Lønnsoppgjøret 2022:
Fellesforbundet krever stort lønnshopp: – Nå er det arbeidsfolks tur
Prisene har løpt fra lønna. – Nå er det kroner og øre som gjelder, sier forbundsleder Jørn Eggum om årets lønnsoppgjør.
FORBUNDSVIST: Fellesforbundet-leder Jørn Eggum ønsker hånda på rattet i årets lønnsoppgjør.
Håvard Sæbø
tormod@lomedia.no
Tirsdag vedtok forbundsstyret i Fellesforbundet, det største fagforbundet i privat sektor, kravene sine i årets hovedoppgjør.
Å styrke medlemmenes kjøpekraft er krav nummer én, varsler forbundet. Det betyr at årets lønnstillegg må bli høyere enn prisveksten.
– Når prisene stiger uten at lønna henger med, så tjener bedriftene gode penger. Vi har hatt moderate oppgjør, mens mange bedrifter tjener veldig godt. Nå er det arbeidsfolks tur til å få sin del av kaka, sier forbundsleder Jørn Eggum i ei pressemelding.
Bakgrunnen er at historisk høye strømpriser ligger an til å spise opp fjorårets lønnsvekst og vel så det. Prisveksten i 2021 var 3,5 prosent, ifølge SSB, mens ramma for lønnsoppgjøret mellom LO og NHO var 2,7 prosent.
Eggum om strømprisene: – Vi kan ikke sitte stille og se på at disse strømregningene fyker i været
– Vi skal forhandle fram et oppgjør som konkurranseutsatt sektor har rygg til å bære, og det skal vi gjøre samtidig som kjøpekrafta skal øke. Folk skal få mer igjen i lommeboka, krever Eggum.
Klubber, avdelinger og bransjeråd i Fellesforbundet har diskutert årets tariffoppgjør sia i fjor høst. Tilbakemeldingene er entydige og et samla forbund står bak kravene, sier forbundslederen.
– Nå er det kroner og øre som gjelder.
Andre økonomiske krav er som vanlig lønnstillegg i form av kronetillegg, ekstra lønnstillegg til lavtlønte, høyere lønnssatser i overenskomstene og økte matpengesatser.
Lavlønnstilleggene har i mange år blitt gitt ut fra snittlønna på hver overenskomst. I årets lønnsoppgjør vil forbundet vurdere alternative og mer treffsikre modeller.
Vil ha forbundsvist
Fellesforbundet anbefaler at LO gjennomfører et forbundsvist oppgjør. Det betyr at LO-forbundene og arbeidsgiverforeningene selv forhandler om hver enkelt tariffavtale. Forbundsvist er den vanligste oppgjørsformen i hovedoppgjørene i privat sektor anna hvert år.
Først ut i forbundsvise forhandlinger er alltid frontfaget – Industrioverenskomsten mellom Fellesforbundet og NHO-foreninga Norsk Industri – som legger føringer for andre lønnsoppgjør i Norge. Frontfagsmodellen er viktigere enn noen gang, mener Eggum.
– Restriksjonene og tiltakene under pandemien har skapt en ubalanse mellom bransjer, og ulikhet mellom lønnstakere. Denne ubalansen må vi korrigere uten å tape konkurransekraft.
Ikke AFP
Fellesforbundet vil altså ikke ha avtalefestet pensjon (AFP) inn i årets tariffoppgjør, noe som hadde vært grunn til et samordna oppgjør. Forbundet viser til at regjeringa har lova at de skal gå inn i forhandlinger med partene i arbeidslivet om statens bidrag til ei bedre og mer rettferdig ordning.
LOs representantskap vedtar oppgjørsformen og endelige krav til tariffoppgjøret på et møte 22. februar.
Andre krav
• Etter- og videreutdanning: Fellesforbundet mener det er behov for en etter- og videreutdanningsreform som sikrer at folk får utviklet sin kompetanse i et arbeidsliv i omstilling.
• Likestilling: Det fremmes krav for styrking av overenskomstenes bestemmelser om likestilling, samt krav om at arbeidsgiver skal tilby tilpasset arbeidstøy for både kvinner og menn.
• HMS: Det fremmes kav om at arbeidsgiver skal dekke utgiftene til vernebriller med styrke.
• Velferdspermisjoner: Det tas initiativ til et arbeid mellom partene for å lage ei bredere ordning for korte velferdspermisjoner.
Kilde: Fellesforbundet
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
Flere saker
Andre krav
• Etter- og videreutdanning: Fellesforbundet mener det er behov for en etter- og videreutdanningsreform som sikrer at folk får utviklet sin kompetanse i et arbeidsliv i omstilling.
• Likestilling: Det fremmes krav for styrking av overenskomstenes bestemmelser om likestilling, samt krav om at arbeidsgiver skal tilby tilpasset arbeidstøy for både kvinner og menn.
• HMS: Det fremmes kav om at arbeidsgiver skal dekke utgiftene til vernebriller med styrke.
• Velferdspermisjoner: Det tas initiativ til et arbeid mellom partene for å lage ei bredere ordning for korte velferdspermisjoner.
Kilde: Fellesforbundet