JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret 2022:

Fellesforbundet krever stort lønnshopp: – Nå er det arbeidsfolks tur

Prisene har løpt fra lønna. – Nå er det kroner og øre som gjelder, sier forbundsleder Jørn Eggum om årets lønnsoppgjør.
FORBUNDSVIST: Fellesforbundet-leder Jørn Eggum ønsker hånda på rattet i årets lønnsoppgjør.

FORBUNDSVIST: Fellesforbundet-leder Jørn Eggum ønsker hånda på rattet i årets lønnsoppgjør.

Håvard Sæbø

tormod@lomedia.no

Tirsdag vedtok forbundsstyret i Fellesforbundet, det største fagforbundet i privat sektor, kravene sine i årets hovedoppgjør.

Å styrke medlemmenes kjøpekraft er krav nummer én, varsler forbundet. Det betyr at årets lønnstillegg må bli høyere enn prisveksten.

– Når prisene stiger uten at lønna henger med, så tjener bedriftene gode penger. Vi har hatt moderate oppgjør, mens mange bedrifter tjener veldig godt. Nå er det arbeidsfolks tur til å få sin del av kaka, sier forbundsleder Jørn Eggum i ei pressemelding.

Bakgrunnen er at historisk høye strømpriser ligger an til å spise opp fjorårets lønnsvekst og vel så det. Prisveksten i 2021 var 3,5 prosent, ifølge SSB, mens ramma for lønnsoppgjøret mellom LO og NHO var 2,7 prosent.

Eggum om strømprisene: – Vi kan ikke sitte stille og se på at disse strømregningene fyker i været

– Vi skal forhandle fram et oppgjør som konkurranseutsatt sektor har rygg til å bære, og det skal vi gjøre samtidig som kjøpekrafta skal øke. Folk skal få mer igjen i lommeboka, krever Eggum.

Klubber, avdelinger og bransjeråd i Fellesforbundet har diskutert årets tariffoppgjør sia i fjor høst. Tilbakemeldingene er entydige og et samla forbund står bak kravene, sier forbundslederen.

– Nå er det kroner og øre som gjelder.

Andre økonomiske krav er som vanlig lønnstillegg i form av kronetillegg, ekstra lønnstillegg til lavtlønte, høyere lønnssatser i overenskomstene og økte matpengesatser.

Lavlønnstilleggene har i mange år blitt gitt ut fra snittlønna på hver overenskomst. I årets lønnsoppgjør vil forbundet vurdere alternative og mer treffsikre modeller.

Vil ha forbundsvist

Fellesforbundet anbefaler at LO gjennomfører et forbundsvist oppgjør. Det betyr at LO-forbundene og arbeidsgiverforeningene selv forhandler om hver enkelt tariffavtale. Forbundsvist er den vanligste oppgjørsformen i hovedoppgjørene i privat sektor anna hvert år.

Først ut i forbundsvise forhandlinger er alltid frontfaget – Industrioverenskomsten mellom Fellesforbundet og NHO-foreninga Norsk Industri – som legger føringer for andre lønnsoppgjør i Norge. Frontfagsmodellen er viktigere enn noen gang, mener Eggum.

– Restriksjonene og tiltakene under pandemien har skapt en ubalanse mellom bransjer, og ulikhet mellom lønnstakere. Denne ubalansen må vi korrigere uten å tape konkurransekraft.

Ikke AFP

Fellesforbundet vil altså ikke ha avtalefestet pensjon (AFP) inn i årets tariffoppgjør, noe som hadde vært grunn til et samordna oppgjør. Forbundet viser til at regjeringa har lova at de skal gå inn i forhandlinger med partene i arbeidslivet om statens bidrag til ei bedre og mer rettferdig ordning.

LOs representantskap vedtar oppgjørsformen og endelige krav til tariffoppgjøret på et møte 22. februar.

Andre krav

• Etter- og videreutdanning: Fellesforbundet mener det er behov for en etter- og videreutdanningsreform som sikrer at folk får utviklet sin kompetanse i et arbeidsliv i omstilling.

• Likestilling: Det fremmes krav for styrking av overenskomstenes bestemmelser om likestilling, samt krav om at arbeidsgiver skal tilby tilpasset arbeidstøy for både kvinner og menn.

• HMS: Det fremmes kav om at arbeidsgiver skal dekke utgiftene til vernebriller med styrke.

• Velferdspermisjoner: Det tas initiativ til et arbeid mellom partene for å lage ei bredere ordning for korte velferdspermisjoner.

Kilde: Fellesforbundet

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Andre krav

• Etter- og videreutdanning: Fellesforbundet mener det er behov for en etter- og videreutdanningsreform som sikrer at folk får utviklet sin kompetanse i et arbeidsliv i omstilling.

• Likestilling: Det fremmes krav for styrking av overenskomstenes bestemmelser om likestilling, samt krav om at arbeidsgiver skal tilby tilpasset arbeidstøy for både kvinner og menn.

• HMS: Det fremmes kav om at arbeidsgiver skal dekke utgiftene til vernebriller med styrke.

• Velferdspermisjoner: Det tas initiativ til et arbeid mellom partene for å lage ei bredere ordning for korte velferdspermisjoner.

Kilde: Fellesforbundet