JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Økende forskjeller i Norge:

Lavtlønte blir hengende etter. Dette vil SV gjøre for å snu utviklinga

Et organisert arbeidsliv er avgjørende for å bekjempe de store lønnsforskjellene, mener SVs nestleder Kirsti Bergstø.
Gapet øker mellom de som tjener minst og de som tjener mest. Det haster å få snudd utviklingen, mener SV-nestleder Kirsti Bergstø. (Arkivfoto)

Gapet øker mellom de som tjener minst og de som tjener mest. Det haster å få snudd utviklingen, mener SV-nestleder Kirsti Bergstø. (Arkivfoto)

Ole Palmstrøm

aslak@lomedia.no

Det er store forskjeller mellom de lavest lønnede jobbene og andre jobber, slår den ferske rapporten «Jobbene med lavest lønn» fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fast. SSB har fulgt lønnsutviklingen over fem år. SV mener rapporten gir grunnlag for å ta flere politiske grep.

– Det er dypt urovekkende at store yrkesgrupper har stått på stedet hvil eller til og med sakket akterut når det gjelder inntekter. Dette er en alvorlig situasjon, og det haster med å snu utviklingen, sier Kirsti Bergstø, nestleder i SV, til FriFagbevegelse.

Yngre i lavest lønnede jobber

Bransjene som preges av lave lønninger blant de ansatte er varehandel, overnatting, servering og personlig tjenesteyting, heter det i rapporten.

Bergstø hevder at regjeringen ikke fører en aktiv politikk for mindre forskjeller mellom folk.

Med SSB-rapporten som bakgrunn ønsker derfor SV å gjøre følgende for å bekjempe ulikhetene i lønn:

• Hele og faste stillinger

• Styrke det organiserte arbeidslivet

• Avvikle bemanningsbransjen

• Fagorganisering som tema i skolen

• Opprette en Lavlønnskommisjon

– En høy organisasjonsgrad gir kampkraft og gjennomslag, men det betinger et arbeidsliv som gjør det mulig å organisere arbeidsfolk. Faste og hele stillinger vil bidra til at flere organiserer seg. Det blir mindre gjennomtrekk og bruk og kast-mentalitet fra arbeidsgivere, sier Bergstø.

Arbeidsliv som skolepensum

De med dårligst lønn er som oftest unge, heter det i rapporten. Ansatte i de 20 prosent lavest lønnede jobbene er yngre, til dels mye yngre, enn de som bekler de øvrige jobbene. Snittalderen på det laveste lønnstrinnet er 28,6 år.

Les også: Andreas har en av Norges dårligst betalte jobber: – Uverdig

Unge arbeidstakere har dessuten alltid hatt en lav organisasjonsgrad. Det har også Fafo-forsker Kristine Nergaard uttalt overfor FriFagbevegelse.

Mange har ekstrajobber ved siden av studier uten å organisere seg. Små bedrifter innen uteliv og varehandel har oftere betydelig lavere organisasjonsgrad enn større bedrifter. Det er også her mange unge jobber.

– Unge har i mindre grad kjennskap til helt grunnleggende forhold i arbeidslivet som rettigheter og fagforeninger. Derfor må de få vite om dette dette tidlig. Elever på videregående må få lære om rettigheter og plikter i arbeidslivet og organisasjonenes rolle i den norske arbeidslivsmodellen, mener SVs nestleder.

Hele og faste stillinger

Mens regjeringa dytter ansvaret over på den enkelte, har SV tatt nødvendige grep for å sikre hele og faste stillinger, hevder Bergstø. Et forslag fra partiet om å styrke retten til heltid er blant annet til behandling i Stortinget.

Les også: Vektere som jobber ufrivillig deltid tør ikke å stå fram: – Frykter hevnaksjoner

Hele stillinger gir grunnlag både for forutsigbar økonomi og at folk organiserer seg, understreker SV.

– Deltidsfella er en gambling med smittefaren i koronapandemien, sier Bergstø.

