Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Halvparten av velgerne vil ha en ny arveavgift, viser en fersk undersøkelse fra Sentio. Folk er lei økonomiske forskjeller, og de har fått med seg at dette skyldes at de rikeste drar ifra, hevder SV-leder Audun Lysbakken.

Fem eksperter er enige om at de økonomiske ulikhetene vil bli mindre av å innføre en skatt på arv.

– Hvis man ser for seg et framtidig samfunn med mer omfordeling og mindre konsentrasjon av økonomisk makt, er arveavgift et svært viktig tiltak. Da vil man ikke bare redusere framtidige forskjeller, men også få en mer rimelig overensstemmelse mellom skattlegging av flaks og talent, sier Rolf Aaberge, forsker i Statistisk sentralbyrå (SSB), til FrFagbevegelse.

Usikker på hva du skal stemme? Bli klokere med FriFagbevegelses velgerguide

Effekt først langt fram i tid

Arveavgiften ble fjernet av Høyre-regjeringen 1. januar 2014. Den gamle arveavgiften var på mellom 6 og 15 prosent av arv eller gaver over 470.000 kroner. Arv til ektefelle var ikke avgiftspliktig. SV vil innføre en avgift på arv som er over fem millioner kroner per arving, og som øker jo større arven er.

Aaberge påpeker at en innføring av arveavgift ikke vil ha en umiddelbar effekt. Det skjer gjennom et generasjonsskifte.

Ifølge SSB-forskeren har mange av de rikeste allerede overført formuene sine til yngre arvinger. Derfor vil virkningene av en slik skatt først få en betydelig effekt langt fram i tid.

– Hvis flertallet på Stortinget ønsker å snu den 30–40 år lange trenden med økende inntekts- og formuesulikhet, må de ta i bruk flere tiltak, mener han.

Saken fortsetter under bildet.

Arveavgift er et svært viktig tiltak for å få mer omfordeling og mindre konsentrasjon av økonomisk makt, mener SSB-forsker Rolf Aaberge.

Sissel M. Rasmussen

– Siden hovedforklaringen på økt økonomisk ulikhet i Norge skyldes konsentrasjon av store kapitalinntekter på toppen av inntektsfordelingen, framstår økt skatt av kapitalinntekt og formue som mest relevante tiltak – spesielt den delen av kapitalinntekten som tilhører eierne av selskapene, sier den anerkjente forskeren.

Skulle vært utredet

Et grunnleggende prinsipp i et liberalt demokrati er at det skal lønne seg å arbeide, minner Aaberge om.

– Problemet i Norge, i motsetning til mange andre europeiske land, er at arv er skattefritt, mens arbeid beskattes relativt hardt, sier han.

– Det burde ha vært motsatt. Derfor er det vanskelig å forstå begrunnelsen for at flertallet på Stortinget fjernet arveavgiften uten å ha fått laget en utredning om alternative utforminger. Når et offentlig tiltak ikke fungerer, er ikke løsningen å fjerne tiltaket, men å undersøke muligheten for forbedringer.

Les også: Agenda-sjefen vil ha ny arveavgift: – Norge har flere dollarmilliardærer enn USA

Skal ikke ramme vanlige folk

Arveavgift er et godt virkemiddel for å hindre konsentrasjon av penger og makt, ifølge Kalle Moene. Han er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo.

– Er det ønskelig å ta i bruk arveskatter ut fra et fordelingssynspunkt? Da tror jeg svaret er ja, sier Moene til FriFagbevegelse.

Saken fortsetter under bildet.

Professor Kalle Moene tror det er ønskelig å ta i bruk arveskatt ut fra et fordelingssynspunkt.

Jan-Erik Østlie

– Arveskatten bør i tilfelle ha et relativt høyt formuesbeløp som er skattefritt – for eksempel 10 til 15 millioner kroner. Intensjonen med en omfordelende arveskatt er ikke å ramme vanlige folk, men å forhindre ytterligere formue-konsentrasjon til de rikeste dynastiene, påpeker han.

