi prisen var for lav.

– Det kan de i hvert fall ikke si nå. Det er bare å gjøre jobben sin. Vannkraft vil ha en verdi i det uendelige. Å ikke ta ut det potensial er dårlig økonomi, hevder han.

Folket burde takke Egil og Rune

Samtidig står Rune Sandmoen (59) å pusser på et løpehjul som er produsert hos Rainpower.

Akkurat nå har de kun ett løpehjul i produksjon. På begynnelsen av 2000-tallet ble det levert ut et løpehjul hver måned.

Egil Gundersen (t.v.) og Rune Sandmoen har over 90 års erfaring fra produksjon av utstyr til vannkraftanlegg. Nå er ordrebøkene nesten tomme.

Helge Rønning Birkelund

Selv har Sandmoen vært i bedriften i 43 år. Are Tomasgard mener folket burde takke Egil, Rune og alle som har jobbet i bransjen hver eneste dag for alle de kilowattimene de har bidratt med.

– Regulerbar kraft har vært en kjempefin inntektskilde for landet og kommunene. Hadde det ikke vært for vannkrafta hadde vi ikke hatt noen industri i Norge, mener Are Tomasgard.

Sverre Myrli er opptatt av kompetansemiljøet hos Rainpower:

– Det er kanskje Norges fremste når det gjelder oppgradering av vannkraftverk. Der skulle en jo tro at ordrebøkene nå var fulle, at det gikk så det suste, og at kraftverkene våre oppgraderes. Men nei, Rainpower må permittere ansatte fordi de har for lite oppdrag. Det er helt utrolig at kraftselskapene ikke benytter anledningen til å oppruste de kraftverkene vi har. Tidligere har kraftbransjen sagt at det må gjøres noe med de økonomiske rammebetingelsene. Det er gjort, Stortinget har endret avskrivingsreglene for å imøtekomme kraftselskapene. Dermed skulle det bli mer lønnsomt å oppgradere kraftverkene. Men det skjer altfor lite, mener Sverre Myrli.

LO hardt ut mot Listhaug: – Frp visste at strømprisene ville øke

Tar ofte mellom 5 og 10 år

Pressetalsmann Knut Fjerdingstad har svart på vegne av Statkraft. Han sier at Statkraft ikke helt kjenner seg igjen i denne beskrivelsen.

– Statkraft har økt sin normalproduksjon i Norge med nesten 3 prosent gjennom opprusting og utvidelser siden 2005, som har gitt ca. 1500 GWh (1,5 TWh) ny energiproduksjon. Fra 2011 til 2020 brukte Statkraft 12 milliarder kroner på reinvesteringsprosjekter, det vil si et snitt på 1,2 milliarder kroner i året, forklarer han.

– Når vi gjør reinvesteringer, inkluderer vi også lønnsomme oppgraderinger og forbedringer. I år åpner vi to nye kraftverk i eksisterende anlegg. Storlia og Vesle-Kjela sør og vest for Hardangervidda. Dette er gode eksempler på smart og lønnsom utvidelse av vannkraft, ved at vi utnytter fall i en tunnel som allerede er der., sier Knut Fjerdingstad.

Statkraft ser på flere muligheter etter både skatteendringer, markedsutvikling og nettplaner, men tiden fra en mulighet kommer opp og veien videre til konsesjon og investeringsbeslutning, er ofte mellom 5 og 10 år.

– I det tiåret vi er inne i nå har Statkraft flere store reinvesteringer i våre norske vannkraftverk, slik at de kan bidra med fornybar kraft og skape verdier også i mange år framover. Tidspunktene for disse reinvesteringene avhenger av tilstanden på anleggene og endringer i eksterne krav.

Når det gjelder spørsmålet om utbygging i vernede vassdrag, er det et spørsmål som både berører behovet for kraft i Norge og miljøhensyn, og som norske politikere må ta stilling til.

– Dersom det kommer endringer i regelverket vil Statkraft vurdere det på vanlig måte, ut fra lønnsomhet, teknisk gjennomførbarhet og ikke minst miljøhensyn, melder pressetalsmann i Statkraft, Knut Fjerdingstad.

Kommentar om strømsjokket: «Politikere kan ikke rømme fra sin historie»