– Det har ikke kommet noen tiltak fra regjeringen for å redusere deltid og hindre at ansatte jobber på flere institusjoner. Å få kontroll på hvem som jobber hvor er et ekstremt effektivt tiltak, men regjeringen skyver dette ansvaret over på den enkelte, mener SV-nestlederen.

Krav om avvikling av bransje

SVs politikk er at bemanningsbransjen skaper et arbeidsliv preget av løsarbeid og utrygghet. Partiet vil derfor ha et innleieforbud av midlertidig arbeidskraft.

– SSB-rapporten viser tydelig hvor viktig det er å sørge for å ha et trygt og organisert arbeidsliv. Da må bemanningsbransjen også avvikles. Hele dette konseptet undergraver hele og faste stillinger, sier Bergstø.

Les også: Rødt-lederen med kraftsalve mot bemanningsbransjen

– Bemanningsbransjen har tatt seg inn i en stadig større del av arbeidslivet, og det er nødvendig å ta et oppgjør med denne utviklingen. Vi må sikre hele og faste stilling, både i kommunene og med nasjonale grep gjennom lovverk.

Høyre, derimot, vil ikke legge ned bemanningsbransjen. Det bekrefter stortingsrepresentant Margret Hagerup overfor FriFagbevegelse.

– Denne bransjen er viktig for å ta arbeidstoppene særlig i industrien og når det gjelder vikariater, mener Hagerup.

– Samtidig må arbeidsformidling skje i ordnede former. Derfor var det Høyre-regjeringa og ikke SVs rødgrønne regjering som innførte forbud mot nulltimerskontrakter, strammet inn arbeidsmiljøloven for bemanningsforetakene, etablerte sentrene mot arbeidslivskriminalitet og skjerpet straffene for useriøse aktører, føyer hun til.

Saken fortsetter under bildet.

Margret Hagerup (H) er medlem av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Hun imøtegår kritikken fra SV.

Margret Hagerup (H) er medlem av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Hun imøtegår kritikken fra SV.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

De som tjener minst og mest

SV tar til orde for å sette ned en lavlønnskommisjon for å se på hvordan lønn og arbeidsforhold i lavlønnsyrker kan løftes.

– Det er avgjørende at Norge som samfunn diskuterer sammenhengene som fører til det økte gapet mellom de som tjener minst og de som tjener mest, sier partiets nestleder.

– En lavlønnskommisjon er viktig for at partier og fagbevegelse i fellesskap skal snu kursen og finne løsninger, sier hun.

Les også: – Den norske modellen har virkelig bestått stresstesten, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen

Partier bør ikke legge seg direkte opp i lønnsdannelsen, men ta grep for å sikre et trygt og organisert arbeidsliv, ifølge SV.

– Derfor vil det være verdifullt å ha en slik kommisjon. Vi må få fram klare sammenhenger om hva som ligger til grunn for den økende ulikheten i inntekt og ta kraftfulle grep for å snu utviklinga, påpeker SVs nestleder.

Avviser påstandene fra SV

Ifølge Margret Hagerup er Høyre opptatt av å ha et trygt og godt arbeidsliv med ordentlige lønninger. Hun avviser påstandene fra SV.

Høyre-politikeren minner om at partiet har tatt flere grep. Det være seg å stramme inn reglene i arbeidsmiljøloven for å få mer heltid, eller å styrke satsingen på kompetanse. Det er også blitt jobbet konsekvent for mindre bruk av deltid i offentlig sektor, for eksempel i helse og omsorg.

– Dette gir mer trygghet for arbeidstakerne og høyere lønn. Vi er selvsagt ikke i mål, og vi skal fortsette å skape et mer inkluderende og rettferdig arbeidsliv, sier hun.

På ett punkt er hun imidlertid enig med Bergstø. Det gjelder lønnsutviklingen blant de med lavest inntekt. Hagerup innrømmer at den har vært for dårlig.

– Vi har satt ned et ekspertutvalg som ser på hvordan arbeidslivet utvikler seg, hvordan vi kan inkludere flere, få mer heltid og hva vi kan gjøre for å sikre et høyere lønnsnivå for alle. Dette er forsinket på grunn av pandemien, men er like rundt hjørnet, forsikrer hun.

Warning
Annonse
Annonse