Moene er ikke i tvil om at bunnfradraget og skattesatsen bør ligge på et betydelig høyere nivå enn i den forrige arveavgiften.

– Arveskatt burde kombineres med en universell arv til alle innbyggere, sier Moene, og skisserer en ordning der all arveskatt gikk til omfordeling i form av et voksenstipend eller startkapital til alle ungdommer på myndighetsdagen.

– Både arveskatter og voksenstipend ville isolert sett ha gitt en kraftig omfordeling. Kombinasjonen av de to ville trolig medføre at en betydelig arveskatt også kunne bli politisk populær, mener han.

Fra mye til lite

Ifølge økonomiprofessor Gisle James Natvik ved Handelshøyskolen BI «virker det sannsynlig at den rette skattesatsen på arv er større enn null – hvis man ønsker et system som omfordeler fra rike til fattige uten å drepe insentivene til å jobbe og skape verdier».

– Arveavgift er et potensielt veldig presist verktøy for å omfordele midler fra de som får mye verdier til de som får lite verdier av andre grunner enn egeninnsats, sier Natvik.

Saken fortsetter under bildet.

Professor Gisle James Natvik, Handelshøyskolen BI

BI

– Bruker man deler av inntektene som staten får fra arveavgift til å kutte skatt på arbeid, vil jeg tro at man kan sitte igjen med netto positive effekter både på verdiskaping og omfordeling, legger han til.

– Vi har allerede veldig høy skatt på arbeidsinntekt. Arveavgift vil sikkert skape noen uheldige vridninger i folks atferd, men sammenlignet med skatt på arbeidsinntekt, er det trolig at disse negative effektene er små, sier økonomiprofessoren.

Økte forskjeller: Vi har fått en ulikhetskrise etter åtte år med Erna, mener SV. Slik svarer regjeringen

– Arv ikke viktigst

Professor Kjell Gunnar Salvanes ved Norges Handelshøyskole (NHH) tror det er særlig mulig å redusere den store ulikheten mellom de aller rikeste – det vil si de én prosent rikeste eller de 0,1 prosent rikeste – og resten av befolkningen.

– Arv ser imidlertid ikke ut til å utgjøre den viktigste faktoren som har gjort de rikeste enda rikere. Det er kapitalinntekten, sier Salvanes til FriFagbevegelse.

Saken fortsetter under bildet.

Professor Kjell G. Salvanes, NHH

NHH

– Jeg tror at en bedre utforming av kapitalskatten, samt å tette skattehullene, er en bedre måte å redusere ulikheten på, sier Salvanes, som gjennom en årrekke har vært en av Norges fremste samfunnsøkonomer.

Ti på topp: Dette er de viktigste sakene for LO-medlemmene

Morgendagens rike

Marianne Nordli Hansen, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, mener arveavgift er et sentralt virkemiddel for å redusere ulikhetene som vedvarer over generasjoner.

– Barn av dagens rike blir morgendagens rike, sier Nordli Hansen til FriFagbevegelse.

Marianne Nordli Hansen er professor ved Universitetet i Oslo.

UiO

– Sammenhengen mellom klassebakgrunn og hva man har i formue har økt over tid. Forskjellene øker med stadig større formuer på få hender, og dersom ikke arv blir avgiftsbelagt, vil dette mønsteret bare forsterke seg, påpeker hun.

Hun minner om at tre av de rikeste i verden under 30 år er fra Norge, ifølge det amerikanske finanstidsskriftet Forbes. Det er Alexandra og Katharina Andresen i det familieeide investeringsselskapet Ferd og laksearvingen Gustav Magnar Witzøe.

– I Norge skal formuer som barna får av en eller annen grunn ikke beskattes. Når store formuer overføres over generasjoner, overføres også makt over generasjoner, påpeker Nordli Hansen.