JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Statsbudsjettet 2022

Solberg-regjeringa vil redusere formuesskatten med 500 millioner kroner

Høyre vil også gjøre det skattefritt å ha formue på inntil 1,6 millioner kroner.
Avtroppende finansminister Jan Tore Sanner (Høyre) kaller formuesskatten på aksjer og driftsmidler «en skatt på norsk eierskap».

Avtroppende finansminister Jan Tore Sanner (Høyre) kaller formuesskatten på aksjer og driftsmidler «en skatt på norsk eierskap».

Javad Parsa / NTB

yngvil@lomedia.no

Den avtroppende Solberg-regjeringa vil redusere formuesskatten med over 500 millioner kroner neste år.

Solberg-regjeringa foreslår at for eksempel aksjeeiere skal få mer i skatterabatt. Skatterabatt betyr at myndighetene ikke legger hele verdien til grunn når de regner ut skatten.

Høyre vil at aksjeeiere bare skal skatte av 50 prosent av aksjenes egentlige verdi og altså betale mindre i formuesskatt i 2022. Den økte skatterabatten gjelder også eierskap av driftsmidler, som for eksempel traktorer og fiskebåter.

Det er en ytterligere skattelette sammenlignet med 2020. Da skattet aksjeeiere av 65 prosent av verdien.

Aktuelt: Erna har brukt ett år på budsjettet. Nå har Jonas 25 dager på å endre det

– Skatt på norsk eierskap

Avtroppende finansminister Jan Tore Sanner (Høyre) kaller formuesskatten på aksjer og driftsmidler «en skatt på norsk eierskap». Han mener lavere skatt her «gjør det mer lønnsomt å investere i norskeide bedrifter og arbeidsplasser».

– Regjeringen ønsker å legge til rette for norsk næringsvirksomhet og styrke det norske private eierskapet ytterligere gjennom nye lettelser i formuesskatten på arbeidende kapital, sier finansminister Sanner i en pressemelding. Høyre kaller for eksempel aksjer og driftsmidler for arbeidende kapital. Høyres mål er å fjerne skatt på aksjer og driftsmidler helt.

Støre: – Gjenkjennelige høyretoner

Kommende statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier dette om regjeringas forslag til kutt i formuesskatten:

– Det er gjenkjennelige høyretoner, og ikke politikken vi mener er riktig. Vi mener de med mest i formue og inntekter kan betale noe mer, sånn at det blir kutt for folk med lavere inntekter. Vi håper vi har anledning til å gjøre endringer i vårt tilleggsbudsjett, sier Støre til NRK.

Han vil likevel ikke avvise kuttet her og nå.

– Jeg kommenterer ikke detaljer, men dette er helt åpenbart en politikk vi ikke ville ha lagt opp til, sier han.

Dette har Ap og Sp tidligere sagt om formuesskatt:

Ap har sagt at de vil skjerpe skattleggingen av aksjer, driftsmidler og næringseiendom. De vil redusere skatterabatten for aksjer, driftsmidler og næringseiendom til 20 prosent.

Eksempelvis, hvis du har aksjer eller driftsmidler for 100.000, vil de at du betaler formuesskatt av 80.000 kroner.

Senterpartiet foreslo i sitt alternative statsbudsjett for 2021 et helt klart skille mellom eierskap av aksjer og driftsmidler. Partiet ønsker en høyere skatt på aksjer enn driftsmidler.

Sp vil øke rabatten for driftsmidler og gjeld i formuesskatten til 60 prosent.

Hvis du for eksempel eier driftsmidler til 100.000 kroner, skal du betale formuesskatt på 40.000 kroner.

Partiet vil øke verdsetting i formuesskatten på aksjer og tilordnet gjeld slik at det gis en skatterabatt på 25 prosent. Hvis du for eksempel eier aksjer for 100.000 kroner, vil de at du betaler formuesskatt av 75.000.

Oversikt: Hva vil partiene gjøre med formuesskatten?

Økt bunnfradrag

Regjeringa foreslår også å øke bunnfradraget i formuesskatten til 1,6 millioner kroner neste år.

Hva er bunnfradrag? Det betyr at myndighetene trekker fra et bestemt beløp fra formuen før de beregner skatten. I dag er bunnfradraget 1,5 millioner kroner. Altså, hvis formuen din er mindre enn 1,5 millioner kroner betaler du ikke formuesskatt.

Legges bunnfradraget høyere, betyr det for eksempel at helt vanlige folk kan ha litt mer formue enn nå og slippe å skatte av den.

Ap vil øke bunnfradraget til 1,7 millioner kroner og Senterpartiet til 1,8 millioner kroner.

Aktuelt: Skatt på arv kan bli et stridstema etter valget. Se ekspertenes mening om ny arveavgift

Samme sats for formuesskatt

Høyre foreslår at selve satsen for formuesskatten forblir den samme som i dag.

I dag er reglene slik at du betaler 0,85 prosent formuesskatt, på formue over 1,5 millioner kroner.

Har du 1,5 millioner i formue, betaler du altså 12.750 kroner i formuesskatt.

I 2013 var formuesskatten på 1 prosent, under den rødgrønne regjeringa, for folk med over 1 million kroner i formue.

I 2014 reduserte Høyre-regjeringa formuesskatten til 0,85 prosent, for folk med 1,2 millioner i formue.

Ap ønsker å øke satsen til 1,1 prosent. For formuer over 20 millioner kroner vil partiet gi høyere formuesskatt, på 1,3 prosent.

Sp har sagt at de vil øke satsen på formuesskatten til 1 prosent.

Mye lest og delt: Nav-ansatte vil ha slutt på kutt i ytelser: – Ingen blir frisk av at en tar fra dem pengene

Dyrere å eie dyr bolig

Regjeringa foreslår også å øke verdsettelsen av de dyreste primærboligene neste år. For den delen av verdien som overstiger 15 millioner kroner, øker verdsettelsen fra 25 til 50 prosent.

Boliger med lavere verdi enn 15 millioner kroner skjermes, og vil fortsatt ha en lav verdsettelse på 25 prosent. Det betyr at man bare skatter av 25 prosent av boligens egentlige verdi.

– Vi balanserer hensynet til boligeierne og hensynet til å stimulere til investeringer i næringsvirksomhet. Vi håper at økt verdsettelse av boliger kan bidra til at en større del av sparingen går til næringsvirksomhet, sier finansminister Sanner.

Regjeringa foreslår å øke verdsettelsen av sekundærboliger fra 90 til 95 prosent. Videre foreslås det å oppjustere formuesverdiene for fritidsboliger med 10 prosent. Dette vil bidra til å begrense etterslepet i formuesverdier for fritidsboliger, som har økt de siste årene, heter det fra den avtroppende regjeringa.

Warning
Annonse
Annonse